Å kjempe mot dem som burde støttet

Noen ganger er jeg ekstra stolt over å være leder for Norges beste organisasjon. Forrige uke var en veldig bra Spireuke med tre kule arrangementer i Oslo. Noen perioder er travlere enn andre, og når de aktive i Spire trår til, er det helt sykt hvor høyt aktivitetsnivået kan være.

På tirsdag hadde lokallaget kurs om fermentering av mat og drikke. Flinke Anna øste av sin ekspertkunnskap for alle som hadde meldt seg på. Syns det er utrolig spennende og bra at stadig flere, og ikke minst flere unge, begynner å bry seg om å lære om tradisjonsmat og har lyst til å bruke rene råvarer i matlagingen, og at vi kan bidra til å spre den interessen. Det at vi handler og  spiser mat hver eneste dag er  tross alt det vi mennesker gjør som har mest å si for tilstanden til kloden. Det er ikke likegyldig hva man velger å handle og putte på matfatet!

På onsdag var det oljefondebatt på Kulturhuset med stort oppmøte. Der var ikke jeg, fordi jeg prøver å være flink til å prioritere å dra på orkesterøving nå når jeg først har begynt å spille igjen. Men de som var tilstede sa det var veldig bra.

Og sist, men ikke minst: lørdagens kampanjelansering og filmpremiere av den enestående dokumentaren The Climate Diaries! Cinemateket var nesten fullt av folk som hadde kommet for å se Julia sin fabelaktige nye film, som Spire nå har lagt ut på Norgesturne med. Filmen var både sterk og tankevekkende, og ikke minst var det fantastisk å få høre hovedpersonen selv, Kisilu fra Kenya, prate til forsamlingen. Filmtraileren kan ses her.

_DSC1967_DSC2020

I kveld har kampanjen hatt filmvisning i Bergen, og skal de neste to ukene reise videre rundt i landet. Etterpå skal vi ta med Kisilu til Paris for å sørge for at de som deltar på klimaforhandlingene får høre hans stemme og historie.

Det er ganske utrolig å tenke på at omtrent alt Spire gjør og får til skjer på frivillig arbeidsinnsats. Jeg er ganske sikker på at det ikke fins en eneste norsk organisasjon som er skryte på seg å være mer kostnadseffektiv. Spire får til så vanvittig mye kult på ekstremt få midler og bare en fast ansatt. Folka som engasjerer seg og bruker store deler av sin fritid i organisasjonen er noen av de flinkeste, mest kunnskapsrike og mest dedikerte jeg vet om. De bruker bachelor- og masterstudiene til å kanalisere kunnskapen inn i organisasjonen, og når de går ut i arbeidslivet, er de noen av de beste folka en arbeidsgiver kan trakte etter. De bruker kvelder, helger og ferier på å jobbe for å endre verden til det bedre. Jeg tror nesten ikke det fins noen grense for hva de kan få til om de bestemmer seg for det.

På samme tid blir jeg utrolig trist av å tenke på at organisasjoner som Spire må slite så mye for å overleve. Nå er vi igjen i limbo etter at statsbudsjettet ble lagt fram, og vi må igjen mobilisere og kjempe det vi kan for å sørge for at vi har bittelittegrann midler til å kunne drive videre til neste år. Vi har alltid vært på et eksistensminimum med få forutsigbare midler, og nå ser det til og med ut til at mesteparten av dem vil forsvinne. Jeg aner ikke hva som vil skje med oss da.

Hvorfor syns ikke politikerne at arbeidet vårt er verdt å bevare? Hvorfor vil de ikke at unge idealister skal kunne spre engasjement og skape en bedre verden? Hvorfor ser de ikke at arbeidet vi gjør bidrar til å forme kunnskapen framtidens ledere trenger for å ta gode valg? Hvorfor vil de ødelegge noe så bra?

Da statsbudsjettet kom, ble jeg så sint at jeg fikk lyst til å skrike og grine og kaste ting i veggene. Vi skulle brukt all energi på å kjempe mot klimaendringer og urettferdighet, men nå må vi istedenfor bruke energien på å kjempe mot staten for å rettferdiggjøre at vi er til. Regjeringen jobber målrettet for å raserer og høvle over alt det arbeidet som gjøres av frivillige organisasjoner, som bidrar til at samfunnet vårt blir så mye bedre og rikere. Politikerne driter i dugnadsånden og all den innsatsen nordmenn gjør for å bidra til noe større enn seg selv. Jo mindre folk vet og jo mindre folk engasjerer seg, jo bedre er det.

Jeg har brukt mesteparten av mitt våkne liv de tre siste årene på Spire. Akkurat nå vet jeg ikke om vi i det hele tatt har en organisasjon å jobbe for til neste år. Ikke med mindre vi finner noen penger og en god haug med nye medlemmer før året er omme.

Advertisements

Den viktige musikken

For noen uker siden var jeg på konsert med Kings of Convenience på Rockefeller:

KoC

Det var en veldig fin konsert og en heldig forsamling som var der. Kings of Convenience-konserter er en sjelden vare, og billettene ble utsolgt på 15 (!) minutter. Veldig glad jeg satt klar ved datamaskinen det øyeblikket billettene ble lagt ut.

Formatet var uvanlig, men egentlig ganske fint: Bandet spilte alle låtene fra sitt første album, Quiet is the new loud, fra start til slutt. Det var også to bolker med intervju, hvor de pratet om musikken sammen med forfatteren av boken som er blitt gitt ut om albumet.

Konserten fikk meg til å tenke på hvor sjeldent det er at man faktisk setter seg ned og hører et helt album for tiden. Spotify og iTunes har liksom ødelagt det hele litt, og CD-spillere er blitt avleggs. For min del har jeg nylig gjenoppdaget min gamle CD-samling, siden vi i den nye leiligheten har innstallert anlegget i stuen (istedenfor ved Martin sin datamaskin, hvor det stod før). Dermed kan jeg for første gang på flere år faktisk høre på CD-er. Og det er skikkelig koselig!

For min del var de første årene på 2000-tallet Musikkårene med stor M. Førstealbumene til både Kings of Convenience, Thomas Dybdahl og Magnet kom ut i løpet av den tiden. Quiet is the new loud, That great October sound og On your side (og Magnets Quiet and still, som kom ut før, men som jeg oppdaget etterpå) er uten tvil de albumene jeg har hørt mest på opp gjennom årene, og de tre bandene/artistene som har betydd mest for meg. Låtene har vært lydspor til de fleste viktige livshendelsene mine, slik som den første, andre og tredje store forelskelsen/kjærlighetssorgen, mitt første skyss, mine viktigste vennskap, krangler, gleder og skuffelser, seiere og nederlag og filosofiske ekspedisjoner. Kort og godt de fleste øyeblikkene som har gjort meg til meg. Det var også den musikken jeg hørte på i de første årene jeg selv begynte å lage musikk, og ville lage låter som var like viktige og kunne gjøre like mye inntrykk på folk.

Det beste med musikk er at det kan vekke følelser og tanker som ikke ville dukket opp på egen hånd. En spesiell lyd eller låt kan plutselig trekke deg tilbake til en situasjon eller en opplevelse du hadde for mange år siden, og ikke har tenkt på på lenge. Eller det kan vekke nye følelser, og gi et rom for tanke og refleksjon: Hva gjør jeg? Hvor er jeg? Hva er viktig for meg? Er jeg på riktig spor i livet, eller må jeg endre retning?

Musikk kan hjelpe oss til å bli hele mennesker. Og jeg skal bli flinkere til å la musikk være en del av livet mitt. Ikke bare en sjelden gang i blant, men i hverdagen. Jeg har begynt å spille fast i orkester igjen, etter 8 års pause. I morgen er min tredje øving, og jeg gleder meg masse. Det er et steg på veien.

Søndagskos

I går var en ganske magisk dag, nemlig en søndag uten noenting på tapeten. Jeg våknet opp av meg selv, uthvilt, uten vekkerklokke, til en solskinnsdag med blå himmel og ingen planer. For en luksus!

Etter en lang og god frokost, avislesing og litt rydding i leiligheten, tok jeg en liten spasertur ut i finværet. Selv om vi snart er i midten av november, er det fremdeles ganske mildt og mye blader på trærne ennå, så det var deilig å være ute.

_DSC1900 _DSC1902 _DSC1906 _DSC1908 _DSC1909

De lokalkjente vil sikkert fra kjensel på Torshovparken. Etter at vi flyttet, har dette blitt vår nye nærpark, og jeg vil si det er litt av en perle midt i byen. For noen år siden jobbet jeg i en barnehage like ved siden av parken, og da ble jeg veldig glad i den. Så selv om jeg savner løkka, er det slettes ikke verst å bo her heller :)

Jeg parkerte meg fint på Trikkestallen cafe på Torshov. Forøvrig en meget bra og rolig plass å tilbringe en søndag. Utstyrt med både pad og laptop på gjestenettet fikk jeg slått ihjel noen gode timer der.

Ja, nett har vært et sjeldent gode de siste dagene. Hele bygården der vi bor har fått byttet ut nettet med fiber og fått ny leverandør, og det har så klart ikke vært uten problemer, så på fredag ble det gamle nettet slått av uten at det nye var kommet på plass. Det vil si en hel helg uten internett! Så klart helt uhørt i dagens moderne hverdag.

På Trikkestallen fikk jeg dermed både blogget, svart på eposter, lastet ned et par chick flicks til søndagsettermiddagen (les: kjæresteløs helg, aka Zac Efron-tid) og spilt et par runder med Hearthstone. For de uinnvidde ikke-nerder er det blant verdens mest spilte spill for tiden, og en ypperlig måte for å leve ut sin indre nerd på. Basicly et tradisjonelt fantasy-kortspill på nett, men veldig morsomt. Og så klart veldig vandannende. Men noen vaner må man ha <3

_DSC1911

I helgen var jeg forøvrig på en fest hvor jeg hadde en veldig bra og tankevekkende prat med en hyggelig fyr. Han hadde nylig flyttet til Oslo etter å ha sagt opp sin travle jobb som projektleder der han bodde før. Han hadde lenge følt at jobben var slitsom og krevende, og at han måtte gi avkall på andre viktige ting i livet på grunn av karrieren. Nå hadde han fått en deltidsjobb i Oslo og hadde fått mye mer fritid. Tanken med den nye jobben var at han bare skulle jobbe så mye som var nødvendig for å få penger nok til å leve, og ellers bruke tiden på det han hadde lyst til. Nå hadde han tid til å lese bøker, gå på turer, drive med musikk og jobbe en dag i uken som frivillig på et eldrehjem. Er det ikke fantastisk?

Egentlig tenker jeg at det er sånn alle burde leve. Tenk på alle dem som jobber alt for mye og glemmer å leve. Av og til føles det som om jeg er en av dem. Selv om jeg har blitt flinkere til å finne friområder i hverdagen som jeg fyller med ting jeg syns er gøy, er jeg fremdeles ofte sliten og lurer på om jeg prioriterer tiden min riktig. Foreløpig tror jeg jeg gjør det, men det er fordi jeg holder på med ting jeg syns er utrolig viktig og givende, og fordi jeg vet at det er for en begrenset periode. Til neste vår vil jeg være ferdig med både masteren (fingers crossed!) og min tid som leder for Spire. Det vil på mange måter være en tid for nye begynnelser og blanke ark. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre etter det, og alle muligheter vil være åpne. Men jeg håper jeg da klarer å finne en jobb som gir meg fleksibilitet og mulighet til å holde på med enda mer av det jeg syns er gøy og som gjør at det kribler i magen.

Man burde leke hele livet!

Strikkefestival

I går var det lørdag, og jeg hadde endelig fri etter enda en travel uke. Deler av dagen ble tilbragt på strikkefestival, verdens kanskje beste festivalkonsept (?), på Deichmanske hovedbibiliotek i Oslo.Ih! Krible-i-magen-så-fantastisk.

Etter å ha bodd nesten fem år i hovedstaden, er jeg ganske flau over å innrømme at jeg faktisk aldri har vært på Deichmanske før. Men bedre seint enn aldri. Det var i hvert fall et veldig flott sted, og spesielt flott fordi det var fylt til randen av invrige strikkere i alle aldre. Noe så herlig!

_DSC1885

Først tok jeg en tur innom Strikk og lytt, hvor strikkepodderne Marthe og Marthe leste opp dikt mens folk strikket. Dette er et enkeltstående konsept Deichmanske har gjort før et par ganger en kveld i ny og ne, men som jeg ikke har kommet meg på ennå. Men det skal jeg definitivt prøve å bli flinkere til å dukke opp på i framtiden. Det å sitte i et rom full av andre folk hvor alle sammen strikker mens man får høre på dikt og historier, er jo rett og slett bare helt herlig. Selv om alle sitter helt stille og lytter, føles det jo som om vi tar del i noe sammen, og man kan sitte og se på hva de andre rundt seg strikker på. Samtidig får man utvidet horisonten når det gjelder lyrikk og skjønnlitteratur, og hvor ofte setter man seg egentlig ned og leser dikt på egen hånd? Nesten aldri, i hvert fall for min del. Kudos til biblioteket som gjør sånne kule ting!

_DSC1883 _DSC1884

Oppe i bibliotekets andre etasje hadde strikkerne fullstendig tatt over. I hovedrommet var det strikkekafe, hvor folk satt og drakk kaffe og strikket og pratet. Det var en scene som ble brukt til litt forskjellig i løpet av dagen, og rundt omkring var det egne områder for workshops, stands og små kroker hvor strikkere kunne strikke i fred. Selv var jeg der alene, men det var null problem å sette seg ned på et tilfeldig bord og komme i prat med dem som satt der. Når alle er strikkere, er det alltid noe å prate om.

_DSC1886 _DSC1887

Det var også en egen markedsplass hvor man kunne kjøpe garn, oppskrifter og tilbehør. Selv pleier jeg ikke kjøpe garn med mindre jeg vet hva jeg skal bruke det til, så det ble ikke noen impulskjøp på meg. Men det var mye fint å se på, og masse inspirasjon å hente til framtidige strikkeprosjekter.

_DSC1890

Jeg syns det er veldig oppløftende å se at det blir et stadig større utvalg av norskprodusert garn og økologiske garntyper tilgjengelig. Garn har lenge vært av den langreiste og ikke-miljøvennlige sorten, men nå begynner det å bli flere valgmuligheter også for den bevisste strikker. Den ganske nye butikken Grünerløkka garn har for eksempel et godt utvalg av økologisk og miljøvennlig garn, og det var flere selgere på festivalen som solgte helnorsk ull. Det er bra! Når man først vil lage et fint plagg som skal vare og brukes lenge, er det fint å vite at man kan stå inne for råmaterialet som går inn i plagget, og at man kan bidra til mer bærekraftige produksjonskjeder fra start til slutt. Og Norge har masse bra kvalitet å by på når det gjelder ull, så her håper jeg absolutt at enda flere produsenter kommer på banen!

_DSC1891 _DSC1895

Alt i alt syns jeg strikkefestivalen var helt fabelaktig, og jeg håper virkelig det kommer til å bli arrangert flere ganger (det må det jo nesten, når det var så stor oppslutning!). Jeg var imidlertid dårlig til å utnytte alt festivalen hadde å by på, for det var masse spennende på programmet i form av kurs og workshops som jeg var for treig til å melde meg på. Så til neste gang må jeg absolutt få med meg noe av det også.

Selv strikker jeg akkurat nå på en genser med oppskrift fra Pickles. Kort boblegenser heter den, og den ser i hvert fall veldig fin ut på bildet. Bobleteknikk er sikkert kjent for mange strikkere, men det er første gang jeg prøver det ut. Syns det er en veldig morsom måte å strikke på, og det er gøy å lære noe nytt en gang i blant!

Garntypene er ren ull og angora, som er veldig mykt og deilig. Angora er laget av kaninull, og mye av angoraen på markedet er laget på en forferdelig måte hvor kaninen får revet av seg pelsen for at man skal få så lange fibere som mulig. Pickles sin angora skal være fra en produsent som ikke gjør det på denne måten, men kun klipper av pelsen slik at kaninene har en langt bedre dyrevelferd. Det er viktig å alltid spørre i butikken hvordan garnet er laget dersom man er usikker. Forbrukermakt kan endre på hele verdikjeder.

_DSC1857

Høydepunkter fra oktober

På tross av at oktober som regel både er den travleste og den kjipeste måneden sånn jobbmessig (mye jobb med statsbudsjett, som regel alltid en eller to store pengesøknader som skal inn, og samtidig mange andre oppgaver som skal gjøres), er det også den fineste måneden sånn utenfor jobb. Det blir kaldere, luften blir frisk og kjølig på en helt spesiell måte, og naturen blir full av farger. Man får bare lyst til å gå ut og kose seg, samtidig som all skjønnheten gjør at man blir inspirert til å være kreativ og lage ting (sånn er det i hvert fall med meg). Og ikke minst kan man kose seg med masse god høstmat!

Her er noen av høydepunktene fra oktober som jeg ikke har rukket å legge ut på bloggen før nå :)

Det første som skjedde etter at jeg kom hjem fra Etiopia, var at Spire arrangerte MatBeat, et stort arrangement, på Blå. Kvelden ble kjempebra! Her er to bilder fra konsertene med superflinke Nora Konstanse og Broen.

_DSC1685 _DSC1695

Blide Spirejenter på stand :)

_DSC1710

På bursdagen min var vi ute og spiste middag på Süd-Øst. Det nevnte jeg tidligere, men jeg la ikke ut så mye noen bilder av maten (og jeg liker jo en skikkelig matporno-tilhenger), så her er noen glimt fra den middagen.

_DSC1713

Skikkelig digg sashimirett til forrett!

_DSC1716

Fisk og hummer i currysaus. <3

_DSC1720

Spicy salat med marinert indrefilet.

_DSC1721

Og ikke minst dessert heaven! NAM!

_DSC1725

Deretter var det bursdagsfest! Her er det kakelaging på gang :)

_DSC1726

Ostekake, det beste i verden (bortsett fra pinnekjøtt).

_DSC1734 _DSC1736

Bilder fra en søndagstur langs Akerselven i solskinnet.

_DSC1749 _DSC1751 _DSC1754

Samme søndag hadde de fine jentene i matutvalget i Spire stand sammen med Holisten, en knallbra heløkologisk butikk på Mathallen. Det var skikkelig trivelig å komme innom og hilse på! Matutvalget har laget en kjempebra kokebok med oppskrifter og tips til hvordan man kan lage mer miljøvennlig og bærekraftig mat, så denne dagen stod de og delte ut boken og smaksprøve på rødbetsjokoladekaken fra boken. Det ble en stor suksess :)

_DSC1756 _DSC1759 _DSC1761 _DSC1764

Og forrige uke tok en gjeng av oss turen til Asker for å besøke fine Maria og spise deilig middag. Supertrivelig kveld, og en kjempefin avrunding på oktober måned!

_DSC1799 _DSC1801 _DSC1808

Det skal vel godt gjøres, men håper november kan leve opp til dette :)

Bare-kos-helg

ÅH, så deilig det har vært med helg!

Det beste som fins er å tilbringe tid med gode venner. Spesielt når man har hatt mange dager med mye arbeid, seine kvelder og lite hygge. Og ekstra spesielt når det er folk man ikke har sett på lenge. Denne helgen var full av kos og fine gjensyn <3

Lørdag var spillkveld med strikking, god drikke, langveisfarende gjester og Dixit, et spill jeg aldri går lei av. Det er full av kjempefine bilder man skal assosiere til. Hvert kort er et lite kunstverk i seg selv. Og så er det veldig artig å se hvordan de andre man spiller med tenker og assosierer på en helt annen måte enn en selv. :)

Kine Renate var på sjeldent besøk med kjæresten sin. Vi ser hverandre altfor sjeldent etter at hun flyttet hjem til Kristiansand, men da blir i hvert fall hver gang ekstra spesiell. Tenk, til neste år skal hun gifte seg! Det virker som det bare var nettopp at vi studerte sammen i Trondheim og frustrerte oss sammen over hvor håpløse guttene vi møtte var. Haha. Tiden går litt for fort, altså.

_DSC1814 _DSC1815 _DSC1819 _DSC1824

I går var det strikkekveld i heimen. Den første denne høsten! På høy overtid, men bedre seint enn aldri. Må sørge for at det blir et par kvelder til før jul, så jeg får laget noen julegaver i år også :)

Det var uansett superhyggelig. Det er så lett å undervurdere hvor fint det er å samles rundt et bord og drikke te og skravle mens man strikker, men det er jo faktisk noe av det fineste man kan gjøre. Samtidig er det kjempenyttig! Istedenfor å shoppe eller se på tv eller kaste bort tid og penger på ett eller annet, lager man heller plagg helt selv, som man blir stolt av og glad i. Og samtidig får man tilbragt tid med gode venner og hatt gode samtaler, noe det blir altfor lite av i den travle hverdagen.  Det er rett og slett bare mange skikkelige positive sider ved å gjøre håndarbeid sammen!

_DSC1841 _DSC1844 _DSC1847

Martin bidro med å prøvesmake gresskarpaien :)

_DSC1851 _DSC1853

Andrea strikket sin første sokketupp! Hurra!

_DSC1854

I går var det forresten en helt _fantastisk_ fin solnedgang! Var det flere som fikk den med seg? Tenk så heldig vi er som får oppleve så flotte naturøyeblikk.

_DSC1833

Nå har jeg endelig skrevet et statsbudsjettinnspill som har tatt altfor mange dager å bli ferdig med, så nå kan jeg sove med god samvittighet! Deilig å krysse av gjøremål fra listen og kunne konsentrere seg om nye ting.