Du har det så sykt bra!

Man hører mange rare grunner til hvorfor folk ønsker å stemme blått til valget. De færreste av dem er gode. Og noen er bare helt sykt provoserende. Som for eksempel:

“De rødgrønne har ikke gjort livet mitt bedre”

eller

“De må nå få prøve seg” (underforstått: forandring fryder).

Når jeg hører sånne begrunnelser, tenker jeg:  “Du er dum.” Ja, det er sant. Beklager, men slik er det. Jeg tenker at vedkomne er utrolig dum. Deretter forestiller jeg meg hvor uendelig tilfredsstillende det ville vært å grepet tak i vedkomnes jakkekrage og ristet dem veldig hardt. Jeg har nemlig ikke stor sympati for folk som klager i verdens beste land.

Hvis du tilhører den store majoriteten av Norges befolkning, har du det nemlig allerede bra. Du har det faktisk jævlig bra. Du tilhører sannsynligvis den ene prosenten i verden som har det best. Du har penger til å kjøpe alt du trenger for å dekke dine grunnleggende behov, og sannsynligvis mye mer. Du har antageligvis en jobb, noe veldig mange i resten av Europa kan misunne deg. Du trenger ikke bekymre deg dersom du mister jobben eller blir syk, fordi vi har et velferdssystem. Vi har et helsevesen som faktisk aldri har produsert flere helsetjenester enn i dag. Du bruker en andel av lønnen din på utgifter til mat og andre grunnleggende ting som er blant de laveste i Europa. Du lever ikke fra hånd til munn. Du lever ikke i sult, som en milliard av menneskene i verden. Du jobber ikke under uansvarlige arbeidsvilkår. Du har frihet til å velge hvilken utdanning du vil ha, hvilken jobb du vil ha, og hvilken familie du vil ha. Og når du får barn, (hvis du vil ha barn da, for du har full mulighet til å bestemme selv) får du penger fra staten til å være med ungen din. Også har du skam til å kreve at du skal ha det så mye bedre? Du har INGENTING annet enn trivielle problemer å klage over. Og du skjønner det ikke en gang, fordi du er for opptatt med å grave i din egen navle til å orientere deg om at det faktisk finnes en verden utenfor deg selv.

Noe jeg lurer på er: Hvordan skal det egentlig gå an at du skal få det så mye bedre? Hvordan kan du kreve at vi i Norge skal legge beslag på enda mer av verdens ressurser for at du skal få det bedre? Hvor bra må du ha det før du har det bra nok? Hvor mye kan du egentlig forvente at en regjering skal gjøre for deg for at de skal fortjene gjenvalg? Gi deg kake på sengen? Bygge et lekeland til hver innbygger? Tror du du blir lykkeligere ved å betale et par tusenlapper mindre i skatt? Tror du at du kan få enda bedre velferdstjenester samtidig som du skal slippe unna med å betale mindre av den allerede ganske lave skatten du betaler til fellesskapet i dag?

Har du slike forventninger er du ikke bare dum. Du er egoistisk.

Det har ikke falt deg inn at det faktisk kunne vært ganske mye verre å bo i Norge enn det er i dag? Det er ingen selvfølge at Norge er annerledeslandet som klarte seg bra gjennom finanskrisen, vet du. Det er heller ingen selvfølge at vi har et statlig oljefond som gir penger til statsbudsjettet. Hadde vi hatt blå styring, hadde oljen nemlig vært i privat eie. Fordi det er det de blå partiene tror på: privat eie. Hver enkelt for seg selv. Mest til de sterkeste. Individet er viktigere enn samfunnet.

Hvis du setter deg ned og tenker gjennom hvor mye verre det kunne ha vært, og hvor lite du faktisk har å klage over, så skjønner du kanskje at du egentlig har det ganske bra. Gi politikerne litt kred. Det er ganske godt gjort å unngå økonomisk ruin. Du har seilet gjennom det hele uten en skrape. Hvorfor er det slik at du ikke merker det når du har det bra, men bare merker det når du tror du kan få det bedre? Hvorfor blir det ramaskrik og sabelrasling når politikere faktisk gjør en – relativt sett – ganske god jobb? Jeg syns ikke de rødgrønne er ufeilbarlig jeg heller, men det går da an å sette ting litt i perspektiv.

Og jo – det kan faktisk skade å “la dem få prøve seg”. Endring for endringens skyld, uten noen grunn eller noe behov, er ikke nødvendigvis bra. Regelen “if it aint’ broke, don’t fix it” er vanligvis en god leveregel. Hvorfor kan det ikke også gjelde i politikken? Hvorfor har så mange – majoriteten av befolkningen nå, ser det ut til – så urealistiske forventninger til hva politikerne skal gjøre for ens hverdag? Alle som lever under vanskeligere forhold enn oss; i land med økonomisk ustabilitet, korrupte regimer, arbeidsløshet eller krig, ville ha ristet på hodet om de fikk høre at mesteparten av befolkningen i Norge vil kaste en regjering som har sørget for at vi har det best i verden. Men nei da. Vi skal ha det enda bedre.

Ja, hvis du er blant dem som tenker at vi skal ha det enda bedre, da tenker jeg at du er dum. Og når majoriteten av en befolkning i et demokrati er dumme, gir det meg lite håp for framtiden.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s