Skal oljen stadig være redningen?

“Noe er nødt til å skje for at vi skal beholde ungdommene i landsdelen” var utsagnet til en av ordførerne fra Lofoten og vesterålen-området som stod på trykk i Adressa i dag. Flere av dem krever nå en konsekvensutredning i forhold til oljeboring i disse områdene, med håp om at en utbygging av oljevirksomhet der skal skape arbeidsplasser og redde områdene fra fraflytting og “begubbing”.

Som politikere fra Nord-Norge har jeg stor forståelse for at de leter etter måter å skape arbeidsplasser. Min første reaksjon på denne meningsytringen var imidlertid at hvis ingenting annet har klart å holde ungdommen i utkantstrøkene, så vil i hvert fall ikke oljebring være nok til å snu problemet. Det er svært urealistisk å tro at dette vil skape en stor forandring i det Nord-Norske samfunnet annet enn for en liten sektor. Det er også på tide å ta innover seg at troen på at oljen stadig skal løse alle våre problemer begynner å gå ut på dato.

Vi må snart forberede oss på en virkelighet hvor vi ikke kan belage oss på at oljen skal spille en stor rolle for den norske velferden. Den er en ufornybar ressurs, og vi merker en stor nedgang i utvinningen allerede. Det å stadig håpe å kunne utnytte nye områder er ikke en langsiktig løsning. Spesielt ikke når områdene både er svært sårbare og uten særlig store forekomster. Har vi ikke lært noe av katastofeutslippene i Mexicogulfen?

Vi må heller begynne å tenke på andre løsninger. Disse løsningene vil ikke ble drevet fram dersom vi ikke setter våre ressurser inn på å finne dem. Ressursene vil ikke bli ledet i riktig retning om vi bare skal fokusere på å stadig finne nye områder som vi kan skrape den siste oljen opp fra. Og når vi da til slutt møter en virkelighet uten olje – hvordan skal vi da takle den når vi ikke har klart å forberede oss?

Er det virkelig slik at det ikke fins noe å lokke folk til å bli værende på hjemstedet med om ikke man har olje? Hva gjør da andre plasser som må klare seg uten denne ressursen? Kanskje er det på tide å tenke konstruktivt og finne andre løsninger og satsingsområder som gjør det spennende å være ung og bosette seg i grisgrendte strøk? Kanskje man skal tørre å satse, ta steget videre og være enda mer nyskapende og framtidsrettet enn det man har vært hittil? For uansett om oljen kommer til å vare i ti eller femti år til, vil den likevel ta slutt før eller siden, og da vil ikke fraflyttingen ha blitt unngått – bare utsatt. Ogdet er det ikke verdt å risikere uvurderlig natur for.

Konsekvensutredning burde ikke være nødvendig, for det å åpne disse områdene for oljeboring burde ikke være et alternativ. Ved å gjøre det, gjør vi oss selv en bjørnetjeneste ved å la oss bli enda mer avhengig av olje.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s