Mellom slagene

I går var siste dag av orkesterkurset, og vi avsluttet med storslagen konsert i operahuset i Eid og påfølgende festmiddag for alle kursdeltakerne.

Her er bilde fra generalprøven vi hadde tidligere på dagen:

I dag har vært restitusjonsdag etter en intens languke. Jeg har tatt et bad, ligget på sofaen som slakt i flere timer og nullstillet meg ved å høre meg gjennom hele konsertprogrammet på Spotify. Sjostakovitsj sin 12. symfoni har gått på repeat i hjernen i flere dager, så da er det like greit å høre gjennom den ordentlig.

Fingrene er ømme og skuldrene stive, men jeg er i null tvil om at dette desidert var verdt både pengene og all tiden med øving.

Det er merkelig hvordan man gang etter gang gjenoppdager gleden ved musikk. Jeg har virkelig savnet å spille cello, og det er trist å tenke at jeg ikke har spilt på så mange år. Men man innser ofte ikke hva man savner før man finner det igjen, er det ikke sånn?

Å skape musikk sammen i et orkester hvor alle jobber drithardt for å få det til å høres bra ut, er virkelig noe for seg selv. Til sammen blir det ganske magisk, egentlig. Og nå har jeg jo ikke noe annet valg enn å fortsette. Til høsten, etter Etiopia, skal orkersterspilling bli et fast ukentlig innslag i hverdagen. Det har jeg bestemt. Og jeg gleder meg masse til det – å bli en del av noe. Bli kjent med og spille med andre som vil spille sammen bare fordi det gir glede.

Det har ikke manglet på fine folk i uken som har vært heller. Jeg føler meg veldig heldig over å ha møtt så mange nye mennesker fra hele landet, som har vært skikkelig fine og spesielle på hver sine måter. Et par har gjort ekstra inntrykk, og møtene med dem kommer jeg til å huske lenge. Heldigvis er ikke musikkmiljøet i Norge så stort, så mange vil jeg forhåpentligvis se igjen.

Nå er det snart siste natten på Skogtun i Nordfjord før noen nye og intense uker starter. I morgen tidlig drar jeg med båt for å reise innom Bergen og hilse på spirene der. Etterpå blir det en tur til Arendalsuka via Oslo (for å legge fra meg celloen), og seinere skal jeg reise til Molde for å delta som innleder på et seminar. Etter det blir det full rulle med Spire, feltarbeidplanlegging og ikke minst flytting (!) til vår nye leilighet før det bærer avsted til Etiopia. Puh! Det er bare å trekke pusten dypt og ta en dag av gangen med andre ord.

Men nå kan jeg i hvert fall begynne høsten fullt oppladet av ny inspirasjon og fine minner. Og et nyvunnet forsett for å høre mer på klassisk musikk :)

Advertisements

Non stop music

Da er vi inne i dag to av orkesterkurset som skal vare en uke til. Vi har innlosjert oss på folkehøyskolen i Nordfjordeid og øver fra morgen til kveld. Jøye. Det er jommen en brutal overgang fra å spille omtrent ingenting. Både fingrene og hodet får gjennonmgå. Det er hardt å prøve å fiske opp gammel kunnskap fra et sted langt bak i bakhodet.

_DSC1174

Men du, så gøy det er å spille igjen! Tenk at jeg ikke har spilt ordentlig cello på åtte år. Det er lenge det. Det er jo egentlig utrolig teit å ha kastet bort så mye tid. Men desto gøyere er det å komme i gang igjen.

Jeg merker jeg henger veldig langt etter på enkelte ting. Fingersetninger og posisjoner er slikt som folk som har spilt i orkester i mange år tar automatisk, men som jeg må bruke lang tid på. Heldigvis kommer det sakte, men sikkert med litt øving. Og jeg er kjempeglad i den nye, fine celloen min!

_DSC1169

Er den ikke fin? Jeg syns klangen i denne er veldig bra, og sånn generelt er den ganske lettspilt. Alt blir litt enklere når man spiller på et godt instrument. Også har den så fin farge <3 Jeg tror dette er begynnelsen på et langt og fint vennskap.

Hovedverket vi øver på er Sjostakovitsj sin 12. symfoni (nå høres det ut som jeg har peiling, men helt ærlig klarer jeg ikke å huske navnene på noen klassiske verker bortsett fra dem jeg øver på akkurat for øyeblikket), som er kjempevanskelig. Det er så mange halvnoter og kryss og b-er at det går helt i surr. I tillegg har vi litt Brahms og Wagner og litt annet. Heldigvis har vi en uke igjen til å øve på det.

_DSC1173

Sånn her skal det gå, bare i tusen millioner kilometer i timen.

Jeg gleder meg også til høsten kommer og jeg skal begynne å spille litt mer fast. Jeg er på utkikk etter et orkester jeg kan begynne i etter at jeg har kommet hjem fra feltarbeid, og nå har jeg avtalt å prøve meg i Bærum symfoniorkester. Det skal bli spennende å få inn litt rutine på spillingen, og begynne å spille med en fast gruppe. Det merker jeg at jeg har savnet.

Ellers går nå dagene. Det blir ikke mye tid til å nyte naturen eller henge rundt i Nordfjordeid sentrum akkurat, men jeg fikk en rask tur ned til fjorden i går. Det er ikke så ofte jeg tenker på det, men Eid er jo faktisk helt utrolig fint. Jeg mener, hele Nordfjord er jo kjempefint, men akkurat her er det faktisk nesten litt ekstra koselig. Tror det er en fin plass å bo.

_DSC1172

Nå er det tilbake til øvingen!