Bergen!

Endelig er jeg tilbake i Bergen og hjemme i Marikoven. Godt å ha fjell og sjø rundt meg igjen. Her er det snø, tro det eller ei, i ekstreme mengder; det vil si mangfoldige centimetre. På fredag landet jeg med flyet klokken åtte om morgenen. Jeg dro rett hjem, sov litt, og tok et langt varmt bad før jeg og Kjerstin dro på laiv. Den var på Hordamuseet, og vi brukte en svær låve til å spille i. Det var veldig koselig, og kjekt å se gamle kjente igjen, selv om jeg holdt på å fryse til is. Man skulle tro at lengre opphold i Trondheim lærte meg å tåle kulde bedre, men det har visst bare gått motsatte veien, virker det som.

Laiven var kort og enkel, og til for at alle skulle kose seg. Vi spiste masse god mat, danset, flørtet og snakket om hvem som skulle gifte seg med hvem, og hvor kuene ble av, slik bøndene på 1500-tallet helt sikkert snakket om. Det var deilig å plotte minimalt og bare slappe av.

I går gikk mye av dagen med til å rulle aviskartonger (noe vi gjør her i huset; nemlig å rulle aviser inn i melkekartonger og brenne det i ovnen, hurra for økonomisk utnytting av ressurser), støvsuge, vaske og pusse sølvtøy. Det var første gang jeg rullet kubber, for vanligvis er det bare mamma som gjør det. Hun overlater det sjeldent til noen andre å prøve å klare det like bra som henne selv, men denne gangen fikk jeg lov, og jeg tror det gikk ganske bra.
Etterpå klippet jeg håret før jeg gjorde meg klar og fro til Tom-Christers årlige julemiddag. Det hadde snødd noe helt vanvittig, og det var kjempeskummelt å kjøre, men om man aldri kjørte mer enn 40 km/t gikk det som regel fint. Plukket opp Cathrine og Iselin på veien, og herregud så deilig å se dem igjen! Da vi kom fram til Ask, var de aller fleste samlet, og enda flere gjensyn stod for tur. Det er rart hvordan den vennegjengen etter hvert har begynt å bli eldre og modne; da jeg så meg rundt, var jeg og Iselin nesten de eneste igjen som var single, mens alle andre satt rundt i par. Mange av de dro hjem før ett, mens alle før hadde festet  til langt ut på morgenen. Folk forandrer seg visst.
Da jeg så fellesbordet som var fullt av masse god whisky og cognac, begynte jeg seriøst å angre på min edruelighet, men det var samtidig godt å komme seg hjem og sove i egen seng. Middagen var fantastisk.

I dag skal jeg og Kjerstin bake krumkaker og peppernøtter før vi drar på julekonsert i Strusshamn kirke. Den er alltid fin, og det blir ikke jul uten :)

Advertisements

Snart hjemme!

I dag er min nest siste dag i Trondheim før jeg drar hjem til jul. Jeg gleder meg helt vanvittig til å komme hjem. Men ikke på en sånn måte at jeg ikke har lyst til å være i Trondheim, altså. Disse siste dagene har vært helt fantastisk; alt jeg har gjort har vært å slappe av, lese, spise sushi, trene, handle litt, se på sex og singelliv og henge med flotte folk. Dette kunne jeg ha blitt vant til. Og jeg har inngått et løfte med meg selv om å huske på å fortsette å gjøre koselige ting til nyttår også.

Over til noe annet: Jeg skal på laiv igjen. Og jeg gleder meg.
Jeg har ikke laivet på over et år, så det begynner å bli lenge siden. Er en enkveldslaiv. Det er på fredag, dagen jeg kommer tilbake til Bergen. Jeg booket om flyet mitt fra kvelden til morgenen for å rekke det. Det bør bli bra.
Skal bli flott å se alle de gamle kjente igjen, kose meg og late som om jeg er en helt annen i noen timer. Leve meg inn i andres følelser. Det jeg hovedsaklig skal gjøre, er å være tøsete, spille musikk og lage god stemning. Helt perfekt, altså.

Midtvintersblot heter den. Skal være på Hordamuseet utenfor Bergen, hvilket betyr at det blir ordentlig stemningsfullt og realistisk. Gledeseg!
Gir sammendrag av den på lørdag =)

Ellers:
Snart skal jeg se søsken, foreldre, Cathrine og Iselin igjen! Og spise pinnekjøtt! Livet er fantastisk.

Gutter og jenter

Det virker som om det fins et par naturlover når det kommer til tiltrekning mellom gutter og jenter, og hvilke typer man faller for. Det er ofte jeg har lurt på dette, og til og med enda mer i det siste; nemlig:

Hvorfor faller alle de snille guttene for slemme, slitsomme, trengende, teite jenter?

Hva er det som gjør at en så åpenbar mismatch fungerer og hva er det som tiltrekker guttene? Hvorfor kan de ikke heller falle for de snille jentene? Og hvorfor faller de snille jentene for manipulerende, kontrollerende gutter?

Dette er noe jeg har spurt meg selv om mange ganger.
Jeg har en del kompiser som har vært umulige å treffe etter at de har fått kjærester. Kjærestene nekter dem å være ute blant folk, eller tvinger dem til å gjøre kjedelige ting sammen med dem. Det er noe jeg bare ikke skjønner.

Hvis jeg hadde vært i et forhold – ikke at jeg har så mye erfaring å skryte av på det området – men altså hvis, så ser jeg for meg at det å kunne beholde sitt gamle liv og kunne være selvstendig er et kriterium for å kunne fungere sammen. Man må jo respektere at kjæresten hadde et liv før han traff deg.
Men åpenbart er det mange gutter som trives med å ha kjærester som dikterer livene deres. Hva er det som ligger under her? Hadde alle disse dominerende mødre som alltid fortalte dem hva de skulle gjøre? Syns de livet er for vanskelig å finne ut av, slik at det å ha noen som alltid planlegger og bestemmer for de er avslappende? Tenner de på å bli herset med?

Jeg skjønner det virkelig ikke. Teorien min så langt, er at alt dette har noe med foreldre og barndom å gjøre. Det er en freudiansk tankegang, og jeg hater å innrømme det, for jeg kan ikke avsky Freud på veldig mange punkt, men det virker som om det er det eneste som gir mening. I barndommen ble jo hele fundamentet for det videre livet lagt. Så gutter som hadde tryggheten i en mor som bestemte alt for de, vil vel da gjerne trekke mot de jentene som overtar morens rolle. Og de jentene som hadde dominerende, strenge, slappe eller voldelige fedre vil oppsøke de guttene som er dårligst for de.

Og jeg? Jeg som hadde en streng mor og en snill pappa, og som tidlig bestemte meg for å stå på egne bein, finner ut at jeg ikke passer i noen av kategoriene. Jeg vil vel alltid tiltrekkes av de som selv liker å stå på egne bein, som liker de som er snille, og som er snill selv. Skjønt jeg begynner å tvile på om disse eksisterer.

A Christmas Carol

Today, I saw the now movie “A Christmas Carol” at the cinema. It’s Disney’s adaptation of the old story by Charles Dickens (you would’ve seen it done by muppets earlier). I went 3D, and this being the first 3D-film I’ve ever seen in theater, I was even more impressed.

The story in itself is of course very good, and it makes one think about how brief life is, how many people who struggles, and what life (and Christmas) is really all about. The trick about this movie is that they’ve used real actors to play animated characters, a new technology that first became popular after making Gollum in The Lord of the Rings. Jim Carrey plays the main character og Scrooge, and his mastery of facial features combined with a thrillingly good and life-like animation is a killer (me not being that much of a Jim carrey-fan says something about how impressed I was). It was like one and a half hour of beautiful art. In addition, the original use of  “filming” and angling of the camera makes it so much more enjoyable, especially the sequenses where you fly above the city and zoom in and out, giving insights to different situations and gaining an oversight at the same time.

I actually thought the movie was quite scary, and I’m not sure I would’ve had the guts to see it as a twelve-year-old, but it was beautiful and fun and thrilling nonetheless, and I hope you go and see it, preferrably in 3D!

The perfect day

Yesterday was a Sunday. And I had the best Sunday for as long as I can remember. The day was full of wonderful things to do and beautiful people.

I woke up at about twelwe, after a worknight. Spent an hour in bed watching the rest of a movie, before getting up and getting dressed in my best Sunday clothes. At two, I went a walk to the city to meet Arnhild and Kristina. This is what the city centre looks like at Christmas, with the Christmas market :)

We were supposed to eat sushi at this place Kyoto, but it was closed on Sundays, and Sushi bar didn’t open until three, so we stopped by Dromedar on the way to have some coffee.

After a mocca mint coffee and a mango smoothie, we went to Sushi bar, the best sushi place in Trondheim. We ordered a plate of lots of different stuff; sushi, sashimi, rolls and deep-fries. I had a spiced caipirissma, the girls had beers. The food was amazing!

After eating, we went to one of the Sunday-open shops, and I bought some new, long cardigans. Then we went to Brukbar, played a game of Backgammon, drank coffee and read.

I had a pizza-date with some of the barchief-girls from Samfundet, and we met at Helene’s. After fantastic sushi I still had some room for home-made pizza :) and it was great seeing the girls again; everyone have been unavailable the whole period of exams.

After four hours of eating and chatting, the time was about ten thirty, and I, with plans of drinking, went back to Brukbar. Had a beer there with Tete, Annette, Kristina and several others, before we went to Circus. I hadn’t been there for ages, and it was fun to see that it was almost crowded even on a Sunday!

At half past two, I walked happily home in the rain with Hansa and drinks in my belly, and went to bed alone.

A day close to perfection.

Juleferie!

Slow Club – Christmas TV

Vel, kanskje jeg faktisk ikke hadde oversett noe? Kanskje eksamenen i dag gikk helt greit. Men venter med å glede meg før jeg får resultatene, for erfaring tilsier at når jeg føler at noe går bra, går det som regel skikkelig dårlig.

Nå er det i hvert fall juleferie, og en ekstremt etterlengtet sådan! Etter at jeg var ferdig med eksamen, gikk jeg og trente for første gang på halvannen uke. For en som trener fire-fem ganger i uken, er det en lang pause. Men så har jeg jo vært syk, og de gangene jeg har prøvd å komme tilbake, har jeg bare blitt verre, så jeg har måttet ta det med ro og vært tålmodig en stund. Men nå er det slutt. Var ganske deprimerende å merke hvor svak jeg hadde blitt på så kort stund, så nå skal jeg passe på å trene hver dag fram til jeg reiser hjem om en uke. (Hvordan jeg skal klare å trene hjemme, når det er jul og kaldt og vinter ute, vet jeg ikke helt. Er ikke så kreativ på den fronten, men vi får se hva som skjer. ) Var ikke lenge, tok en liten joggetur og trente styrke på beina i en halv time, men bare det var nok til at jeg ble helt skjelven etterpå. Uansett, deilig var det!

Den kommende uken skal også bli ganske deilig. Nå når jeg ikke har noenting jeg må gjøre, kan jeg bruke dagene på å trene, slappe av, jobbe litt, lese bøker jeg har lyst til å lese fordi jeg ikke må, gå ut og kose meg, og henge ut med masse koselige folk! På onsdag skal det være juleavslutning med alle som jobber på Brukbar, og på torsdag skal jentene ha juleverksted hjemme hos Arnhild. Det skal bli helt fantastisk. Ellers må jeg prøve å få sagt god jul til alle jeg kjenner før de drar hjem for ferien.

I kveld og i morgen skal kveldene tilbringes på jobb bak baren på Supa. Kanskje like greit, så slipper jeg å bruke penger på å gå ut, og det bør bli ganske travelt hvis hele byen skal ut på eksamensfest.

Apropos jobb: forrige helg ble jeg sjekket opp av en fyr mens jeg stod i baren. Han var faktisk veldig kjekk, og sjarmerende, skjønt smålig beruset. Da han spurte om det var noen som helst måte han kunne fått meg med ut på et stevnemøte på, foreslo jeg at han kunne komme tilbake dagen etter, mens jeg var på jobb og han var edru. Han sverget at han skulle gjøre det, og satte på alarm på mobilen.

Han kom så klart aldri. Ikke at jeg hadde forventet det; greit nok at man kan være søt, men sjekking på fylla kan man aldri ta seriøst. Men det er ikke poenget – poenget er: Om han faktisk hadde kommet, så tror jeg jeg hadde sagt ja. Ikke fordi han gjorde meg mo i knærne, men rett og slett fordi mine forventninger til noen som helst mann nå har kommet til et så deprimerende lavpunkt at den enkle tingen å komme dagen etter og be meg ut ansikt til ansikt i edru tilstand hadde vært nok til å imponere meg.

Er det trist?

Kvalitativ forskningsmetode

Min siste eksamen er i morgen. Faget er kvalitativ metode.

Det å forske kvalitativt er en forholdsvis ny tradisjon innen forskning, og kan gi nye og spennende innblikk i virkelighetens prosesser som kvantitativ forskning hittill ikke har kunnet gi. Jeg liker hele den holistiske ideen bar kvalitativ metode, og anerkjennelsen av at det å kunne si noe om en objektiv virkelighet ikke går an fordi alle er påvirket av sitt eget synspunkt. Jeg liker det.

Men hvorfor universitetet på død og liv skal vie så utrolig mye oppmerksomhet til fagområdet fordi det er politisk korrekt å satse like mye på kvalitativt som kvantitativt, når det tross alt ikke er så vanvittig mye å lære om det, gjør meg litt irritert. Greit nok at kvalitativ er viktig, men bortsett fra Grounded theory, narrativ analyse, diskursanalyse og en innføring i fenomenologi og kritisk psykologi, hvor mye mer er det egentlig? Jeg prøve å forstå hva det vanskelige er med dette faget, hva det er jeg har oversett, hva jeg kommer til å bli overrassket over at de spør om på eksamenen i morgen, men akkurat nå ser jeg det faktisk ikke. Jeg mener, hvor mye kan man faktisk si om det å intervjue?

Jeg aner ikke hvordan det kommer til å gå i morgen. Sannsynligvis kommer jeg til å kunne skrive en del svada uansett hva jeg blir spurt om selv om det ikke nødvendigvis blir så bra, men akkurat nå er jeg så lei av eksamener at jeg ikke gidder å stresse det grann med hva jeg kan og ikke kan. Nå vil jeg bare bli ferdig. Og slappe av med å lese bøker jeg selv velger.

Og siden det er kvelden før siste eksamen, benytter jeg anledningen til å gå på Brukbar og ta en lønningspils!