Pang!


Så har det altså skjedd. Jeg er blitt pang – pangsjonist – på Samfundet, og er blitt puttet i de eldres rekker. Jeg, som alltid har vært yngre enn de fleste, skal nå være gammel og vis. Det er rart å prøve å forstå, det at dette stedet som jeg har tilbragt mer eller mindre hver dag og utallige timer på, nå ikke lenger er min arbeidsplass. Stedet jeg har levd og virket, jobbet og slappet av, spist, drukket, ledd, droppet innom, opplevd og flørtet i snart tre år, har pensjonert meg. Jeg er blitt pang, og må derfor la andre overta der jeg sluttet. På en måte er det greit og veldig fint; jeg var klar for det, og andre sto klar til å begynne på nye arbeidsoppgaver med ny giv. Det var på tide å la andre få oppleve alle de gode tingene som jeg har opplevd. På samme tid står jeg igjen uten helt å vite hvor jeg skal gjøre av meg. Hva gjør man når man blir pang? Skal jeg drikke mer i steden? Skal jeg jobbe mer på Brukbar? Skal jeg bli flink student, eller endelig “få meg et liv”, sånn som andre folk der ute i det normale samfunnet gjør?

Det er rart å tenke på at jeg ikke lenger får lov til å delta på de møtene jeg pleide å være på hver bidige mandag. Jeg får ikke jobbet hver helg, sett gjengisene mine hver uke og kost meg med de på jobb. Jeg kommer ikke til å bli kjent blant de nye gjengisene, annet enn etter en tilfeldig kveld på hyblene. Og alle kommer til å klare seg helt fint uten at jeg er der. Det stedet som fram til nå har vært mitt liv i Trondheim, fortsetter som før uten meg.

Det jeg liker med FK er at pangene får lov til å bidra; de blir husket og verdsatt, og får gjøre en innsats etter at de har blitt pang. I SG er det ikke like naturlig, for det er faste arbeidsoppgaver, og ikke så mye rom for eget initiativ. Det å skulle trenge seg på der hadde ikke vært helt riktig. Samtidig er jeg ferdig i SG, jeg hadde ikke fortsatt i det uendelige, men det er folkene, det er huset jeg kommer til å savne. Det er vennene som jeg alltid har møtt der, og det er veggene og rommene og historiene som gjør at det er hjemme.

Så hva skal man gjøre?
Jeg kommer til å henge på FK, sannsynligvis, som en som har vært der lenge, uten helt å ha vært med i FK, men som kjenner de fleste og trives med det.
Jeg skal prøve å gå inn for å ta imot de nye i SG, bli kjent med de og få de til å trives. Kanskje blir jeg en av de som jeg så opp til da jeg begynte, og som alltid visste alt og passet på alle.
Jeg vil prøve å få mer tid til de gode vennene jeg har, både på Samfundet og utenfor, gjøre det mer ekte, og ikke bare i jobbsammenheng. Ta vare på de gode kveldene og øyeblikkene som er verdt å huske.
Kanskje klarer jeg til og med å finne tid til å ta de seksti studiepoengene jeg prøver å ta dette semesteret.
Og kanskje – bare kanskje – søker jeg noe nytt, finner nye jaktmarker, et nytt verv som jeg kan bruke tiden min på fram til jeg drar fra byen og blir borte for godt.

Advertisements

6 thoughts on “Pang!

  1. astrid says:

    Sukk, ja, pangtilværelsen nærmer seg med stormskritt for meg også… Men jeg er like heldig som FK og får lov å bidra som aktiv pang så lenge jeg gidder :)

    Men det er mye annet spennende å ta seg til på Huset da, Mari, ikke glem det! Bra folk som deg finner alltid noe å gjøre!

    (ikke forsvinn. jeg liker å ha deg rundt.)

    • Mari says:

      Jeg liker også å være rundt :)
      Forsvinner nok ikke med det første, jeg er altfor glad i huset til å være vekke fra det så lenge jeg bor her!

  2. Ragne says:

    Ta det med ro, jeg har jo bare såvidt begynt å se på deg som ferdig med barneskolen, så veldig gammel er du ikke! ;)

  3. Karen says:

    Hadde en liten hva-skal-jeg-gjore-med-all-fritiden-min krise selv da jeg ble pang, for litt over et aar siden. Skal jeg laere meg salsa? Begynne aa klatre? Kanskje bruke studenthytte tilbudet mer aktivt?
    Det tar litt tid, det aa venne seg til aa ikke vaere paa samfundet mesteparten av tiden, og det aa ikke vaere nodvendig og kunne bidra i gamle gjengen som for.. Men etterhvert vil du merke hvor herlig det er paa en maate (om du ikke har merket det allerede); all denne tiden til din disposisjon, der du har tid til aa mote enda flere nye mennesker, om det er paa hyblene, paa edgar eller via ikke-samfundet mennesker. Og naar du har bidratt saa mye i gjengen som du har gjort, kan du glede deg til dette;

    alle de aktive er blir utrolig glade naar vi pangene kommer innom, det varmer hjertet aa se at de ikke har glemt oss ;)

    Vi sees i mai Mari (jeg kommer paa besok til 17.mai), for aa sorge for at folk ikke glemmer meg ;)

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s