Klimadebatten tilbake til folket!

Noe fryktelig merkelig foregår. Noe riv ruskende merkelig.

Nemlig: Desto sterkere behovet blir for å ta klimaproblemene på alvor, desto mindre blir tilsynelatende det folkelige klimaengasjementet.

Som klimaforskjemper syns jeg dette er veldig veldig rart. Man skulle jo tro at folk flest er rasjonelle, oppegående mennesker. Man skulle tro at etter hvert som flere og flere forskere roper “jorden går under om vi ikke gjør noe!”, så burde også folk etter hvert skjønne at her må noe gjøres. Man skulle virkelig tro at folk flest tenker litt lenger enn sin egen nese, og dermed for eksempel tenker at dersom våre barn og barnebarn skal ha en fin verden å leve i, så er vi som menneskehet nødt til å gjøre endringer i måten vi lever på.

Men nei. For de av oss som ikke er ekstremt entusiastisk og følger utviklingen med falkeblikk, så virker det som om klimadebatten er tilnærmet ikke-eksisterende. Den har rett og slett bare blitt borte.

Altså. Jeg for min del kan ikke fatte og begripe at ikke avisene og TV-kanalene hver eneste dag kjører på med overskrifter og fete typer om hva som faktisk foregår der ute i verden. Jeg mener, klimaendringene er jo nå er faktum. Vi vet jo at millioner, ja, milliarder av mennesker allerede ligger, eller snart kommer til å ligge jævlig dårlig an. Øysamfunn og lavtliggende bosetninger kommer til å oversvømmes. Vi kommer til å oppleve ekstremvær. Store landområder kommer til å bli varmere, og oppleve mer tørke. Det kommer til å bli mer matmangel, og folk kommer til å flykte. Og hvor skal de gjøre av seg når områdene de bor på nå kommer til å bli ubeboelig? Sannsynligvis kommer flere og flere til å flykte til våre kanter av verden. Snakk om skandaleverdi! For ikke å snakke om at mengder av planter og dyr allerede merker konsekvensene av våre handlinger. Her er det jo mye for media å ta tak i, skulle en tro.

Bare her i Norge bør vi jo skjønne at varselslysene blinker. Hadde ikke vi vært så heldige at vi er industrialisert og rike, hadde vi hatt en hungersnød uten like akkurat nå. Det regnet altså så mye i sommer at innhøstingen ble ødelagt. Og det er ikke nok korn igjen til å så til neste år. Hallo? Hadde vi bodd i Afrika, hadde vi mest sannsynlig sultet. All rettferdighet tilsier at vi burde sultet. Skal vi la være å bry oss bare fordi vi er så heldige å bo i Norge? Fordi vi har råd til å la være? Så klart ikke. Men hvor er da overskriftene? Hvor er mediahysteriet? Hvor er klimadebatten? Hvorfor er det ikke opprør i gatene?

Deprimerende nok er det ikke bare det at klimadebatten er nesten fraværende, men at når det faktisk ytres noe om klimatiltak, så handler det enten om at folk må kutte strømforbruket, at de må slutte å forbruke så mye, eller at de kanskje kan bli frarøvet muligheten til å kjøre bil i byene.

I tråd med det manglende kimaengasjementet, melder nå finansdepartementet at de ønsker å gå tilbake på klimaforliket de tidligere har inngått. Blant annet vil de, som ledere av et av verdens rikeste land, som har som mulighet til å gå foran med et godt eksempel og vise hvordan det kan gjøres, heller gå vekk fra planen om å gjøre 2/3 kutt hjemme, og heller velge enkleste utvei gjennom klimakvoter. Snakk om løftebrudd! Jeg mener, hva ER det som skjer? Hva foregår? Er folk virkelig så dumme? Er politikerne så redd for å ta ansvar? Er virkelig kortsiktighet og lettjente penger alt de tenker på?

Så klart er vi nødt til å kutte mer, så klart er vi nødt til å slutte å forbruke så mye, og så klart er vi nødt til å måtte tenke helt nytt i forhold til måten vi lever på i dag. Men hvorfor skal det på død og liv være negativt, da?

Det ER jo faktisk positivt at vi kan få ren nok luft i byene til at folk ikke er nødt til å holde seg inne om vinteren i frykt for helseskader
Det ER jo faktisk positivt at vi kan bruke de ressursene vi har på en mer miljøvennlig og effektiv måte
Det ER jo faktisk positivt dersom vi kan få et mer miljøvennlig kollektiv- og transporttilbud
Det ER jo faktisk positivt om vi kan få produksjonen vår til å bli bærekraftig og ikke gå på akkord med jorden og økosystemene
Det ER jo faktisk positivt at vi klarer å ta vare på verden slik at ikke dyr og mennesker blir utslettet.

Så hvorfor i all verden snakker ikke folk om det? Hvorfor i all verden skal det å gjøre klimatiltak liksom være noe negativt? Det er jo i virkeligheten kjempepositivt! Vi kan ta vare på jorden, få bedre livskvalitet og endre samfunnet til å bli både mer miljøvennlig og mer effektivt – hvis vi bare kan slutte å la uviktige detaljer komme i veien for tankegangen vår.

Det er på tide at vi får et riktig fokus på klimatiltak. Og først og fremst er det på tide at kimadebatten tas tilbake av folket. Det er alles liv det angår, derfor må også alle også engasjere seg. Og mediene må snart også skjønne hva som er viktig, og slutte å kun fokusere på alt som angår personlig forsakelse. Det er ikke slik at klimatiltak vil føre til at alle har det miserabelt. Klimatiltak vil derimot føre til at folk  får det bedre. Vi må tenke på alt det positive klimatiltak vil føre til. Vi må legge til rette for klimavennlige løsninger, og sørge for at det å velge klimavennlig ikke er noe folk skal bli tvunget til, men noe de VIL gjøre, både fordi det lønner seg, fordi man får god klimasamvittighet, og fordi det bidrar til en bedre verden. Folk må bli opptatt av dette. Både fordi det angår alle, og fordi ingenting kommer til å skje før folk skjønner det. Politikerne har nemlig vist at de ikke er villig til å gjøre noen ting. Det eneste de tenker på er å unngå å gjøre noen endringer i det hele tatt som kan føre til at de ikke blir gjenvalgt. De tenker ikke på tiden som kommer etter neste valg. De tenker ikke på hva som er best for alle oss og resten av verden på lang sikt. De er rett og slett ikke modige nok til å ta klimaansvaret sitt på alvor.

Derfor må vi gjøre det istedenfor. Det er vi som har makten, og det er vi som kan bestemme hva politikerne skal gjøre. Klimaendringer kan begrenses og motarbeides, og det er i alles interesse å arbeide for det. Klimatiltak er positivt, ikke negativt! Klimadebatten må derfor også dreie seg om det. Vi må slutte å late som ingenting, og la ansvaret falle på tiltaksløse politikere.

Engasjer dere, still krav, vend om fokuset, begynn å snakk, ja, for all del, gå ut i gatene. Bare ta tilbake klimadebatten.

Advertisements

3 thoughts on “Klimadebatten tilbake til folket!

  1. Pål Davik says:

    valid point. Men temaet klimaproblem er ikke “nytt” lenger, og da mister det fort sin nyhetsverdi. I tillegg er økonomiske nedgangstider mye hetere om dagen.

    ( Forøvrig synes jeg at finanskaoset burde være en perfekt anledning til å utforme ny og grønn økonomisk politikk. Med dagens evinnelige mas om vekst havner miljøhensyn ofte langt bak i køa. )

    Og en ting til; alle som har gjort noe som helst vet at man må dele opp arbeidet i overkommelige biter. Oppgaven “fiks klimaet” er et mount everest
    av utfordring. Jeg kan forstå at det er lett å bli oppgitt og gi faen, når man ser hele dette berget i mediene hver dag. Kanskje på tide å dele det hele opp og ta fatt på ett steg av gangen? (og faktisk formidle dette?)

  2. Mari says:

    Helt enig, finanskrisen er en helt ypperlig mulighet til å tenke nytt! Hvorfor spør ikke flere seg hva man kan gjøre annerledes, nå når man har sjansen? Og hvorfor skal ikke miljøhensyn og klimatiltak kunne være forenlig med vekst? (Nå er jeg ikke nødvendigvis for at ustoppelig økonomisk vekst er nødvendig eller til og med ønskelig, men det burde i det minste være et språk kapitalistene forstod).

    Når man først er inne på det, syns jeg det er helt vanvittig at man klarer å tromme sammen krisemøte etter krisemøte på 24 timers varsel, men milliarder av kroner i redningspakker for å redde banker og økonomi, men ikke klarer å bli enige om politiske tiltak for å redde jorden vi alle lever på. Folk er så vanvittig korttenkte til tider at jeg ikke kan skjønne at de har fått lov til å være politiske ledere. (Selvfølgelig er det viktig å redde banker og økonomier også, men bør ikke liksom verden og mennesker være minst like viktige?).

    Når vi kommer til omfanget av klimaproblemet kunne jeg ikke vært mer enig. Det er altfor stort og uhåndgripelig til at man skal kunne klare å føle at det lille man gjør spiller noen rolle. Det er derfor det blant annet er så viktig for den norske regjering å sette seg sektorvise mål for utslippskutt, og at man finner realistiske og håndgripelige enkelttiltak som det går an å gjennomføre. Det hjelper jo ikke bare å si at “Norge skal kutte 2/3 hjemme” uten å spesifisere hvor kuttene skal tas. Da får man bare en evigvarende diskusjon hvor de ulike sektorene dytter fra seg ansvar.

    Her må det deles opp, gjøres forståelig og gjøres mulig og gjennomføre, samtidig som man ikke glemmer det store bildet, og de samlede kuttene og tiltakene som må gjøres, både nasjonalt og internasjonalt! Det trengs altså å klare å tenke på flere ting på en gang. Og sist, men ikke minst, få folk med på laget.

  3. Steinar Jakobsen says:

    “Klimadebatten er over” hevder flere av våre politikere.

    “I dag er det uansvarlig, uforsvarlig, og høyst umoralsk å stille spørsmål ved alvoret i klimatrusselen”, sa Gro Harlem Brundtland.

    “Hadde det vært valg i middelalderen, så hadde det sikkert vært mulig å vinne velgere da også med å si at jorda var flat.” (Erik Solheim, 18/2 2008, Dagsavisen).

    “Det er konsensus”. 4000 av verdens fremste klimaforskere er samstemte om at CO2 forårsaket av menneskelig aktivitet er den største klimadriveren.

    Slike utsagn er ikke forenlig med den måten naturvitenskapen fungerer. Innenfor naturvitenskap er det nettopp tvil, diskusjon, fremsetting av hypoteser, eksperimentering, målinger og etterprøving av hypoteser som er den rette vei å gå!

    Klimadebatten – for det har lenge vært en heftig debatt – har i lang tid vært preget av fastlåste meninger. Debatten kan til tider fortone seg ganske uforståelig for menigmann. Debattantene slenger om seg med begrep som negativ tilbakekobling/tilbakekoblingsmekanismer, modellkjøring, strålingspådriv, karbonsyklus, La Niñae m.m.

    Idéen om at CO2 er hovedårsaken til de senere tiders oppvarming, hviler på en antakelse som ble avkreftet ved hjelp av målinger i løpet av 1990-årene. Men i mellomtiden har det bygget seg opp jobber, byråkrati, industri og politiske karrierer rundt denne feilaktige antagelsen. I stedet for å innrømme at de har tatt feil, fortsetter diverse regjeringer, med de “tamme” forskerne sine å late som om vi har en alvorlig forurensningstrussel som skyldes den uskyldige, nødvendige og livgivende sporgassen CO2.

    Det er rett at CO2 er en klimagass. Det er også rett at en økning av CO2-konsentrasjonen i atmosfæren vil varme planeten, forutsatt at ikke andre mekanismer griper inn. Men diskusjonen er egentlig ikke om økt CO2–konsentrasjon vil varme planeten. Spørsmålet er om hvor stor denne oppvarmingen vil være. Grovt sett har vi 3 mulige scenarioer:

    1. Oppvarmingen vil være så liten at vi ikke vil kunne måle den.

    2. Oppvarmingen vil kunne måles – men er ikke noe å bekymre seg om.

    3. Oppvarmingen er så bekymringsverdig at drastiske midler må tas i bruk.

    “Beviset” for at vi har en alvorlig klimatrussel, hviler på en antakelse om at økt oppvarming – som vi har hatt mer eller mindre siden den lille istiden – gir økt fordamping fra havet. Dette er en rimelig antagelse. Men hva skjer så? Vil vanndampen stige stadig høyere opp i atmosfæren, eller vil vi ganske enkelt få mere skyer og regn? Dette var det ingen som hadde svaret på omkring 1980, da man begynte å ta problemstillingen på alvor. Alarmistene gjettet på at vanndampen ville stige stadig høyere opp og llegge seg der som et teppe, noe som ville føre til ytterligere oppvarming, da fuktig luft også er en drivhusgass. For 1 del økning av varmen fra CO2, antok man at den fuktige luften ville gi opp til 3 deler oppvarming i tillegg. Dette er det man kaller positiv tilbakekoblingsmekanisme. Denne antakelsen bygget man inn i klimamodeller som man kjørte på kraftige datamaskiner. Siden alle modellene hadde samme antagelse innebygd, ga de selvsagt alle den samme alarmerende spådom om klimautviklingen.

    Dette er i store trekk det alarmistene hviler sin argumentasjon på. All uenighet, løgner og misforståelser tar i grunnen utgangspunkt i dette.

    Men dette vil man kunne måle. Det fuktige “teppet”, som vi vil finne mest av i ca. 10 km. høyde og oppover (hovedsaklig i tropene) vil etter hvert øke i temperatur. Dette har man gitt betegnelsen “hot-spot”. Vi har hatt målinger fra værballonger siden 1960-tallet. Tusenvis hvert år. Den globale oppvarmingen vi hadde på slutten av 1970-tallet, hele 1980- og 1990-tallet måtte derfor gi en økning av temperaturen i dette “hot-spot”et. Men man måler ingen temperaturøkning der! Målinger fra satellitt viser nøyaktig det samme! Hypotesen som klimamodellene hviler på, er falsifisert.

    Vi står da tilbake med scenario 1 eller 2 – og har derfor ingen grunn til å ta på oss ansvaret for klimautviklingen. Klimaavgifter og klimabeskatning blir da også en eneste stor vits – eller tragedie!

    La oss heller bruke energi og penger på alvorlige problem!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s