Verdens være eller ikke være

Med klimakonferansen sparket i gang er det spennende dager for alle oss som bryr oss om hvordan framtiden skal se ut for menneskeheten. Dette er tidspunktet hele verden har ventet på der alle land kommer sammen for å inngå en bindende avtale, og det er knyttet store forventninger til forhandlingene. Miljøorganisasjonene har samlet troppene for å vise hvor viktig det er for verden at klimaendringene snus. Hele verden, kan det virke som, ser nå til København.

Likevel, selv om alle sier at en streng klimaavtale er viktig, virker det som om det skal mer enn et mirakel til for at alle landene som er med på forhandlingene skal bli enige om tiltak. I nyhetene i dag fortalte de om opptøyer etter at et utkast til avtalen var lekket ut. I utkastet var det lagt opp til at u-landene skulle få de sterkeste restriksjonene, samtidig som i-landene skulle gi mindre støtte til u-landene enn tidligere forespeilet. Selvfølgelig reagerer de.

Fram til nå har i-landene vært skyld i omtrent alt av utslipp av klimagasser i atmosfæren. På bekostning av u-landene har i-landene klart å industrialisere seg og skape en høy levestandard for befolkningen sin. Uten noe som helst omtanke for eller tanke på konsekvensene på miljøet har vi forurenset uten grenser. Land som U.S.A. har hatt grupper som the global climate coalition som aktivt har motarbeidet forpliktende klimaavtaler. De rike landene har fremdeles til gode å etterleve kravene etter Kyoto-avtalen. De har også flyttet sin forurensende og klimafiendtlige industriproduksjon til u-landnee når restriksjonene har blitt for strenge i sitt eget land; sånn at u-landene får de negative konsekvensene.

Og nå når vi endelig har begynt å forstå at handlingene våre har negativ effekt på klimaet, krever vi at u-landene skal være de som kutter ned? Når skal i-landene ha anstendighet nok til å innrømme at det er vår egen feil at vi har kommet i dette uføret? Og med hvilken rett kan i-landene frata u-landene de samme mulighetene de selv har hatt til å industrialisere seg og bekjempe fattigdommen? Hvordan tenker i-landene at u-landene noensinne skal ha ressurser til å innføre klimatiltak når de fremdeles ikke kan brødfø sin egen befolkning og i-landene ikke gir nok ressurser til at de kan få utvikle seg?

Nei, ærlig talt. Dette er kun nok et eksempel på at de som har makten, misbruker den til å reprodusere de store forskjellene som allerede er der. Og at de rike tenker mer på egen vinning enn på det faktum at verden, og alle som bor på den, går ad undas om ikke noe gjøres. At folk ikke klarer å se lenger enn sin egen nese, og se at klimaendringene vil føre til fatale konsekvenser i framtiden om ikke noe gjøres NÅ, beviser bare det faktum at folk er i stand til å lure seg selv til å tro akkurat det de vil selv om sannheten står det og stirrer de i trynet.

Jeg mister troen. Verden må skjerpe seg.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s