Tid på trikken

Jeg kastet nettopp bort en time på å kjøre med trikk fra Blindern og ned til sentrum, og opp igjen til Blindern. Planen var å dra ned til kontoret og få med meg et foredrag som er relevant for masteroppgaven min, og deretter reise opp igjen på skolen for å være med på seminar. Foredraget ble avbrutt i siste liten, hvilket jeg oppdaget da jeg gikk av trikken i sentrum og bare måtte gå over veien på andre siden for å ta trikken opp igjen. Jeg ble ganske irritert over at folk finner på å avlyse ting så seint uten å ta med i betraktning at enkelte faktisk rydder i timeplanen sin for å få med seg dette, og at ikke alle har så fleksible dager at det ikke spiller noen rolle å slenge seg på eller kaste seg av ting på kort varsel.

Men så fant jeg ut at det jo ikke var så ille likevel. Det er tross alt ikke så verst å ha en time midt i en travel dag til å bare sitte på en trikk og observere livet rundt en og la tankene fly.

For eksempel tenkte jeg på hvor mange folk som gikk rundt i gatene og virket som om de hadde all verdens tid. Jeg tenkte på hvem alle folkene var, og hva de gjør i gatene klokken halv elleve en helt vanlig dag. Mange så ut som de bare spaserte litt rundt på måfå, og tanken på det syntes jeg var ganske fint. Så tenkte jeg på hvor fint det hadde vært om ikke jeg hadde brukt en hel dag bare på å gå rundt omkring i Oslos gater og kjenne på bylivet. Hvor ofte er det egentlig man bare spaserer rundt uten mål og mening? Jeg antar at folk gjør det, men jeg gjør det ikke særlig ofte. Men det er jo slikt man har gjort en gang i blant tidligere, og det er som regel veldig koselig og deilig. Så da må jeg gjøre det snart.

Også tenkte jeg på hvor fint det er at det begynner å bli lysere og at fuglene synger. Og at snart kommer våren, og da kommer det til å være enda finere å gå rundt og spasere i byen. Og det var påskesol i helgen, og luften har begynt å endre seg fra vinterluft til snart-kommer-våren-luft. Og det er kanskje den fineste luften som fins.

Også tenkte jeg på farger, og på hvor glad man kan bli av farger. På hvor fint det ser ut med klare, skarpe farger, ved siden av hverandre, i alle regnbuens nyanser. Og jeg tenkte på hvor glad man kan bli av å bruke farger til å male, tegne eller lage noe fint som andre kan se på.

Også tenkte jeg på hvor fint det er å lage noe med hendene. Å bruke sine evner til å produsere noe man kan ta på, og få glede ut av. Å våkne opp hver morgen og gå på jobb til et verksted eller atelier eller studio, og flikke på et instrument eller snekre et møbel eller tegne en tegning som sakte, men sikkert blir til et kunstverk etter tålmodige timers arbeid. Følelsen av å ikke måtte forholde seg til noe annet i hele verden en liten stund enn akkurat det man arbeider med. Og jeg tenkte at hvorfor i all verden gjør ikke alle sånne ting litt oftere?

Og mens jeg ventet på trikken så jeg et gammelt par som gikk forbi meg mens de holdt hender. De slapp hverandre da de gikk forbi en lyktestolpe på hver sin side, også fant de tilbake til hverandre igjen. De må ha vært 80 år. Og det var så fint.

Også gikk jeg og kjøpte en ny håndkrem på Body Shop mens jeg ventet på trikken. Og det gir en merkelig, liten glede å åpne en helt ny boks med håndkrem og se at den har en helt urørt overflate, og at den lukter så godt når man tar den på.

Jeg sjekket ikke mobilen en eneste gang underveis. Nå står kremen på lesesalsplassen min.

Håndkrem

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s