Ett år til <3

I går ble jeg gjenvalgt av den fantastiske gjengen her.

_DSC0329

Det betyr at jeg kan få bruke enda et år av livet mitt på å være leder for verdens beste organisasjon og bidra til verdens viktigste arbeid for å gjøre verden mer rettferdig og bærekraftig. Jeg er utrolig glad og stolt og rørt, og føler meg som verdens heldigste person <3

I dag sitter jeg og leser (…), og hører på koselig musikk. Har oppdaget Isbells, som er mykt og fint og passer bra akkurat nå. Tre dager igjen til eksamen. Vår. Sol.

_DSC0432

Advertisements

Post-Mahler

Det har heldigvis roet seg ned siden sist.

Men helgens Mahler-øving og konsert var en slitsom og skjellsettende opplevelse. Det er lenge siden jeg har vært så stresset og utslitt på samme tid. Utrolig teit å tro at jeg får til å lære meg å spille en supervanskelig konsert på fire dager etter å ikke ha spilt nevneverdig på seks (?) år. Både stolthet og fingre fikk gjennomgå.

Jeg gikk til og med til det skritt å gå til anskaffelse av en 20-pakning (jeg røyker ikke). Måtte roe nervene. Det var da jeg oppdaget at 10-pakninger ikke lenger selges i Norge (har tydeligvis gått meg hus forbi).

Uansett, jeg overlevde konserten, selv om det ble mye juksespilling på de vanskelig partiene. Du kan nesten se meg jukse på bildet under (hvis du kan finne meg).

Mahlerkonsert

Men orkesterprosjektet fikk meg til å tenke på to ting: 1) jeg har lyst til å spille musikk på fast basis, og 2) jeg vil kjøpe meg en cello. Tenk hvor flink jeg kan bli om jeg faktisk begynner å øve igjen. Og det å tilhøre et musikalsk miljø er jo utrolig hyggelig.

Dagen etter konserten meldte jeg meg på Vestlandsk sommersymfoni, som er et 8-dagers symfonikurs i august. Stort steg! Og nå er det ingen vei tilbake, så jeg får bare glede meg (med skrekkblandet fryd). Ellers har jeg begynt å bli på utkikk etter celloer. Og så planlegger jeg å bli med i fast symfoniorkester til høsten. Så nå skal det blir dreis på ting.

Ellers har endelig jeg og Martin begynt å formalisere våre løse planer om en gang å kjøpe vårt egen leilighet. Nå har vi begynt å snakke med banker og se på leilighetsannonser, og da føles alt så mye mer virkelig. Selv om vi trives veldig godt der vi bor, er det likevel ergerlig å betale mange tusen hver måned til noen andre enn oss selv. Og så føler vi vel snart det er på tide å bevege på oss og starte en ny fase. Så jeg syns selvfølgelig det hele er kjempespennende (og så klart stressende, siden det å flytte, og egentlig bare tanken på å flytte, stresser meg ca. mer enn noe annet i hele verden).

Med andre ord syns jeg det er mye bra som skjer, en lukt av endring i luften og en spennende verden der ute. Det hadde vært utelukkende bra, hadde det ikke vært for at jeg har eksamen om en uke og selvsagt ikke klarer å konsentrere meg det spøtt om å lese. Tankene er bare på alt annet!

Jeg tror nesten jeg bare må godta at det kommer til å gå sånn midt på treet, og heller bekymre meg for andre ting. En eksamen betyr vel ikke så mye i den store sammenhengen uansett? Også kan jeg trøste meg med at det mest sannsynlig blir min siste (!) skoleeksamen på universitetet NOENSINNE, for til neste år skal jeg bare jobbe med masteroppgaven. HURRA.

Her kommer også noen hyggelig bilder fra påsken i Bergen og Nordfjord.

_DSC0214

Hyggelig type på akvariet i Bergen

_DSC0216

Familieekskursjon til Selje:_DSC0226 _DSC0228 _DSC0234
Solskinnsdag i Allmenningen_DSC0239 _DSC0247 _DSC0248 _DSC0250

Forbannet være Mahler!

Da var det på tide med nytt blogginnlegg. Jeg hadde tenkt å starte blidt med noen hyggelige ny-frisk-etter-påsken-ord og en liten høypris om hvor fantastisk det har vært å ha ferie og lade batteriene. Men nå må det vike for den store frustrasjonen jeg føler. Frustrasjon, mest over meg selv, men også en god dose over Gustav Mahler.

Gustav-Mahler-Kohut

Gustav Mahlers og hans idiotnoter.

Jeg har, i min enfoldighet og nostalgi for mine gamle celloferdigheter, meldt meg på et såkalt orkesterprosjekt med Oslo orkesterkollektiv. Orkesterprosjektet går ut på å samle et tilfeldig sammensatt orkester for øving i løpet av en langhelg, som avsluttes med konsert søndag kveld. Nærmere bestemt søndag den førstkommende.

Det som står på programmet er Mahlers 4. symfoni.

For den som ikke har greie på denslags, kan den jo høres veldig tilforlatelig ut. Men det er den ikke. Den er faktisk ganske vanskelig. For mitt vedkomne: VELDIG vanskelig.

Saken bedres ikke av at jeg ikke har hatt notene før nå, og at vi skal spille den første gang på øving om to dager. Men hadde bare det vært alt.

Neida. Mahler hadde åpenbart en stor forkjærlighet for C-nøkler.

C!

C-nøkkel

Sånn ser en C-nøkkel ut. Ingen fornuftige mennesker bruker den. Det er fordi man blir veldig forvirret når den plutselig dukker opp og forandrer på hvor alle tonene ligger.

Til alt overmål har den ingen fast plass, men kan egentlig plasseres hvor som helst på notestrekene.

Det syns tydeligvis Mahler er veldig gøy. Det er veeeldig gøy å plutselig putte inn en C-nøkkel og deretter flytte den litt rundt omkring. Hahaha, liksom. Så morsomt.

DET GÅR IKKE AN Å LESE SÅNNE NOTER!

Som om ikke en vanlig, firesatsers konsert skal være vanskelig nok for gamle, halvgode cellister. Forbannet være døde komponister og de jævla nøklene deres.

Bah. Jeg skulle aldri meldt meg på dette.

_DSC0256