Kom ut av skyttergravene!

Pelsdyrdebatten har for alvor blusset opp igjen etter at dokumentaren Pels ble vist på NRK i går, og i påvente av at pelsdyrutvalget skal gi sine anbefalinger til Stortinget om næringen. Saken engasjerer mange, men dessverre er nivået på diskusjonene ofte lavmåls og fører til flere ekstreme standpunkter og økt motstand fra alle leire.

For å ha det på det rene, så baserer mine standpunkter om norsk landbruk seg på noen enkle prinsipper:

– Norsk landbruk skal produsere mat
– Norsk landbruk skal basere seg på bruk av norsk land og god utnytting av norske ressurser
– Norsk landbruk skal være miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig
– Norsk landbruk skal ivareta/ikke true naturmangfoldet
– Norsk landbruk skal være etisk og ikke utsette dyr for unødvendige lidelser

Jeg er noe så sjeldent som en lidenskapelig forkjemper FOR norsk landbruk, FOR norske rovdyr og FOR en styrt nedleggelse av pelsdyrnæringen. Det er vanskelig å ha denne kombinasjonen av standpunkter når man prøver å bevege seg inn på den ekstremt polariserte landbruksdebatten i Norge. Dessverre er akkurat polariseringen grunnen til at debatten blir lite konstruktiv og at mange bønder kan oppfattes som bremseklosser mot mer bærekraftige løsninger. Det er synd, for jeg er også sterkt opptatt av at bønder må få bedre muligheter til å kunne leve av sitt viktige yrke.

Dessverre syns jeg det er påfallende i hvor stor grad pelsdyrnæringen og også en del andre bønder og landbrukssympatisører så til de grader inntar offerrollen i møte med virkeligheten dokumentaren Pels viser. Om det så skulle være sant at dokumentaren ikke viser det hele bildet av hvordan næringen drives, er det ikke til å komme unna at det som vises, er sant. Det er ikke manipulerte bilder. Og bildene viser helt uakseptabel rovdrivt og behandling av ødelagte dyr. Når Pelsyralslaget går ut og sier at det var “dårlig gjort” at de filmet med skjult kamera, fremstår de først og fremst som en furten unge som er tatt på fersken med hånden i kakeboksen, og deretter prøver å skylde på andre. Dokumentaren viser jo helt tydelig at det er behov for skjult filming eller uanmeldte besøk siden Mattilsynet ikke kan forvente å  få se den uretusjerte virkeligheten dersom de melder fra besøket sitt på forhånd. Dette er elementære prinsipper for kontroll. Det er derfor man har kontroll.

Det næringen ikke ser, er at de ved å vende skytset mot andre og komme med dårlige anklager og unnskyldninger, bare mister mer anseelse og troverdighet. De graver sin egen grav. Og gjerne for meg. Pelsdyrnæringen burde vært nedlagt for lenge siden. Det fins ingen argumenter for å forsvare den. Problemet er at det går ut over rennomeet til hele det norske landbruket. Og det er absolutt ikke bra.

Men hvorvidt dokumentaren er laget på en bra eller dårlig måte og hvorvidt den peker på feil hos enkeltbønder eller hos hele næringen, er egentlig mindre viktig. Som Sveinung Rotevatn skrev på Twitter i går:

Rotevatn tweet

Det er dette som er kjernen av debatten. Ville dyr hører ikke hjemme i små dyr, og det er en forskjell på å bruke dyr til å produsere mat og til å produsere luksusprodukter vi ikke trenger. Det MÅ være mulig å være såpass nyansert at man kan ta klart avstand fra pelsdyrnæringen samtidig som man er opptatt av å bevare og forbedre matproduksjonsnæringene! Vi som er opptatt av landbruk må kunne være kritiske uten å risikere å bli skutt ned av dem som er nødvendig å ha med på laget!

Jeg er bekymret over at debattene som omfatter norsk “landbruk” (altså også andre næringer som ikke inkluderer bruk av land, slik som pelsdyr og mye av kyllingproduksjonen) altfor ofte sporer av. Mange bønder går direkte i forsvarsmodus når noen ytrer kritiske meninger, og vil forsvare seg uansett motargumenter. Da går man fra å diskutere sak til å krangle for kranglingens skyld. Det er ikke bra for norsk landbruk. Man MÅ være i stand til å være åpen for kritikk og muligheten for at man kanskje kan gjøre ting på en annen og bedre måte, uten at det nødvendigvis trenger å bety at de som er kritiske ønsker å legge ned norsk landbruk.

Kranglingen mellom bønder og dyrevernere er ikke konstruktiv, og fører ikke noe bra med seg. Barnehagenivået på noen av argumentene som føres er helt påfallende, og det er ikke i landbrukets interesse. Folk må komme ut av skyttergravene og begynne å snakke sammen som voksne mennesker.

Diskusjonen bør basere seg på hva vi trenger at norsk landbruk skal produsere og ikke. Hva er viktig for samfunnet? Diskusjonen bør også handle om hvordan dyr behandles. Vi trenger mat, og jeg mener at dyrehold for matproduksjon kan forsvares om dyrene behandles bra og vi bruker norske ressurser for å produsere dem, men selvsagt innenfor økologisk bærekraftige rammer (vi kan ikke spise like mye kjøtt som nå). Istedenfor å subsidiere en åpenbart unødvendig næring som pelsnæringen, kan vi bruke pengene langt smartere, til å utvikle et mer bærekraftig landbruk. Å klamre seg til dagens situasjon fordi man ikke liker endring, eller fordi man ut fra et generelt prinsipp er opptatt av å forsvare alle bønders inntekter, er ikke bra nok. Og dersom næringen i dødsangst slår ring rundt seg selv ved å argumentere for viktigheten av å opprettholde bønders arbeidsplasser, på tross av at motstanden i befolkningen øker, blir det en bjørnetjeneste. Landbruket er avhengig av legitimitet og støtte blant befolkningen. Da må landbruket framstå som nyttig og viktig, ikke noe som først og fremst er til for “bøndenes skyld”.

Derfor er jeg også skuffet over å lese av Senterpartiets Geir Pollestad skriver om dokumentaren på sin blogg. Istedenfor å snakke om holdbarheten av dokumentaren, bør SPs sentrale politikere heve debatten og spørre hvorfor vi i det hele tatt trenger pelsdyrnæringen, og dermed gjøre landbruksdebatten og seg selv relevant for folk.  Det er på det nivået argumentasjonen bør ligge. Og selv om SP er opptatt av disktriktsnæringene og har mye bra landbruks- og miljøpolitikk jeg er enig i, bør de i denne saken vise seg langt mer proaktiv og sette sin egen agenda i debatten framfor å gå i forsvarsmodus. Et landbruksparti må kunne si ja til norsk landbruk, og samtidig være åpen for at pelsdysnæringen ikke er en nødvendig del av det landbruket.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s