Pit stop: Bergen

Nå sitter jeg på Chill out kafé i den vakreste byen i verden: Bergen. Jeg var oppe klokken seks i morges for å ta båten fra Måløy. Dette flotte og julegråe synet møtte meg da jeg gikk av båten og kjente sjøsprøyten i ansiktet:

_DSC1092

_DSC1093

_DSC1094

Gikk bort og hilste på Holberg før jeg fant en god krok her på byens kanskje koseligste kafe. Har sittet og jobbet litt, og nå skal jeg gjøre en seriøs innsats for å bli ferdig med boken min.

_DSC1100

Jeg gleder meg til å dra til Trondheim senere i dag for å feire nyttårsaften og kose meg et par dager, men først skal jeg trekke inn et par dype drag av ekte bergensk vestlandsluft!

Har forresten sittet og tatt en kikk gjennom bildene som er tatt den siste uken. Det har vært en rar og fin jul med noen hyggelige øyeblikk å se tilbake på. Her er et utdrag:

_DSC0992

Hyllene hang jeg opp lille julaften, mens vi holdt på å gjøre siste innredning i loftstuen. Fint med planter i vinduet!

_DSC1035

Syns det blir færre pakker hvert år, men vi satt da og åpnet dem til klokken halv to om natten, så riktig så få kan det jo ikke ha vært :)

_DSC1048

Etter julaften kom det SNØ! <3

_DSC1056

Og selvsagt blir det ikke jul uten brettspill.

_DSC1001

_DSC1052

Utsikt fra loftet ned mot huset hvor flere generasjoner av slekten har vokst opp.

_DSC1055

_DSC1062

Sånn så treet ut da jeg forlot det i morges. Takk for i år!

Advertisements

Forventninger

Så var julen nesten over for denne gang, og den nye året er rett rundt hjørnet. Men heldigvis er det en drøy uke igjen til hverdagen begynner for alvor.

Selv om det har føltes som om julen har vart kortere enn noen gang denne gangen, er det alltid noe med denne tiden av året som gjør at man ser framover med en viss forventning. Et nytt år betyr en ny begynnelse, et nytt og bedre liv, muligheten til å ta fatt på en ny hverdag hvor man vil gjøre ting på en annerledes måte. Det er spennende. Det kribler litt i magen.

Og greit nok, det blir som regel ikke akkurat sånn man har tenkt. Kanskje blir det ikke sånn i det hele tatt. Kanskje fortsetter man akkurat som før. Man stresser for mye. Man får ikke tid til å bake surdeigsbrød. Man spiser for mye sjokolade. Man leser ikke de bøkene man hadde tenkt. Man inviterer ikke på middagsbesøk hver søndag likevel.

Men det er ikke så farlig.

Det viktigste er at man en gang i året får følelsen av at at noe nytt er i ferd med å skje.

At man har alle muligheter åpne. At man kan oppfylle noen nye drømmer.

At livet kan bli litt mer magisk.

DSC_5897 DSC_5899

Pulsvarmere og pannebånd

Nå er de siste julegavene både ferdig strikket og åpnet, så da kan jeg vise dem fram her også :)

De siste dagene før jul brukte jeg hver kveld etter at de andre hadde lagt seg på å gjøre ferdig disse pulsvarmerene til mamma. Jeg har strikket dem en gang før i blått (til meg selv), så denne gangen ble det gammelrosa. Oppskriften er lik, bortsett fra at jeg la til seks masker i mønsteret for å gjøre dem litt lenger. I tillegg strikket jeg litt strammere, siden det første paret ble litt løst. De ble laget på pinne to, så man må både ha godt syn og mye tålmodighet for å lage disse, men det er verdt det når de først er ferdig!

_DSC1023

Knappene er ganske vanskelig å få fine. Klok av skade fra det forrige paret sydde jeg denne gangen kantene sammen før jeg sydde knappene på, og jeg målte opp med målebånd på forhånd. Så nå ble det ikke så verst, men selvsagt blir det aldri helt perfekt.

_DSC1024

_DSC1017

Kjerstin ønsket seg et pannebånd som hun kan bruke til å holde ørene varme mens hun sykler, så det ble strikket i løpet av av de siste dagene før jul. Dette gikk heldigvis veldig mye fortere, og var gjort i løpet av noen timer et par kvelder. Ganske enkelt, men likevel ser det jo fancy ut, så dette funker fint når man vil imponere uten å bruke så kjempelang tid :)

Her er oppskriften.

_DSC0966 _DSC0972

_DSC1045

Nå når julepresangene er overstått for denne gang, kan jeg endelig fortsette på de andre tingene jeg holder på å strikke. Kanskje jeg får laget ferdig genseren min i løpet av romjulen?

P.S. Her er et bilde fra skumringen i går. Da var det helt skyfritt og et helt nydelig lys på himmelen. Ikke verst :)

_DSC1005

Jul i Nordfjord

Barndomshjemmet er lagt ut for salg og er tomt og forlatt. Dermed skal jeg for første gang i mitt 26 år gamle liv, ikke feire jul hjemme.

Istedenfor feirer vi jul i Nordfjord, hvor det nye og store huset er, og hvor “byen” kun er en snau 6 og en halv timers biltur unna. Hit kom jeg for et par dager siden, og etter 11 (!) timer på buss i fra Oslo (ingen har sagt at nordvestlandet har en praktisk lokalisering), var det deilig å komme fram til denne utsikten.

_DSC0958

I utgangspunktet er det jo veldig rart å ikke skulle feire jul hjemme. Men det blir ekstra rart å feire jul i et hus som ikke er ferdig. Nå er underetasjen (med kjøkken, stue, bad og et par soverom) ferdig, og loftet så godt som ferdig (har brukt de siste dagene på å prøve å innrede litt i loftsetasjen, som du kan se på bildet under), mens hovedetasjen midt i mellom fremdeles er det glade kaos av trevirke, isolasjon, og vegger og tak uten bekledning. Det gir jo det hele en noe spesiell ramme for julefeiringen, men på den andre siden er det kanskje en morsom start på nye juletradisjoner i et nybygget hus.

_DSC0980

Altså blir juleforberedelsene blandet med litt ymse utpakking. Dagens prosjekt var å prøve å koble til det gamle musikkanlegget som har vært med på flyttelasset fra Askøy. For et ledningkaos! Musikkutstyr var jommen ganske mye mer komplisert i gamle dager. Det har jo selvsagt sin sjarm, men vi fikk litt av et problem med å prøve å finne ut hvor alle ledningene skulle. Vi kom bare halvveis, så resten får komme på plass i morgen.

_DSC0982

Nå lukter det kjempegodt av julebakst her, og det hjelper masse på julestemningen. Reidun og Kjerstin baker krumkaker!

_DSC0974 _DSC0977 _DSC0978

Julekonfekt!

De siste dagene har det vært fullt juleverksted på kjøkkenet med konfektmakeri og sjokoladesøl. Det er neimen ikke alltid like raskt og enkelt å lage hjemmelaget konfekt som oppskriftene skal ha det til, men jommen er det gøy. Og så blir det jo veldig fine julegaver av det!

Jeg skulle lage fire sorter, men etter tre seine kvelder måtte jeg nøye meg med tre. Oppskriftene fant jeg i noen KK-blad fra november (endelig kom de til sin rett!). For sikkerhets skyld laget jeg dobbel oppskrift av alle, så det ble jo nok til slutt kan du si. Hoho.

Først ut:

Juletrøfler

Man begynner med god sjokolade. Det gikk med noen plater av denne kvalitetssjokoladen her før alt var ferdig. Men måtte bøte på med litt mer vanlige typer også, for til sammen ble det nok godt over et kilo sjokkis til sammen når all konfekten var ferdig laget.

._DSC0901

Visstnok er dette med temperatur veldig viktig. Jeg hadde ikke noe bra termometer for hånden, så det ble litt på gefühlen. Men det gikk helt fint! Så lenge sjokoladen ikke brenner seg i bånn, går det så bra så. Svak varme og mye røring er nøkkelen.

_DSC0900

Min andre juks var teen: egentlig skulle det brukes julete, men det jeg hadde, var chai. Tenkte som så at det smaker jo mye det samme, og jommen funket det ikke bra det og. Teen ble trukket i fløte som ble varmet opp.

_DSC0906

Smør er viktig! Og ekte rørossmør må til for den ordentlig gode smaken (og samvittigheten). Her var jeg faktisk ganske nøye og målte opp akkurat riktig mengde.

_DSC0909

Så ble alt blandet sammen:

_DSC0911

Og nå må jeg spole litt fram i tid, for blandingen stod en natt i kjøleskap før resten ble laget.

Da tiden var kommet for å lage kuler av den stivne sjokoladeblokken, stod det i oppskriften: “Rull til små kuler”. Det var helt umulig. Hvis du ikke har vært borti trøfler før, kan jeg love deg: de smelter så fort du ser på dem, og i hvert fall hvis du er borti med fingrene. Noen rulling ble det altså ikke noe av. Heller litt klissete “klem sammen til en litt klumpete liten kule før alt blir flytende mellom fingrene dine”.

Neste utfordring var at kulene skulle dekkes med et ytterlag sjokolade. Hvordan klare å dekke kuler som smelter raskt med varm sjokolade?

Løsningen: Hive dem i fryseren en liten stund, for deretter å raskt røre dem rundt i en kjele med smeltet og temperert sjokolade, og så la dem stå til tørk med en tannpirker i en oasis (du vet, en sånn man bruker til å lage blomsterdekorajoner). Stod det noe om dette i oppskriften? Neida, her må man finne ut ting sjøl.

_DSC0929

Til slutt penslet jeg alle trøflene med spiselig gullstøv for å få den ordentlig julete C3PO-stemningen. NB: Dette må man vente med til sjokoladen har stivnet.

_DSC0926

Hurra!

Neste:

Juleromkuler.

Først: Smør og sjokolade.

_DSC0913

Egg…

_DSC0914

Og sukker.

_DSC0915

Så måtte blandingen stekes som en kake slik at den skulle bli litt tjukkere:

_DSC0917

Deretter stod også den i kjøleskapet over natten, og så måte hele kake brekkes opp og vispes igjen slik at den ble kremete. da blandet jeg i litt mørk rom, noen dråper appelsinolje og litt kanel, før jeg trykket blandingen sammen til små baller og rullet dem i grovhakket sjokolade (glemte å ta bilder av akkurat dette, men de ferdige kulene ser du nederst).

Til sist:

Juletrær med vaniljeskum og pistasjmarsipan

Disse var artige! Men også litt sånn ta-det-som-det-kommer. Oppskriften her var også ytterst sparsommelig når det gjaldt å forklare hvordan man faktisk skulle gjøre ting.

Først var det bunnene, som ble laget av marsipan som ble blandet med pistasjnøttmel av pistasjer som ble knust i blenderen.

_DSC0918

Deretter var det bare å stikke ut. Oppskriften sa at man skulle bruke en kakeutstikker, men jeg fant ut at korken på en balsamicoeddikflaske funket like bra. Hvem har vel kakeutstikkere uansett? Hva er egentlig en kakeutstikker?

_DSC0921

Sånn så bunnene ut!

_DSC0922

Og sånn så de ut med skum oppå. Skummet bestod av eggehvite, sukker, vanilje og glukosesirup. Marshmellows, med andre ord, bare uten alle e-stoffene.

_DSC0923

Til sist skulle de dekkes med sjokolade og bli drysset med pistasj og salt. Dette med å dekke dem med sjokolade var spesielt vanskelig å finne ut av hvordan man skulle gjøre, så det ble litt prøving å feiling. Men jeg fikk teken til slutt! Men jeg måtte gi opp å dekke undersidene.

_DSC0924

Fine? De ble i hvert fall gode :)

_DSC0925

Etter dette har du mye søl både i kjeler og på fingre, men det er vel ikke så ille å slikke rent når det er smeltet sjokolade det er snakk om.

._DSC0936

Og sånn ble resultatet! Veldig fornøyd :)

_DSC0946

Sammen med noen hjemmelagde lys og litt hjemmebrygget juleøl vil jeg si at konfekten slettes ikke er en dårlig gavepakke. Hurra for hjemmelagde presanger!

_DSC0949

Stolt!

Sånn så treningskortet mitt ut før jeg fikk unnagjort siste treningsøkt og levert det inn. Skikkelig artig å ha klart å trene 15 økter på 24 dager! Endelig er jeg i gang igjen.

_DSC0763

Men skulle ikke jeg være uflink pike, tenker du kanskje? I dette tilfellet er det akkurat det jeg er. Jeg er nemlig kjempeglad i å trene, men som regel er det vanskelig å få til i en travel hverdag, fordi det er så mange andre “viktigere” ting å gjøre. Så, om jeg klarer å komme meg på trening, er det egentlig bare et veldig godt tegn på at jeg er mindre flink!

På søndag sprang jeg forresten syv kilometer på møllen. Stolt! Kanskje jeg klarer en mil snart?

Et annet tegn på framskritt i min plan om å bli mindre flink, er at jeg brukte hele lørdagen på å spille rollespill (vi holdt på i ni timer!). Når var liksom sist man satte av tid til å gjøre noe sånt? Jeg startet opp spillingen igjen etter mange år med altfor lite fantasifulle hobbyer, og det er jeg veldig glad for. Hvorfor sluttet man egentlig med slikt? God, gammeldags nerding er jo noe av det morsomste og hyggeligste som fins.

_DSC0757

Til slutt et blomsterbilde, fordi blomster gjør meg så glad <3

_DSC0754

Kom ut av skyttergravene!

Pelsdyrdebatten har for alvor blusset opp igjen etter at dokumentaren Pels ble vist på NRK i går, og i påvente av at pelsdyrutvalget skal gi sine anbefalinger til Stortinget om næringen. Saken engasjerer mange, men dessverre er nivået på diskusjonene ofte lavmåls og fører til flere ekstreme standpunkter og økt motstand fra alle leire.

For å ha det på det rene, så baserer mine standpunkter om norsk landbruk seg på noen enkle prinsipper:

– Norsk landbruk skal produsere mat
– Norsk landbruk skal basere seg på bruk av norsk land og god utnytting av norske ressurser
– Norsk landbruk skal være miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig
– Norsk landbruk skal ivareta/ikke true naturmangfoldet
– Norsk landbruk skal være etisk og ikke utsette dyr for unødvendige lidelser

Jeg er noe så sjeldent som en lidenskapelig forkjemper FOR norsk landbruk, FOR norske rovdyr og FOR en styrt nedleggelse av pelsdyrnæringen. Det er vanskelig å ha denne kombinasjonen av standpunkter når man prøver å bevege seg inn på den ekstremt polariserte landbruksdebatten i Norge. Dessverre er akkurat polariseringen grunnen til at debatten blir lite konstruktiv og at mange bønder kan oppfattes som bremseklosser mot mer bærekraftige løsninger. Det er synd, for jeg er også sterkt opptatt av at bønder må få bedre muligheter til å kunne leve av sitt viktige yrke.

Dessverre syns jeg det er påfallende i hvor stor grad pelsdyrnæringen og også en del andre bønder og landbrukssympatisører så til de grader inntar offerrollen i møte med virkeligheten dokumentaren Pels viser. Om det så skulle være sant at dokumentaren ikke viser det hele bildet av hvordan næringen drives, er det ikke til å komme unna at det som vises, er sant. Det er ikke manipulerte bilder. Og bildene viser helt uakseptabel rovdrivt og behandling av ødelagte dyr. Når Pelsyralslaget går ut og sier at det var “dårlig gjort” at de filmet med skjult kamera, fremstår de først og fremst som en furten unge som er tatt på fersken med hånden i kakeboksen, og deretter prøver å skylde på andre. Dokumentaren viser jo helt tydelig at det er behov for skjult filming eller uanmeldte besøk siden Mattilsynet ikke kan forvente å  få se den uretusjerte virkeligheten dersom de melder fra besøket sitt på forhånd. Dette er elementære prinsipper for kontroll. Det er derfor man har kontroll.

Det næringen ikke ser, er at de ved å vende skytset mot andre og komme med dårlige anklager og unnskyldninger, bare mister mer anseelse og troverdighet. De graver sin egen grav. Og gjerne for meg. Pelsdyrnæringen burde vært nedlagt for lenge siden. Det fins ingen argumenter for å forsvare den. Problemet er at det går ut over rennomeet til hele det norske landbruket. Og det er absolutt ikke bra.

Men hvorvidt dokumentaren er laget på en bra eller dårlig måte og hvorvidt den peker på feil hos enkeltbønder eller hos hele næringen, er egentlig mindre viktig. Som Sveinung Rotevatn skrev på Twitter i går:

Rotevatn tweet

Det er dette som er kjernen av debatten. Ville dyr hører ikke hjemme i små dyr, og det er en forskjell på å bruke dyr til å produsere mat og til å produsere luksusprodukter vi ikke trenger. Det MÅ være mulig å være såpass nyansert at man kan ta klart avstand fra pelsdyrnæringen samtidig som man er opptatt av å bevare og forbedre matproduksjonsnæringene! Vi som er opptatt av landbruk må kunne være kritiske uten å risikere å bli skutt ned av dem som er nødvendig å ha med på laget!

Jeg er bekymret over at debattene som omfatter norsk “landbruk” (altså også andre næringer som ikke inkluderer bruk av land, slik som pelsdyr og mye av kyllingproduksjonen) altfor ofte sporer av. Mange bønder går direkte i forsvarsmodus når noen ytrer kritiske meninger, og vil forsvare seg uansett motargumenter. Da går man fra å diskutere sak til å krangle for kranglingens skyld. Det er ikke bra for norsk landbruk. Man MÅ være i stand til å være åpen for kritikk og muligheten for at man kanskje kan gjøre ting på en annen og bedre måte, uten at det nødvendigvis trenger å bety at de som er kritiske ønsker å legge ned norsk landbruk.

Kranglingen mellom bønder og dyrevernere er ikke konstruktiv, og fører ikke noe bra med seg. Barnehagenivået på noen av argumentene som føres er helt påfallende, og det er ikke i landbrukets interesse. Folk må komme ut av skyttergravene og begynne å snakke sammen som voksne mennesker.

Diskusjonen bør basere seg på hva vi trenger at norsk landbruk skal produsere og ikke. Hva er viktig for samfunnet? Diskusjonen bør også handle om hvordan dyr behandles. Vi trenger mat, og jeg mener at dyrehold for matproduksjon kan forsvares om dyrene behandles bra og vi bruker norske ressurser for å produsere dem, men selvsagt innenfor økologisk bærekraftige rammer (vi kan ikke spise like mye kjøtt som nå). Istedenfor å subsidiere en åpenbart unødvendig næring som pelsnæringen, kan vi bruke pengene langt smartere, til å utvikle et mer bærekraftig landbruk. Å klamre seg til dagens situasjon fordi man ikke liker endring, eller fordi man ut fra et generelt prinsipp er opptatt av å forsvare alle bønders inntekter, er ikke bra nok. Og dersom næringen i dødsangst slår ring rundt seg selv ved å argumentere for viktigheten av å opprettholde bønders arbeidsplasser, på tross av at motstanden i befolkningen øker, blir det en bjørnetjeneste. Landbruket er avhengig av legitimitet og støtte blant befolkningen. Da må landbruket framstå som nyttig og viktig, ikke noe som først og fremst er til for “bøndenes skyld”.

Derfor er jeg også skuffet over å lese av Senterpartiets Geir Pollestad skriver om dokumentaren på sin blogg. Istedenfor å snakke om holdbarheten av dokumentaren, bør SPs sentrale politikere heve debatten og spørre hvorfor vi i det hele tatt trenger pelsdyrnæringen, og dermed gjøre landbruksdebatten og seg selv relevant for folk.  Det er på det nivået argumentasjonen bør ligge. Og selv om SP er opptatt av disktriktsnæringene og har mye bra landbruks- og miljøpolitikk jeg er enig i, bør de i denne saken vise seg langt mer proaktiv og sette sin egen agenda i debatten framfor å gå i forsvarsmodus. Et landbruksparti må kunne si ja til norsk landbruk, og samtidig være åpen for at pelsdysnæringen ikke er en nødvendig del av det landbruket.