Treverk

I dag stod jeg i mange timer og maskerte og oljet treverket til trappen i Nordfjord. Den kom i går i mange biter, og var nypusset og flott. Stor og massiv er den, med femten trinn, i lyst heltre, og mens jeg oljet de store, flate trinnene, ble teksturen og fargene i treet gradvis mørkere og mer synlig.
Mens jeg stod der og jobbet, vandret tankene. Det er lett å bli tankefull når man bygger hus. Når man setter på plass alle bitene og bygger noe som skal vare i mange år, da begynner man å tenke på tiden og minner som skal skapes.

Jeg tenkte på hvordan trappen kommer til å se ut når den er ferdig. Hvordan huset blir til slutt. Hvordan man kan gå opp fra kjelleren og ende midt i stuen, i hjertet av huset. Hvordan man kan runde svingen og komme opp til dekket bord og en familie som venter. Og jeg tenkte:
Hva kommer trappen til å oppleve? Hvor lenge vil den stå der? Hvor lenge forblir den ny og skinnende? Hvor mange år til den er nedslitt og sjelfull? Kommer tantebarna mine til å klatre opp disse trinnene? Kommer jeg selv til å få barn som triller nedover trappen? Kommer denne trappen en gang til å avsløre stegene til min kjære eller gammel venn som kommer på besøk og lister seg på tå? Kommer jeg til å sette meg sliten og fortvilet ned på den en gang? Vil den en gang bli en stor utfordring? Vil den alltid være en gammel venn? Hvor mange kalorier vil bli brent i denne trappen opp gjennom årene?

Vil trappen enda stå der etter at jeg ikke lever lenger?

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s