Hyttetur til Åre

Denne helgen slo vi ut håret og dro på hyttetur til Åre!

En kompis av Martin hadde fikset oss en sykt fin, gammel trehytte (hytte av tre altså, ikke hytte i trærne) oppe i bakkene med fin utsikt over vannet og Åre sentrum. Vi var 11 stykker som dro. Siden jeg uansett skulle til Trondheim på torsdagen, klaffet det kjempefint med hyttetur denne helgen. Og det var digg. Litt avbrekk i hverdagen trenger man fra tid til annen.

Under er noen fine minner fra turen. (Nei, jeg stod ikke på ski. Bare synet av den bratte bakken skremte vettet av meg.)

_DSC0090

Vi hadde DET lekre badet vegg i vegg med rommet vårt <3

_DSC0094

Old school skyllemekanisme

_DSC0095

De lager ikke sånne servanter lenger. Dessverre!

_DSC0099

“Yes, hello, this is Mr. Martin!”

_DSC0102

Peiskos <3

_DSC0112

Frokostbrunch på lørdagen: salat

_DSC0114

…og sashimi :)

_DSC0116

Veldig fint bordselskap!

_DSC0124

På lørdag kveld gikk vi på Tott (hehe) og spiste middag. Fine Dag og Eline!

_DSC0127

Two crazy people

_DSC0133

På Tott serverer de grillet kjøtt. Masse kjøtt. Det var nammenam.

_DSC0142

Og syykt digg creme brulee til dessert <3

_DSC0143

Søndag morgen: Fantastisk å våkne av solskinn gjennom vinduet!

_DSC0150

Dagen derpå en feiende flott fest

I dag er jeg lykkelig! Og littegrann bakfull.

I går var det FEST på Blæst i Trondheim. Spire arrangerte Folkefest for Framtida og framtidsombudet med gratiskonserter og appeller. Jeg fikk reise til Trondheim og representere. Og det ble rett og slett kjempebra!

Før konserten fikk både jeg og artistene oppvartning av Trondheim folkekjøkken, en fantastisk plass som sanker inn kontainermat, tilbereder måltider og serverer dem gratis. Det er jo et initiativ man ikke kan annet enn å elske.

_DSC1358

Etterpå dro vi til Blæst og satte i gang festen. Det var rart å være på Blæst/ “nye” Brukbar for første gang etter at Brukbar flyttet fra arbeiderforeningen: min gamle arbeidsplass da jeg bodde i Trondheim. Men det var veldig fint at det første besøket etter at de flyttet var en fest vi arrangerte selv. Nå har jeg laget gode minner allerede :)

Spires lokallag i Trondheim hadde orget alt og stått på i flere dager for at alt skulle gå knirkefritt i løpet av den store kvelden. Og prøven ble bestått med glans. Alle var superfornøyd, det ble kjempestort oppmøte og et supervellykket arrangement. Det er så inspirerende så se hva man kan få til når så mange gode og idealistiske krefter samles. <3

gatas 7 t-skjorte

Gatas parlament

mette

Mette, den fantastiske lederen for Spire Trondheim

Nora 2

Nora Konstanse, et superdyktig band som er blant mine nye favoritter. Følg med på disse her, de blir snart STORE.

nora 3 publikum

Flere bilder fra kvelden kan du se her.

Sånne kvelder som i går gjør at man kan kjenne seg stolt over mange ting:

– Jeg er stolt over at vi klarte å fylle Blæst full av fine, glade folk

– Jeg er stolt av at vi klarte å arrangere et så tvers gjennom vellykket og proft arrangement

– Jeg er stolt over alle artistene som leverte over all forventning

– Jeg er stolt av at Gatas, et av Norges kuleste band, omtalte oss i Spire som superhelter fra scenen

– Jeg er stolt av at så mange nye folk fikk høre om Spire, om framtidsombudet, og kanskje fikk tent en liten idealistgnist i seg

– Jeg er stolt over å være en del av en så fantastisk organisasjon, og over Trondheim lokallag som har jobbet så hardt og gjort så mye for at denne kvelden skulle bli så bra. Folka i Trondheim er en så kul og sammensveiset gjeng som står på og er utrolig aktiv. Ingen utfordringer er for store for dem. Dødsbra gjeng! <3

Takk til Blæst for superproff gjennomføring og tilrettelegging. Og takk til alle som kom og gjorde kvelden bra.

Nå er det kafekontor og reparering på Dromedar på Bakklandet før nesen vendes mot hyttetur til Åre. Livet er slett ikke verst :)

Bakklandet

Sushilengsel på lesesalen

Av og til… Av og til er det eneste man klarer å tenke på,

sushi.

Som i går, da jeg for første gang i år skulle være flink student og sitte og jobbe på lesesalen.

Klokken tolv begynte jeg å få lyst på sushi.

Jeg tenkte på hvor godt det ville være å gnafle deilige sushibiter med  soyasaus. Jeg tenkte på wasabi og ingefær. Jeg tenkte på hvordan de store bitene ville fylle hele munnen min med herlighet.

Klokken ett begynte jeg å granske takeawaymenyen til Øst (som jeg kan utenat) for å planlegge den ultimate makikomboen. Kanskje det var noe der jeg hadde oversett? Blir det for mye med to tepmuramakier sammen? Hva blir den perfekte komibansjonen av sprø, myk, frisk og spicy?

Klokken to funderte jeg på nøyaktig hvor tidlig det egentlig er sosialt akseptabelt å forlate arbeidet for å spise middag.

Drøyt to uendelig lange timer seinere kunne jeg sette tenna i denne herligheten.

Sushi

OMG.

Av og til er sushi et eneste øyeblikk med grenseløs lykke.

Krymping av ulljakke – FAIL

I dag hadde jeg mitt tyngste øyeblikk så langt som strikker, da jeg fisket ut en tovet liten ullklump fra vaskemaskinen som en gang var min fine jakke.

Hensikten var selvsagt å krympe den. Og det klarte jeg jo til gangs. Så vellykket var det at den en gang så fine, men dog altfor store jakke, nå kun kan brukes til å sy om til tøfler (eventuelt brukes som innlegg i en slags rustning, for dette stoffet er nå så tjukt og hardt at absolutt ingenting kan trenge gjennom).

Jeg begynte så klart ikke med vaskemaskinen. Neida.

Jeg begynte med å vaske den for hånd, men jeg gnikket og gnurte litt for å få den mindre.
Det hadde ca ingen effekt.

Deretter vasket jeg den i vaskemaskin på ullprogram. Fortsatt ingen effekt.

Det var da jeg tenkte at det fikk bære eller briste, og kastet den i maskinen på nytt, på vanlig vaskeprogram på 40 grader.
…Og der har du det.

Altså.

Sånn så jakken ut først.

_DSC0652

Sånn ser den ut nå.

_DSC1336

Moralen er altså at uansett hvor mye du tror ull kan krympe, kan den kan alltid krympe litt til, forutsatt du vasker den i vaskemaskin på 40 grader.

Det positive er at dersom du holder på med et strikkeprosjekt som ikke passer helt eller som du er litt misfornøyd med, kan du trøste deg med at det i hvert fall ikke ser ut sånn som dette:

_DSC1335

Det negative er at i kveld er det strikkekveld, og det siste jeg har lyst til akkurat nå, er… ja, du skjønte det. Å strikke.

Hurra, jeg kan bake!

Da er det bevist: jeg er ikke helt fortapt når det gjelder baking likevel. Etter mitt forrige mislykkede forsøk hvor brødet ble kompakt som betong, mistet jeg litt motet. Men nå har jeg bakt tre brød og en pizzadeig den siste uken og alle har hevet forbilledlig. Så da er det slått fast, det har faktisk noe å si om tærrgjæren har gått ut på dato! Nå har jeg kun brukt fersk og nykjøpt gjær, og det er tydeligvis tingen. Bare se:

_DSC1326Da er  _DSC1327 _DSC1328

Tada!

Når jeg nå først baker en del (fantastisk å kunne kose seg med helt nybakt brød til kvelds flere dager i uken, hvorfor har jeg ikke gjort dette før?), har jeg begynt å eksperimentere. Og jeg har funnet en løsning på rotgrønnsakproblemet mitt. Forrige brød hadde jeg revet gulrot oppi, og i dag hadde jeg pastinakk. Og det smaker fortreffelig! Eller rettere sagt, det smaker mye brød og lite rotgrønnsak, hvilket vil si at man jo kan gjemme mye rart i brød uten at det legges så mye merke til. Veeeldig smart.

_DSC1331

Hadde også litt revet pastinakk i tomatsausen på pizzaen i kveld, noe som funket veldig bra. Faktisk ble det den beste pizzaen på lenge. Det er jommen mye som funker når man bruker fantasien litt :)

Forøvrig er middagslagingen i huset eksemplarisk planmessig for tiden. Tavlen som Martin fikk til jul er i flittig bruk. Ikke bare slipper vi å ta stilling til hva vi skal ha til middag hver dag og hvem som skal lage det, men vi trenger jo bare handle en eller to ganger i uken. Veldig deilig! I tillegg syns jeg vi er flinkere til å variere mellom ulike retter, og ingenting er vel bedre enn det :)

_DSC1325

Nå har jeg forresten begynt på et nytt strikkeprosjekt!

Det vil si, jeg har tatt opp igjen et gammelt prosjekt som er blitt liggende i godt over et år. Det er ikke noe å vise bilde av ennå, men det skal bli et skjørt. Jeg har prøvd å lage det på to ulike måter, og har måttet rekke det opp igjen begge gangene. Nå prøver jeg meg på en tredje måte som kommer til å innebære mye klipping i stoffet underveis (skrekk og gru!), men jeg håper det blir bra til slutt. Har aldri prøvd å klippe i strikketøy før, men etter et kvarter med selvlæring fra youtubevideoer har jeg troen på at det skal funke.

Tegnesøndag

Det er vanskelig å klare å sette av tid i hverdagen til å gjøre de tingene man vil, og ikke bare de tingene man bør og må.

Det syns søsteren min og. Derfor har vi blitt enig om å sette av hele dager for å gjøre ting vi har lyst til, bare fordi vi vil. Nærmere bestemt har vi innført tegnedager. Det vil si, jeg tegner, mens hun foreløpig mest maler.

_DSC1270

_DSC1271

Vi er begge veldig glad i å tegne og male, men gjorde langt mer av det før. Nå syntes vi det var på tide å bruke mer tid på  å friske opp i gamle kunster. Og det er jeg glad for! Det er kjempegøy å se at jeg fremdeles har litt talent, og at ikke alt har gått i glemmeboken. Og det er deilig å være kreativ og bruke hjernen på en annen måte.

Under er mitt første forsøk på å komme tilbake til tegnebenken. Jeg er ganske fornøyd! Og jeg er også fornøyd med å kunne krysse av et punkt til på listen over ting jeg skal gjøre for å bli en litt mindre mindre flink pike: gjøre flere ting jeg syns er gøy, bare fordi. :)

_DSC1272

Golden retriever i soloppgang :)

_DSC1280

For stort – nok en gang!

Den blå genseren er ferdig! Strikket siste maske i romjulen, men har ikke fått dokumentert den før nå.

_DSC1262

Den var supervanskelig i begynnelsen, og jeg har aldri strikket en genser ovenfra og ned før, men etter hvert som jeg skjønte mønsteret gikk det fint. Det eneste er at jeg nok en gang har strikket et for stort plagg, og at genseren som i utgangspunktet skulle være formstrikket og sitte fint inntil kroppen nå får jeg til å se ut som en potetsekk. Og jeg som trodde at jeg endelig skulle strikke noe som passet!

_DSC1241

Mønsteret er jo fint, selv om genseren er for stor.

_DSC1257  _DSC1268

Oppskriften er her. Brukte en blå farge av karisma. Mønsteret var ikke lett å skjønne, blant annet fordi jeg oppdaget minst en feil i oppskriften og måtte ta det opp for å strikke det riktig. Størrelsen er medium, men her burde jeg ha strikket i small, eller gått ned en pinnestørrelse. Kanskje jeg rett og slett må bite i det sure eplet og begynne å strikke de hersens prøvelappene (men det er jo så kjeeedelig).

Jaja. Jeg får bare prøve å krympe den, sammen med den altfor store champagnejakken jeg laget før jul. Og funker ikke det, kan jeg i hvert fall trøste meg med at den matcher øynene mine.