Første pose fra Oslo kooperativ!

Endelig var dagen kommet, og jeg kunne gå og hente den aller første posen fra Oslo kooperativ. Jeg har ventet og gledet meg hele sommeren på at driften av dette geniale konseptet skulle starte. Kooperativet leverer store og bugnende poser med ferske økologiske grønnsaker og andre varer til sine medlemmer annenhver uke. Innholdet i posene varierer fra hver gang, og blir levert av økologiske og bio-dynamiske gårder i nærheten. Samvirket blir drevet på dugnad og uten fordyrende mellomledd, slik at alle pengene som brukes går til de fine bøndene som leverer varene.

Slik så posen ut:

_DSC0920

Og oppi posen lå alle disse fine tingene!

_DSC0925

Fy søren så herlig å kunne lage mat av helt ferske grønnsaker som du vet er laget på en bærekraftig måte og som er proppfull av sunne saker. Og ikke minst støtter man bevisste og idealistiske bønder som vil bidra til et mer bærekraftig matproduksjonssystem. Dette er mat med god samvittighet!

Kooperativet er allerede en suksess med fulltegnet medlemsliste og 200 stykker på venteliste. Jeg håper virkelig suksessen fortsetter, og at konseptet blir kopiert flere andre steder i Norge. Det er denne typen mathandel vi trenger. <3

P.S. Kjøpte disse fargerike tomatene på mathallen forrige uke. Var de ikke fine? Det er jommen en del fordeler med å bo i Oslo og ha tilgang på så masse gode matvarer. :)

_DSC0753

 

Advertisements

De store løgnene om norsk olje

Klimaendringene er farlige, de er en realitet og de er vår skyld, hvilket den nye rapporten fra FNs klimapanel fastslår. Dette vet etter hvert flere og flere, blant annet norske politikere. Norge selv har et spesielt svart klimaregnskap fordi vi pumper opp olje så det monner, og har gjort det i flere tiår. Samtidig som vi vet at Norge er blant dem som må ta størst ansvar for å kutte utslipp, er vi så avhengige av oljeinntektene at få politikere tør å alvorlig vurdere å legge ned verstingindustrien.

Olje shell

Fordi politikere ikke tør å begå politisk selvmord ved å foreslå å slutte med petroleumsproduksjon, har de måttet finne på fortellinger som kan rettferdiggjøre at akkurat Norge skal få lov til å fortsette med olje og gass når andre land må kutte. Disse fortellingene kan også kalles de store løgnene om norsk olje, og er vedtatte sannheter som politikerne har kunnet bruke altfor lenge og slippe unna med det.

Løgn nummer en er:

“Norge må pumpe opp olje og gass av hensyn til verdens fattige.”

Dette, som jo kan virke som en ganske absurd påstand, baserer seg på argumentasjonen om at verden – og spesielt de fattige landene – trenger mer energi og at Norge skal bidra til å redde verden gjennom petroleum.

Løgn nummer to er:

“Det vil ikke hjelpe for klimaet at Norge kutter ut olje og gass, fordi da vil bare noen andre produsere mer”

Her bruker politikerne kortet om at norsk oljeproduksjon er blant verdens “reneste”, og at vi derfor har som moralsk ansvar å videreføre oljeproduksjonen slik at ikke andre skal føle seg fristet til å produsere mer i andre deler av verden på en skitnere måte.

HELDIGVIS ER DISSE LØGNENE ENDELIG BLITT SLÅTT BEIN UNDER! Noe vi som har irritert oss over norsk oljerettferdiggjøring har ventet på veldig lenge. SSB kom nemlig denne uken ut med en rapport som tilbakeviser påstandene norsk oljediskurs bygger på. Rapporten ble laget på oppdrag av Framtiden i våre hender og Kirkens Nødhjelp, og ble lansert på en frokostdebatt jeg var på i går.
(DN.no har en god artikkel om rapporten som du kan lese her.)

_DSC0885

Paneldeltakerne som deltok på debatt på Litteraturhuset

Til løgn nummer en sier rapporten at norsk oljeproduksjon på langt nær er et solidarisk utviklingsprosjekt. De fattige i verden ser knapt noe til norsk olje, som hovedsakelig går til andre rike land som Europa og USA. Dette er jo stikk i strid med det Ap- og Høyrepolitikere kan få oss til å tro når de nærmest lager et bilde av at Norge produserer olje for å reise il Afrika og dele den gratis ut til verdens fattige. Nå er det endelig slått fast at dette bare er tull. Visst har det mange positive konsekvenser for Norge og norsk økonomi at vi har en oljeindustri, men politikere: ikke bland verdens fattige inn i regnestykket! Oljen pumper vi kun for vår egen skyld, ingen andres. Vær ærlig på det!

Til løgn nummer to sier rapporten at dersom Norge hadde valgt å legge ned oljeindustrien, så vil det faktisk føre til globale klimakutt, i motsetning til det politikerne vil ha oss til å tro. Det er ikke slik at bare Norge legger ned, vil det automatisk føre til at andre tilvarende øker sin produksjon. Derfor er det bra for verden at Norge kutter ut og legger om til mer fornybar energi. Hurra!

Funnene i rapporten var det likevel ikke alle i gårsdagens debatt som sa seg enig i.

Nicolai Astrup fra Høyre mente for eksempel at det var stor usikkerhet rundt funnene i rapporten. Han valgte å legge vekt på hvor bra det var at Norge allerede har halvert produksjonen sin siden år 2000, istedenfor å se på mulighetene for hva Norge kan gjøre framover. Han sa også at norsk olje ikke bidro nevneverdig til klimautslipp siden den ble underlagt det europeiske kvotemarkedet, som har et fast tak på hvor mye Europa samlet sett kan slippe ut. Det han ikke snakket om, var at man jo ikke teller med utslippene fra oljen når den brennes, kun utslippene forbundet med å produsere oljen. Utslippene ved å brenne oljen er veldig veldig mye høyere, men de teller ikke på Norges regnskap (dette faktumet er det generelt veldig få politikere som velger å snakke om). Nicolai sin løsning var altså: ikke gjør noe aktivt for å fase ut oljen, bare la markedskreftene og klimakvotene “ordne opp” på egen hånd.

BLÆH.

Marianne Marthinsen fra Ap var heller ikke veldig overbevist av rapporten. Hun mente det ikke ville bety så mye at Norge la ned produksjonen, men sa at teknologi skulle være løsningen istedenfor. I tråd med god teknologioptimistisk Ap-skikk ga hun dermed uttrykk for at Norge og nordmenn ikke trenger å endre forbruk eller levemåte, bare innovere oss ut av enhver knipe med Co2-fangst og lagring. Samtidig vet vi jo veldig godt at vi overforbruker av verdens ressurser og at vår levemåte ikke er bærekraftig. Så den argumentasjonen holder ikke vann. Hva skulle vi da gjøre for å kutte, spurte noen Marianne. Hennes eneste svar var at vi må inngå en bindende og god klimaavtale i 2015, og dette ble gjentatt til det kjedsommelige. Med andre ord: det trengs ingen tiltak her i Norge, og vi trenger ikke oppgi noenting. Vi må bare kjempe for internasjonale forpliktelser, så går det bra! Men hva om vi mislykkes med å lage en avtale som er sterk nok til å redde verden, slik vi har mislykkes gang på gang tidligere? Nei, da er det visst ingenting å gjøre, sier Ap. Det er ikke vits i at Norge legger ned oljeproduksjonen så lenge ingen andre gjør det heller.

BLÆH.

Jeg er så lei av at de største partiene i Norge kan lire av seg så mye klimafiendtlig ræl at de tror det selv og får alle andre til å tro det også.

Vi KAN bidra til å kutte klimagassutslipp.

Vi KAN legge om til et mer miljøvennlig og fornybart samfunn.

Det ER ikke vår gudegitte rett å pumpe opp så mye olje vi kan når vi vet at 2/3 av verdens kjente oljeressurser MÅ ligge i bakken.

Og hverken Høyre eller Arbeiderpartiet viser at de er i stand til å ta ansvaret som kreves ved å ta klimaendringene på alvor og legge om til et fornybart samfunn for framtidige generasjoner.

Nei, er du en av disse som tilhører den mystiske politiske “majoriteten”, så tenk deg om en gang til før du avgir stemmen din.

Og har du lyst til å lese mer om tematikken, så les blogginnlegget jeg skrev for klimabloggen Adopt a Negotiator om hvor skrudd norsk oljediskurs er.

Trøndelag, lokalmat og landbrukspolitikk

I dag glimter august til med friske tordenbyger. Jeg elsker tordenvær, tordenskallene og den friske luften som kommer etter regnbygene! Enda bedre er det at været gir en flott unnskyldning til å sitte inne og gjøre inne-ting, og kose seg under et pledd med en kopp te.

Heldigvis har man noen gode minner fra fine sommerdager når været er slik som nå. For eksempel var jeg og kjæresten sammen en uke i Trøndelag i juli, hvor vi var på besøk på hytten til familien hans i Tydalen. Jeg har aldri vært der før, og det var helt nydelig landskap der med masse fine fjell og skog (om enn alt for mye mygg og knott for min del, som virkelig har angst for alt som suger blod). Vi gikk på et par korte turer i området rundt DNTs Nedalshytte og Nessjøen (visstnok Nord-Europas beste røyevann, men de røyene så vi ingenting til). Hytten var veldig fin, og Sylanfjellene som ligger delvis i Norge og delvis i Sverige, så ut som et veldig fint område å ta noen dagers fjelltur i.

Meg på fjellet

Liten pause på toppen av en knaus

_DSC1095

Myrull med Nesjøen i bakgrunnen

_DSC1276

Vi brukte også en dag på å reise til Røros. Der har jeg heller aldri vært før, og det var bare helt nydelig å se på alle de gamle fine husene. Sol og skyfri himmel var det også, så byen viste seg virkelig fra sin beste side.

Fine byen Røros.

Fine byen Røros.

Røros har vært veldig flinke til å utvikle lokalmatmerkevarer de siste årene. Rørossmør og -rømme fra Rørosmeieriet er kvalitetsprodukter som er å finne i mange butikker, i hvert fall her i Oslo. I Røros fikk vi også smake lokale oster og spekemat, noe som smakte utrolig godt på en varm sommerdag!

Lokalmat fra Røros

Lokalmat fra Røros

Tenk hvor kult det hadde vært hvis flere plasser i Norge klarte å rendyrke sine lokalmatspesialiteter! Vi har jo så utrolig mye å by på, hvis bare matprodusenter hadde vært litt stoltere av norske tradisjoner og turt å satse mer på å vise fram egne produkter. Det er jo dette turister som kommer til Norge vil ha. Jeg blir så irritert over alle thai- og pizzasjappene som er å finne over alt, men hvis man vil ha god norsk eller nordisk mat er det nesten ingen plasser man kan gå. Heldigvis har det vært en liten renessanse de siste årene, med mer lokalmatmerkevarer, Mathallen i Oslo og generelt mer bevissthet rundt kvalitet på råvarer. Jeg bare håper folk blir enda mer bevisste og begynner å etterspørre flere varer som dem på bildene istedenfor masseprodusert importert mat vi ikke vet hva inneholder (som f.eks hestelasagne og andre ting med udeklarert innhold). Ja til mer ekte, norsk mat! Som for eksempel iskrem:

Lokal-is. Nam nam!

Lokal-is. Nam nam!

 

Det er dessverre ikke lett å skulle klare å tjene penger som bonde i Norge i dag. Oljeøkonomien har skapt altfor høye lønninger som resten av næringene i Norge ikke klarer å holde tritt med. Folk skjønner ikke hvorfor de må betale mer for norsk mat enn utenlandsk mat, selv om det jo er klart at folk i utlandet har mye lavere lønninger og at kostnadene derfor blir lavere. Som bonde i Norge, med norske utgifter, må man betale mer for å klare å produsere mat enn i andre land. Derfor må også maten være dyrere. Men alle land bør jo ha plikt til å produsere mat, og vi har jo råd til å betale mer for norsk mat, så det er ingen løsning å legge ned landbruket.

Selv syns jeg maten i Norge er altfor billig, og det kommer tydelig fram ved at stadig flere bønder må legge ned driften av gården sin fordi de ikke har råd til å drive den, og at den samlede gjelden i landbruket blir stadig høyere selv om bøndene blir færre. Derfor liker jeg godt landbrukspolitikken til Miljøpartiet de Grønne. Jeg har sammenliknet alle partienes landbrukspolitikk, og MDG er de eneste som virkelig tør å gå hardt ut mot dagens system, og som har mot til å si hva som må gjøres. De er blant annet tydelige på at bøndene må få en langt høyere inntekt, slik at de kan ligge på linje med andre fagarbeideryrker (og det fortjener de vel; tross alt, mat er vi alle fullstendig avhengig av). De mener også vi som forbrukere må betale mer av lønnen til bonden gjennom maten vi kjøper i butikken, slik at vi betaler det som maten faktisk koster. MDG kjemper for matsuverenitet, økt selvforsyningsgrad og flere bønder, og har også mange tiltak for å gjøre landbruket mer miljøvennlig.

Jeg kommer sannsynligvis ikke til å stemme MDG ved dette valget (selv om man aldri skal si aldri), men de fortjener stor ros for landbrukspolitikken sin!