Mer biogassproduksjon i det norske landbruket!

Det er liten tvil om at Norge sine energi- og utslippmål er på kollisjonskurs med hva som faktisk skjer av tiltak i Norge. Generelt sett er det en positiv politisk diskurs omkring større stasning på fornybar energi. Samtidig ser vi at vi er inne i en tid hvor stadig mer ressurser går med til leiting etter olje, noe som resulterer i nye, store oljefunn.

Statoil jubler over oppdagelsene, og påpeker at dette vil sikre mange arbeidsplasser i årene framover. Men hva med klimaet?

Siden 2003 er norske oljeutslipp doblet. Samtidig vet vi at for å prøve å overholde 2-gradersmålet, og forhåpentligvis stagge de verste klimaforandringene, er 3/4 av våre kjente globale fossile energikilder nødt til å bli liggende i bakken. Hvordan kan da Statoil og olje-og energidepartementet forsvare økt oljeutvinning? Hvorfor forsvare arbeidsplasser som bidrar til å ødelegge jorden istedenfor å opprette nye og miljøvennlige arbeidsplasser?

I forsøk på å finne alternativer til fossile energikilder, har det de siste årene blitt fokusert på biodrivstoff som et miljøvennlig alternativ. Norge har et omsetningspåbud på 3,5% biodrivstoff. Det som imidlertid er vanskelig med biodrivstoff, både i Norge og andre deler av verden, er å finne måter å sikre at det er etisk produsert.

Per i dag opplever mange mennesker å miste tilgang på mat og dyrkbar jord fordi jorda blir brukt til å produsere biomasse til biodrivstoffproduksjon. Mange ender altså opp med å miste tilgang til jord og bli sultnere. Dyrking av biomasse til drivstoffproduksjon innebefatter som regel også bruk av GMO’er og store mengder sprøytemidler. Dette fører til en forringelse av det biologiske mangfoldet. Mange viktige genetiske egenskaper går tapt. I tillegg blir folk syke av sprøytemidler, og mange dør også hvert eneste år som følge av forgiftning.

For ikke å snakke om at utslippene man sparer ved å bruke importert biodrivstoff kanskje ikke er så store når man tenker på utslippene som går med til å frakte dette biodrivstoffet fra latin-Amerika eller Afrika. Kanskje vinningen går opp i spinningen?

Men hvorfor, kan man da spørre, gjør ikke Norge mer for å utnytte de ressursene vi allerede har i Norge?

I Norge har vi fremdeles mange bønder som driver med dyrehold. Av kumøkken og eksrementene som kommer fra dyra, kan man lage helt ren, anvendelig og kjempemiljøvennlig biogass!

Norge har et uttalt mål om å satse mer på biogassproduksjon. Likevel henger vi etter land som f.eks Sverige på dette området, noe du kan lese mer om f.eks her. 

Det er riktig at vi har begynt å resirkulere matavfall i større grad for å produsere biogass; for eksempel er snart hele Oslo med på resirkuleringsordningen nå. Men hvor er biogassanleggene som bønder kan benytte seg av for å gjøre kumøkka si om til miljøvennlig energi?

Biogass er vanvittig anvendelig. Man kan bruke det til oppvarming, nedkjøling, matlaging og elproduksjon. Og dersom man renser og komprimerer den, kan den brukes til drivstoff for både skip, biler, busser og andre kjøretøy. Og det bidrar ikke til klimagassutslipp!

Tenk deg dette: Bønder rundt om i Norge samler sammen gjødselen de får fra dyra sine. De samler det på lasteplanet og kjører det til det kommunale biogassanlegget. Etter produksjonen får de restene av gjødsla igjen. Denne er faktisk mer raffinert enn før den kom til anlegget. Næringsstoffene er frigjort og er mer tilgjengelig for plantene. Lukten er mindre, og ugressfrøene er blitt ødelagt i prosessen. Man har altså både biogass og bedre gjødsel tilbake. Vinn vinn!

Herfra kan bonden ta med seg gjødselen hjem igjen, og bruke den på åkrene med god samvittighet. I tillegg kan han velge å ta med biogass til gårdsbruket sitt, eller gi det videre mot at han får kompensasjon gjennom en bio/miljøordning som skal oppmuntre til miljøvennlige handlinger og fornybar energiproduksjon. Hvis du tenker deg at alt av matavfall og avfall fra fiskerinæringen også kan gå med i slik produksjon, sitter vi i Norge på ressurser til å skape masse miljøvennlig, kortreist og etisk energi! Er det ikke fantastisk? Da kunne vi i tillegg ha sluttet å importere etisk betenkelig biodrivstoff, og heller latt fattige land få lov til å produsere dette for seg selv istedenfor oss.

Hvorfor henger de norske politikerne etter? Norge er vanvittig rikt, og har mulighet til å gjennomføre dette. Det det mangler på er politisk vilje.

Oljeindustrien har utrolig mye makt, og styrer mye av energidiskursen. Hvorfor tror du ingenting skjer? Sannsynligvis fordi det ikke er i oljepampenes interesse at folk skal slutte å bruke olje. Så lenge folk tjener grassalt med penger på å selge olje, hvorfor skal man da gå over til å produsere noe som er like bra, men som også sparer miljøet?

Profitt. Det er det det handler om. Så lenge noen kan tjene store raske penger, betyr det ingenting at miljøet blir ødelagt, at folk mister livsgrunnlaget sitt, og at Norge bidrar til vanvittige utslipp. Det er på tide å våkne opp. Vi har andre alternativer. Det vi mangler er politikere med mot til å satse, og mot til å stå opp mot de som tjener mest her i landet, på folket sine vegne.

 

 

Hva vil du ha?

Mer forurensning?

 

 

 

 

 

 

 

Eller biogasstraktor?

Travle dager

Høsten har kommet til Oslo, med fargesprakende blader og litt mer hustrige dager. På denne tiden har man mest lyst til å gjemme seg under et teppe med en varmeflaske, og bli værende der til våren kommer.

Jeg har imidlertid mer å gjøre enn noen gang, noe som er kjempespennende og litt slitsomt. Jeg burde lære å kjenne mine egne begrensninger. Men det kommer nok til å skje før eller senere.

Mye skjer! Jeg har plutselig blitt veldig aktiv i Spire, utviklingsfondets ungdom. Her har jeg blitt koordinator for matutvalget, som jobber med matsikkerhet på global skala: at alle skal ha retten til mat, og kunne dyrke sin egen mat på den måten de selv vil. Dette er utrolig spennende arbeid, og jeg håper å kunne bruke høsten på å bygge opp et sterkt og levende utvalg som får mye gjort. I tillegg prøver jeg å henge litt med i klimautvalget, hvor det også skjer mye artig, spesielt med tanke på arbeidet fram mot klimaforhandlingene i Rio til neste år. Klima og global matprodkusjon henger sammen og påvirker hverandre, så her gjelder det å se på det store bildet. Mye skjer ellers i Spire også, med tanke på organisasjonsoppbygging og planlegging av en verveinnsats ut året. Om vi klarer å få 300 betalende medlemmer under 26 år i løpet av året, kan vi kvalifisere oss til å få ekstra tilskudd fra LNU på et sekssifret beløp. Dette er penger som trengs i arbeidet for å skape en bedre og mer rettferdig verden. Medlemsskap koster kun 50 kroner og det får til og med den fattigste student til å betale. Føl deg gjerne kallet :)

På skolen prøver jeg så godt jeg kan, og samfunnsgeografi var definitivt et riktig valg. Her får jeg lært mye om interessefeltene mine; utvikling, politikk, klima, geografi og samfunn. Jeg innser nå at det var litt optimistisk å prøve å skulle lære meg fransk i tillegg til allerede fulle studier, men har ikke tenkt å gi opp av den grunn.

Denne uken var jeg også lærer for første gang. Jeg fikk lov til å undervise samfunnsfag og sosiologi for noen veldig flinke og engasjerte videregåendeelever ved en av Oslos beste skoler. Det var kjempeskummelt, og veldig lærerikt. Jeg håper jeg får mer arbeid her, for nå trenger jeg virkelig litt inntekt!

Ellers nyter jeg livet. Jeg nyter å kunne være i denne byen sammen med mine gamle, gode venner, og store deler av familien min. Og jeg gleder meg til hver gang jeg får mulighet til å besøke eller få besøk av min flotte kjæreste. Og når dagene blir litt for overveldende, er det bare å legge seg ned og nyte litt musikk:

Ólafur Arnalds – Ljósið