Matsikkerhet seiler opp som lyspunkt fra Rio+20

Etter noen svært intense uker og et skuffende resultat fra Rio+20, sitter jeg her og prøver å skaffe litt overblikk og fordøye alt som har skjedd. Vi som har vært her for Spire, har hovedsaklig fokusert på temaet om Ombudsperson for framtidieg generasjoner, men vi har også vært opptatt av jordbruksforhandlingene. Både jeg og Siv som har vært sammen med meg i Rio er jo med i matutvalget i Spire, og jordbruk har vært en av prioriteringsområdene under konferansen. Her er mine korte refleksjoenr om temaet, som også er postet på Putsj sine sider.

Selv om de aller fleste på langt nær er enig i at Rio+20-dokumentet ”The Future We Want” virkelig beskriver fremtiden vi trenger, er delen om matsikkerhet ikke så verst.

Vi fra Spire var svært bekymret under PrepCommen for at forhandlingsparter som USA og deler av G77 ville fjerne alle referanser til forpliktelser, internasjonale retningslinjer og retten til mat fra dokumentet. Dermed ville vi fått et nært sagt ubrukelig resultat, som ikke ville hjulpet oss i kampen mot sult og underernæring.

Heldigvis ble våre bekymringer gjort til skamme da Brasil la fram den nye versjonen av forhandlingsteksten, som senere ble vedtatt. Her var mange gode og viktige punkter tatt med. Kapittelet om mat og jordbruk er en av de sterkeste delene av teksten.

For Spire har det vært spesielt viktig at dokumentet fra Rio+20 stadfester mat som en menneskerettighet. Mennesker må kunne skaffe seg mat selv om de er fattige. Det innebærer at stater har ansvar for å sikre at deres innbyggere ikke sulter, og at mat ikke kan anses som en vanlig handelsvare på lik linje med andre varer. I tillegg har det vært et krav både fra vår og Norges side at småskala jordbruk og bønder, spesielt kvinner, skal bli anerkjent sin viktige rolle i å sørge for matsikkerhet i utviklingsland. Vi skårer bra på begge punkter.

I ”The Future We Want” står det at landene stadfester sitt ansvar for å sørge for at alle skal ha tilgang til nok og næringsrik mat, jamfør retten alle har til å slippe å leve et liv i sult. Altså sier man ikke rett ut at mat er en menneskerettighet, men det er likevel et fokus på at alle skal kunne få tak i maten de trenger, og at denne maten skal være næringsrik og ikke bare mat full av tomme kalorier. Dermed erkjenner man også viktigheten av å sette all verdens feilernæring på dagsorden.

Fra vårt synspunkt er dette et bra grunnlag vi kan jobbe videre med for å ansvarliggjøre verdens ledere i kampen mot sult. I tillegg erkjennes det at matsikkerhet og jordbruk både har en sosial, økonomisk og miljømessig dimensjon, og at man må se helheten mellom disse. Dette er veldig positivt.

Dokumentet nevner også andre sentrale ting, som at man må jobbe for å forebygge matsvinn, at teknologioverføring må komme småbønder, og ikke bare industrielt jordbruk til gode, at man må ta vare på tradisjonelle jordbruksmetoder og systemer for å ta vare på såfrø, og at bønder i utviklingsland må få ta tilgang til markeder, utdannelse, helsetilbud og finansielle ordninger.

Dersom man skal peke på noe negativt, er det etter min smak fremdeles for mye vekt på markedsliberalisme og frihandel som middel for å sikre verdens matsikkerhet. Dette er oppskriften vi har fulgt de siste tretti årene, og den har tydeligvis ikke funket. Det burde også være klarere oppfordringer til at alle land må følge retningslinjene som forhandles i FNs komite for matsikkerhet, som blant annet dreier seg om landinvesteringer og ansvarlig forvaltning av jord. Dette er områder verdens sivilsamfunn definitivt kan presse mer for framover.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s