Hva skal bistandspengene brukes til?

I dag var det demonstrasjonstog og appeller om utviklingspolitikk foran Stortinget. Demonstrasjonen var arrangert av organisasjonene bak den fantastiske Tenk Større-kampanjen. SAIH, Spire, LNU, PRESS, Norsk Folkehjelps solidaritetsungdom, Røde Kors Ungdom, Operasjon Dagsverk og Changemaker har gått sammen om å prøve å få utviklingspolitikken høyere på den politiske dagsorden. I løpet av helgen har kampanjen fått mye oppmerksomhet ved hjelp av 3000 legomenn som ble satt ut rundt omkring i Oslo (og andre norske byer) med viktige utviklingspolitiske budskap som “Lite futt med bistandskutt” og “Rød eller blå, sats på global helse nå”.

Demonstrasjon Tenk Større

Her er politikerne, demonstrantene, og lederne i organisasjonene som står bak kampanjen. Fremst står det mange fine legomenn!

På Eidsvolls plass foran Stortinget kom stortingspolitikere fra alle partiene (minus Senterpartiet, som ikke dukket opp), samt folk fra Miljøpartiet og Rødt, pluss utviklingsminister Holmås, for å snakke om hva partiene vil prioritere i utviklingspolitikken. Appellene var bra, men noe som frustrer meg er hvordan enkelte partier selger en politikk som overforenkler kompliserte forhold.

For eksempel snakket både Høyre og KrF om hvordan de skulle prioritere helse og utdanning. Og selvfølgelig er helse og utdanning kjempeviktig, og noe ingen kan protestere mot at skal prioriteres. Utdanning er en av de viktigste forutsetningene for utvikling, og det er helt sentralt at dødsfall grunnet unødvendige sykdommer og forhold som enkelt kan forebygges, blir hindret. Men å skulle sprøyte inn mange milliarder på helse- og utdanningstiltak uten å ta hensyn til de større strukturene, blir for enkelt.

Det jeg blir irritert over er hvordan de liberale partiene er så veldig opptatt av symptomene (som for eksempel dårlig utdanningsnivå), og ikke er interessert i selve sykdommen, altså det som i utgangspunktet forårsaker og opprettholder symptomene. Det blir som dagens moderne doktorer som er mer opptatt av å pushe medisiner istedenfor å finne ut av hvorfor sykdommen oppstår.

For hva er det egentlig som gjør at folk i verden er fattige, og forblir fattige? Hva er det som gjør at mange bistandskroner ikke blir brukt effektivt nok? Hvilke overordnede strukturer er det som viderefører og forsterker de forskjellene som allerede fins? Vi vil jo aldri klare å hanskes med fattigdomsproblemene før vi for alvor tør å snakke om hvilke systemer som fins som forårsaker problemene.

De systemene og strukturene er det selvfølgelig veldig forståelig at partier som Høyre ikke vil snakke om. Det er fordi de veldig gjerne vil beholde dem. Jeg snakker så klart om kapitalisme, markedsliberalisme og økonomiske systemer som bidrar til at de rike blir rikere, mens de fattigste taper. Og det er her at partiene på venstresiden får mer troverdighet.

Vi vil nemlig ALDRI få en rettferdig verden hvor folk har mat, utdannelse og mulighet til å dekke sine grunnleggende behov dersom vi ikke begynner med å endre på de overordnede strukturene i verden. Det hjelper ikke med aldri så mye bistand fra rike til fattige land, så lenge selskaper i de rike landene stjeler skattepenger fra de fattige landene som tilsvarer flere ganger den samlede bistandssummen. Det hjelper heller ikke å tvinge fattige land til å konkurrere på et fritt verdensmarked når det er klart at det frie markedet alltid, og alltid vil, belønne dem som er sterkest fra før. Dette handler om fordeling, ikke bare “mest mulig bistand for minst mulig kroner”.

Det hjelper ikke bare å se på bistandskroner. Vi må se på alle pengestrømmene. Hvilke penger går ut av fattige land? Hvilke penger går inn? Hvordan kan Norge bidra til at verden blir mer rettferdig (innenfor rammene av en bærekraftig ressursforvaltning) dersom utviklingspolitikken ikke samsvarer med klimapolitikken, handelspolitikken og næringspolitikken? Tjener vi egentlig mer på å utnytte fattige land enn vi “taper” på å gi dem bistandspenger? Og hvordan forventer vi egentlig at fattige land skal kunne utvikle seg og øke energibruken dersom ikke vi selv kan gå med på å kutte litt i vårt unødvendige forbruk?

Ja, det blir mer komplekst å skulle se det hele i sammenheng. Det er også derfor Høyre (og co) vinner så mye på å selge enkle løsninger. Men det er ikke alltid at det enkle er det beste. Av og til må man skjønne det store bildet for å se hvordan det hele henger sammen. Derfor syns jeg politikerne må snakke mer om det store bildet. Og vi som velger skal ikke ta til takke med det enkle, men kreve mer.

OG: når jeg først er inne på min frustrasjon over Høyre. Slagordet “Nye ideer og bedre løsninger” kunne ikke vært lenger fra sannheten. Ideene er ikke nye, da Thatcher sine markedsliberalistiske ideer ble banket gjennom allerede på 80-tallet. Og ettertiden har vist oss at løsningene, med alt de medførte av høyere arbeidsløshet, dårligere vern for arbeidere, dårligere velferd og privatisering (og for u-landene sin del: massiv tilbakegang i utvikling på grunn av lån fra de rike landene med tøffe betingelser), ikke funker. Folkens, lær av historien. Vær kritisk. Bruk hodet (vi har bare en klode, høhø).

Advertisements

One thought on “Hva skal bistandspengene brukes til?

  1. Thomas Remme says:

    Så sant som det er sagt.
    Rettferdig handel er den beste hjelp vi kan gi.

    Da selvsagt kun med handelspartnere som driver etisk og miljøvennlig.

    Det bør være samme krav til norske selskaper når de opptrer utenfor Norges grenser som de må følge her hjemme.

    Bistandsmidler er i enkelte land blitt en industri – og man har flere diplomatbiler enn ambulanser. Denne industrien er ikke bærekraftig…

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s