Slutt å sabotere klimapolitikken!

For tiden er det ganske begredelig å være norsk. Spesielt om man bryr seg om klimaet og klodens framtid.

Hvorfor?

Det er ingen tvil om at klimendringene allerede har begynt å forandre verden. Det er ingen tvil om at vi allerede har gjort utrolig mye skade. Det er ei heller noen tvil om at store endringer i måten vi mennesker lever på er tvingende nødvendig for at våre barn og barnebarn skal få en god sjanse til å få et bra liv.

Samtidig som vi er klar over alt dette, har klimameldingen blitt utsatt enda en gang. Tydeligvis klarer ikke regjeringen å bli enig om en god klimapolitikk. Finansdepartementet mener det ikke er noen vits i å kutte utslipp hjemme. Hvorfor? Det er mye billigere å gjøre det i utlandet.

Når jeg hører slike idiotiske argumenter, blir jeg oppriktig talt så oppgitt over håpløsheten i dem at det nesten virker unyttig å skulle gidde å komme med motargumenterer. Men det er likevel vanskelig å holde kjeft.

For å være ærlig: Jeg er så jævlig lei av å høre snakk om penger. Og jeg lurer på, når ble det slik at man kunne la være å gjøre det som var riktig bare fordi det koster penger? Når ble det slik at hensynet til kroner spart ble viktigere enn menneskeliv? Hvordan kan noen som helst, finansdepartementet inkludert, forsvare en politikk som setter profitt fremfor mennesker og vårt eget ressursgrunnlag? For å si det håpløst enkelt: Det er ingen vits i å ha milliarder på bok hvis vi allerede har ødelagt verdenen vi lever i. Hvis vi bidrar til å utarme jorden, dreper millioner og ødelegger natur og ressurser, kommer ikke våre barnebarn til å lovprise oss fordi vi kan overlate dem hauger med penger, store summer og mange nuller på en skjerm. Penger er verdiløse. De er oppdiktet. De er ikke noe annet enn papir, metall og elektroniske tall. Liv kan ikke måles i penger. I forhold til liv og død, betyr ikke penger noenting. Likevel prøver finansdepartementet å overbevise oss om noe annet.

Når valgte vi å kaste våre moralske kompass på skraphaugen?

Det å ikke ta klimaendringene på alvor er ikke en valgmulighet. Man kan ikke late som om de ikke eksisterer. Man kan heller ikke la uskyldige mennesker få betale for de skadene vi selv har påført. Det er et faktum at vi som er rike, har utviklet oss ved hjelp av klimautslipp som nå viser seg å gjøre stor skade på verden. Vi har en gjeld å betale. Vi har et ansvar som ikke kan kjøpes bort for penger. Hvem skal kutte først? De fattige, som sliter med å dekke de grunnleggende og mest basale behov? Eller vi, som har mest i hele verden?

Er det billigere å kutte et tonn Co2 i Bangladesh enn i Norge? Så klart er det det. Det betyr likevel ikke at det er riktig å gjøre. Hvorfor skal vi – verdens rikeste land – frata fattige land den muligheten til å utvikle seg som vi selv har hatt? Hvorfor skal vi se på det som vår gudegitte rett til å fortsette å pumpe opp olje og tjene grovt på det, samtidig som vi krever at fattige land, som ikke har bidratt til klimakrisen, skal ta på seg det tyngste ansvaret? Hva er riktig med dette?

Vi har et historisk ansvar. Vi må ta dette ansvaret. Vi har alle muligheter til å gjøre det. Vi har råd til å legge om vårt forbruk og vår livsstil. Vi kan gjøre reelle endringer med samfunnet vårt. Vi har muligheten til å gå foran med et godt eksempel og vise hvordan det skal gjøres. Om det er noen i hele verden som burde være ambisiøse, så er det oss! Nå, når det er en økonomisk krise i resten av Europa, og alle andre kun tenker på penger, penger, penger, og av en eller annen grunn tror at den økonomiske krisen må løses før man kan tenke på klimakrisen, så har Norge mer enn nok penger å ta av. Vi vise at det er mulig å tenke miljøvennlig og bærekraftig. Vi gå foran for å vise resten av verden at det er nå eller aldri. Hvorfor i all verden skal vi vente? Hvorfor skal de med dårligere forutsetninger gå før oss? Hvordan kan vi på noen som helst måte forsvare at vi skal nedskalere våre klimaambisjoner når hele verden forbereder seg på å møtes i Rio til sommeren for å snakke om bærekraftig utvikling?

På tross av dette, later det likevel til at finansdepartementet ikke vil høre på fornuft. La meg si dette: Kostnadseffektivisering og profittmaksimering for en hver pris er ikke fornuftig. Det er ikke langsiktig tenkning. Vi kan ikke jukse oss til en god klimasamvittighet ved å “kutte” utslippene ute. Så kjære finansdepartement og andre profittjegere: slutt å sabotere klimapolitikken. Slutt å prøve å gå tilbake på løfter som allerede er inngått. Slutt å sikte mot bakken når dere skull ha siktet mot stjernene.

Det er vi,  Norge, den store “miljønasjonen”, som må kutte. Hjemme. Ikke fordi det er billig. Men fordi det er nødvendig. Fordi det er det riktige å gjøre. Og fordi vi ikke har lyst til å forlate denne jorden med vissheten om at våre barnebarn en gang kommer til å forbanne oss.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s