Pulsvarmere og kaffesopp

Du trodde kanskje du leste “kaffekopp”, men nei, det står faktisk kaffeSOPP.

Kaffegrutens bruksområder er nemlig mange, og en av dem er å være et ypperlig utgangspunkt for soppdyrking. Har jeg blitt fortalt. Så sånn ser det det nye eksperimentet på kjøkkenbenken ut:

_DSC0511

Og sånn skjer det: Man blander en liten mengde soppsporer med fersk kaffegrut og lar det stå et par dager. Når blandingen er blitt hvit og soppkulturen har fått liv i seg, tilsetter man litt og litt mer kaffegrut med jevne mellomrom.

Når boksen er helt full, tar man av teipen som dekker for hullene, og så skal ideelt sett soppen vokse ut av disse. Soppen vokser nemlig når den for tilgang til lys og luft.

_DSC0512

Boksen fikk jeg for en stund siden av Kjerstin, sammen med en liten pose sporer til å starte med. Den første kultiveringen gikk dessverre ikke så bra, fordi blandingen ble infisert med muggsopp. Vanligvis tror jeg at soppen skal klare å overvinne truende bakteriekulturer, men tydeligvis gjorde jeg noe feil. Så da prøver jeg igjen!

Denne gangen fikk jeg kjøpt en stor pose med sporer av Siri som driver Gruten, så da har jeg forhåpentligvis nok til et par forsøk og kan teste ut hva som funker best.

Det store spørsmålet er imidlertid: kan jeg putte sopp-grutenblandingen oppi markkomposten etter at den er “avblomstret”, eller kommer den bare til å gjøre sopp ut av hele komposten min? Marker skal jo visstnok være veldig glad i gruten, og det hadde jo vært flott å kunne få absolutt maksimalt ut av den, men jeg vet ikke. Noen som har peiling?

Ellers tenkte jeg å vise fram et par pulsvarmere jeg har strikket (riktignok to par, ett med og ett uten perler). Designet er fra Levina og garnet er Marigarn fra Telespinn. Kjempedeilig garn! Og både kortreist og bærekraftig :)

_DSC1772

De var enkle å lage, også med perlene. Det var bare å træ på alle på tråden først, og så putte en og en inn i strikketøyet. Veldig lett, og perlene gjør faktisk en stor forskjell. Det blir litt mer pyntet. Kan være gøy å gjøre liknende ting på andre klesplagg.

_DSC1773

Perleparet har jeg beholdt selv, mens det andre gikk til Kjerstin i julegave. Ganske passende, siden det var hun som ga meg garnet for et par år siden :D Endelig kom det til bruk!

_DSC0121

P.S. Medieåret 2016 er endelig kommet godt i gang, og de siste dagene har jeg og andre folk i Spire hatt to kronikker på trykk: en i Nationen i helgen om hvorfor vi trenger å begrense kjøttforbruket og tenke mer bærekraft, og en i Vårt land i dag hvor vi kritiserer flere stortingspartier for å satse blindt på en frihandelsideologi som ikke virker. Kult! Jommen mange flinke og dyktige folk i Spire. :)

 

 

 

Boblegenser

Et av plaggene som jeg nylig har blitt ferdig med å strikke, er Pickles sin boblegenser. Denne ble jeg helt betatt av første gang jeg så den, og tenkte at en sånn kul og elegant genser ville jeg også ha.

_DSC1861

Det var en genser som var gøy å strikke. Har ikke prøvd å strikke boblestrikk før, så det var gøy å prøve noe nytt. Også var det jo veldig lett, og krevde ikke mye oppmerksomhet. Det viktigste var å passe på at mønsteret ble riktig når ermene skulle på bolen, slik at det går opp med boblene.

boblegenser

Sånn endte den opp med å se ut til slutt!

_DSC0502

Den ble jo ikke helt som på modellen da. Som det ofte blir når jeg strikker, så ble den litt for stor, så den er ganske posete. Og så går den ikke like langt ned på magen, selv om jeg prøve å strikke den litt lang. Det kan nok ha noe med at puppene mine er litt store, så jeg passer ikke alltid like godt inn i proporsjonene til strikkestørrelsene. Alt i alt kunne den godt vært litt smalere og (kanskje) litt lengre. Men syns den ble helt fin likevel, jeg.

Kanskje jeg kan strikke en liknende en en annen gang, som er smalere og går helt ned på livet? Kunne sikkert vært fint med en mye lengre vrangbord nede, som kan være helt inntilsittende, før maskeantallet går ut når mønsteret begynner.

Kanskje! Får sette det på to-do-listen over framtidige prosjekter, som blir stadig lengre :)

P.S. Jeg glemte å si hvordan det gikk med konsertene jeg gruet meg sånn til. Vi spilte to konserter helgen for litt over en uke siden, begge for nesten fullsatte saler i Bærum kulturhus. Det gikk overraskende bra! Hvis man ser bort fra at jeg skamløst jukset meg gjennom de fleste av de vanskeligste partiene, og glemte å bla om til siste side (haha) på Donau-valsen til slutt (sidemannen min måtte hviske “bla!” før jeg skjønte hva som foregikk), så gikk det ganske bra. Ingen krise i hvert fall, så da må man si seg fornøyd :) Og vi så jo ganske proffe ut.

DSC_3856

Foto: Kjerstin Gjengedal

Sofakveld

Huhei, nå springer dagene fort her. Har skullet skrive et blogginnlegg i over en uke, og det har bare alltid dukket opp så mange andre ting. Hvordan er det mulig?

Jeg er fullstendig overbevist om at vi ikke er skapt for å gjøre så mye som vi gjør. Nå har jeg ikke en gang a4-liv med fulltidsjobb og stramme timeplaner hvor alle hverdagene er like, men allikevel kjenner jeg at jeg skulle hatt mye mer fritid! Jeg tror ikke det er meningen at vi skal ha fulltidsjobber jeg. Jeg tror det er for mye. Det gjør at vi bruker altfor mange av våre våkne timer på arbeid, har altfor liten tid til å faktisk leve, og normaliserer en hverdag hvor man alltid er sliten og aldri har tid til å gjøre det man virkelig har lyst til. Hva er meningen med det liksom? Vi tjener bra, men er det det vi vil ha ut av livet? Ikke jeg i hvert fall. Jeg har lyst til å kunne ha tid til å gå på tur, lage god mat, strikke, filosofere, fantasere, lese bøker, spille musikk og gjøre andre ting som gjør livet verdt å leve. Og også ha tid til å gjøre ingenting av og til. Haha. Kanskje litt prematurt å bestemme meg for at fulltidsjobb ikke er noe for meg allerede før jeg er ute i arbeidslivet?

Jeg syns egentlig jeg har vært ganske flink til å sette grenser for meg selv i det siste, og prioritere å gjøre ting jeg har lyst til. Men det blir jo ikke flere timer i døgnet av det, det betyr bare at de viktige tingene jeg burde gjøre, må utsettes. Og det går jo heller ikke i lengden. Men denne uken blir bra! De neste dagene har jeg minimalt med møter bortsett fra på kveldene, og Martin er bortreist fram til fredag, så jeg er helt alene hjemme. I dag satt jeg og _faktisk_ gjorde skolearbeid mens jeg bøttet på med varm te og hørte på NRK alltid klassisk. Det er jo ganske luksus? Håper jeg får unnagjort enda mer i løpet av uken, og jeg gleder meg til noen dager hjemme hvor jeg kan styre timeplanen helt selv. Skal bli godt å komme litt videre i masterjobbingen også. Har hatt altfor dårlig samvittighet altfor lenge.

Nå har jeg sittet og slappet av med et varmt fotbad. Digg <3 <3

Heidu. #fotbad #sofakos #alenehjemme

A post shared by Mari Gjengedal (@marigjengedal) on

Og i dag fikk vi spist en ordentlig god middag ute før Martin måtte dra avgårde til konferanse. Sushi bowl er en relativt ny plass som jeg allerede har begynt å gå på litt for ofte. Men det er skikkelig god sushi, noe som ikke er så lett å få tak i i Oslo sentrum midt i jungelen av alt som er midt på treet. Og det er like ved kontoret. Så lett valg egentlig. Spesielt når maten ser sånn ut! Hohoo.

_DSC0497

Nå skal jeg slappe av litt til og være sånn som dette her på sofaen resten av kvelden :)

Rest time

Konsertnerver

 

Om få dager skal jeg og mitt nye orkester spille konsert – to nyttårskonserter i Bærum kulturhus. Masse wienervalser og greier. Hjelp!

_DSC0349

Jeg gleder meg altså, men det er bare noen stykker som jeg rett og slett ikke får til. Det er supervanskelig! Spesielt dette her, Rosenkavalieren til R. Strauss:

_DSC0351

De røde ringene er nøkkelskifte, her veksles det nemlig mellom f-, c- og g-nøkkel over en lav sko. Enkelte steder skal man spille så lyst at jeg sverger det er fysisk umulig å gjøre på en cello. Hvorfor har så mange komponister en så stor trang til å lage musikk som på død og liv må prøve å fornekte fysikkens lover?

Ørten kryss og b-er, og toneartskifte hver tredje linje gjør ikke saken bedre. Det høres kanskje ikke så vanskelig ut, men det kan jeg love at det er. 

Vi får bare håpe jeg ikke høres så godt der jeg kommer til å gjemme meg på cellorekken. Heldigvis kan jeg trøste meg med at jeg ikke skal spille alle stemmene alene, sånn som han her gjør. OMG, mad skills.

Innimellom konsertnervene blir det en del kos også. Foreløpig syns jeg jeg lever veldig bra opp til nyttårsforsettet om å gjøre masse hyggelige ting, og helgen var kjempetrivelig! På fredag kom Kjerstin og Reidun på besøk, og vi så på film og strikket mens vi spiste opp restene av julekakene. Nam :) Like før hadde jeg og Martin spist opp resten av pinnekjøttet til middag også, så nå kan vi vel si at julen er ferdig på ordentlig.


Og i går var jeg og guttene godt plassert i sofaen hele kvelden og spilte rollespill.

_DSC0343_DSC0344

Rollespill er jo en av de tingene som er veldig gøy, men som man gjør altfor sjelden. Kanskje vi klarer å øke frekvensen litt i 2016?

P.S. Markene i markkomposten er der ennå! I hvert fall har ingen av dem rømt. Men jeg lurer litt på om de forsvinner nedi der. De er veldig vanskelig å finne, i hvert fall, graver seg kanskje ned på bunnen? Snakker vi massedød? Skulle da ikke tro det. De har da fått god mat å spise Men jeg syns det går litt sakte framover, det er jommen ikke mye potetskrell og kaffegrut de kan få om gangen om de skal klare holde tritt!

Jeg har fått kjæledyr

Nærmere bestemt rundt regnet 100 meitemark! Jepp. I dag har jeg laget markkompost, og nå har jeg en god klump mark som kryper rundt omkring i en bøtte på kjøkkenet mitt. Ikke like koselig som hund, kanskje? Men forhåpentligvis like nyttig.

Jeg fulgte den gode oppskriften til zero-waste-entusiasten Kristine som blogger på Grønare kvardag. Det første jeg gjorde var å skaffe bokser. Siden det er vinter og for kaldt for komposten til å stå ute, og leiligheten vår er liten, kjøpte jeg noen små bosspann som kunne passe på kjøkkenet. Jeg vet ikke om de egentlig er for små, men jeg tenker jeg satser på en minikompost i første omgang. Jeg trenger jo ikke mer kompostjord enn til et par blomster på balkongen. Balkongkompost, med andre ord.

_DSC0269

Det neste var å drille hull i bunnen og langs den øverste kanten på den innerste boksen. De nederste hullene skal drenere, mens de øverste skal gi luft.

Det er ikke hull over hele bøtten altså, det er bare gjenskinn fra bunnen :)

Deretter var det å legge papirstrimler i vann og finne fram de små superkrabatene. Jeg hadde kjøpt to bokser med vanlige meitemark i sportsfiskebutikken nede i gaten.

_DSC0288

_DSC0293

De var ikke så lett å få øye på oppi boksen sin, men det var en herlig markesmørje nedi bunnen :D

Jeg dekket bunnen av beholderen med en våt avis, før jeg blandet litt jord sammen med papirstrimlene og puttet oppi. Deretter kom markene, før jeg la litt matrester på toppen.

_DSC0294

Deretter la jeg en avis igjen på toppen for å gi markene litt arbeidsro, og puttet på lokket.

Det jeg var veldig spent på, var om markene kom til å holde seg i boksen. Jeg har nemlig ikke lest så mange forklaringer på nett på hvordan man skal sørge for at de små krypene holder seg hjemme i huset sitt. Et par timer senere tok jeg av lokket for å sjekke, og så dette!

_DSC0301

Det ser ut til at jeg har fått en haug med veldig eventyrlystne meitemark. Da jeg tok av lokket og markene fikk se dagslys, krøp de fort ned igjen i boksen. Men det er jo litt upraktisk om de prøver å rømme hver gang lokket er på eller det er mørkt i rommet. Er det noen som har erfaring med dette? Jeg håper selvsagt at de slår seg til ro og blir fornøyd der de er til slutt. I mellomtiden tror jeg jeg beholder lokket av. Vil helst ikke våkne om morgenen med kjøkkenet fullt av meitemark. :D

Ellers lurer jeg også på hva man skal gjøre når markene formerer seg og det plutselig blir altfor mange mark nedi der. Hvordan vet man når det er for mye og det er på tide å gå på fisketur?

Ikke vet jeg, men kanskje jeg får erfare det i løpet av de neste månedene. Spennende blir det uansett. Og koselig (men litt skummelt?) med kjæledyr!

Steeking – min første strikkeklip

Jeg har kommet over en dørstokkmil! I overført betydning da. Rent fysisk har jeg ikke gått utenfor døren. Men! Jeg har endelig klart å grave fram min nydelige symaskin, som har fått stå ubrukt altfor lenge.

Denne skjønnheten fikk jeg i bursdagspresang av min altfor gavmilde kjæreste for et par år siden, og selv om jeg ble fantastisk glad, har det liksom tatt litt tid å begynne. Å starte å sy er litt som å starte et stort prosjekt – man må rydde tid i kalenderen, forberede seg mentalt og kjøpe inn det man trenger av utstyr. Men nå har jeg kommet dit!

Symaskinen var periodevis min beste venn i tenårene. Jeg sydde massevis av klær, og det var skikkelig artig. Etter at jeg flyttet hjemmefra for å studere, hadde jeg ikke tilgang på symaskin lenger, og da falt det liksom ut av vanemønsteret. Litt som cellospillingen. Men nå har jeg jo begynt å spille cello igjen og er veldig glad for det, og det er veldig fint å gjenoppdage gamle evner på flere områder.

Grunnen til at symaskinen kom fram nå, var at jeg måtte sy kantsømmer for å steeke et strikketøy. Kauni-skjørtet mitt har nemlig endelig kommet litt videre i prosessen. Haha. Dette er det mest evigvarende prosjektet noensinne. Men så lå det også urørt mesteparten av fjoråret før jeg fant det fram igjen i november. Nå er det klart til å klippes. Som tidligere beskrevet, har jeg strikket sammenhengende rapporter som skal deles opp, for så å fylle mellomrommene med en nøytral farge. Steeking heter det når man klipper opp strikketøy, noe som er vanlig å gjøre med for eksempel kofter, sånn som dette. Dermed kan man strikke rundt og rundt, og slippe å strikke mønster fram og tilbake (har strikket en jakke på den måten, det gjør jeg aldri igjen). Så sånn så det ut før klipp:

_DSC0237

Har aldri prøvd å steeke før, og det å skulle klippe i strikketøy er jo ganske fryktinngytende. Men så har jeg også hatt god tid til å grue meg, så nå var det faktisk ikke så skummelt lenger. Også kan man jo se masse på ulike videoer for å roe nervene, som for eksempel denne:

Så da tok jeg mot til meg.

Først sydde jeg med to sømmer på hver side av klipperanden, en rett og en smal sikk-sakk.

_DSC0242

Sånn så det ut etterpå. Ikke særlig vakkert, men det bør gjøre jobben med å holde maskene på plass.

_DSC0244

Så var det selve klippingen. Det gikk jo overraskende fint! Nå hadde jeg bare to masker i klipperanden (det som ikke er en del av mønsteret), og det funket bra til dette formålet, hvor jeg har en del å gå på i mønsteret. Men hvis man for eksempel skal sy kanten sammen med et annet tøystykke rette mot rette, og det er viktig at man ikke tar av selve mønsterstoffet, bør man ha flere masker å gå på.

_DSC0246

Resultatet var åtte ferdige mønsterrapporter!

_DSC0249

Nå begynner jobben med å finne ut hvordan jeg skal fortsette arbeidet. Jeg har ikke noe mønster, så designet av skjørtet er høyst eksperimentelt. Men klippingen er jeg i hvert fall fornøyd med! Greit å vite at det ikke var så skummelt som man skulle tro. :)

Hei 2016!

Shit, det er et nytt år allerede! Hvor ble høsten av?

Syns det bare var et par uker siden jeg kom tilbake fra Etiopia og det var lenge igjen til jul. De siste månedene har tiden rett og slett bare flydd forbi, og jeg har flydd med den. Høsten gikk med til jobbing, klimaforhandlinger og å komme seg i hus i ny leilighet. Men nå når det nye året har begynt, kjenner jeg at jeg er veldig glad og veldig klar for det. Jeg tror dette året blir skikkelig fint, og fullt av gode minner!

_DSC0175

Julen har vært skikkelig deilig med noen gode og avslappende dager hjemme i Nordfjord, og de første dagene av det nye året har vært fantastisk. Nyttårsaften ble en ordentlig søskenfeiring i leiligheten i Oslo, og vi spiste et herlig måltid med pinnekjøtt og karamellpudding. Første gang jeg har laget pinnekjøtt helt selv, og det gikk jo kjempebra! Og Reidun sin karamellpudding ble helt himmelsk. Karamellpudding er en helt genial dessert egentlig. Søt og god, men ikke for mektig, og glir lett på plass mellom alt det andre i magen. Veldig praktisk :)

De to første dagene i januar er blitt brukt til å gjøre utelukkende hyggelige ting og slappet av. Martin har feiret jul i Trøndelag og kommer ikke tilbake før på mandag, så jeg har hatt masse kvalitetstid helt aleine og tilbragt uforskammet mange timer i sofaen med filmer og strikketøy. Har også fått gjort en del småting i leiligheten som er blitt utsatt en stund, og fått ryddet litt. Veldig deilig å starte et nytt år med ting litt mer på stell enn de var før.

Ikke minst har Reidun og jeg bakt lefser! Snakk om å starte 2016 med stil. Reidun hadde kjøpt en ny, stor og fancy takke som bare ropte etter å bli testet ut, og i går lagde vi ordentlige, kjempegode farmorlefser, to forskjellige sorter. Siden ingen av oss er drevne lefsebakere, var vi veldig spente på hvordan det kom til å gå. Det var ikke bare bare å klare å kjevle leivene store nok, eller få dem på takken uskadet. Men resultatet ble så bra at jeg tror at til og med farmor ville blitt imponert. *Stolt!* Nå når vi vet at det funker, håper jeg vi får bakt en god del til i løpet av året. Det vi bakte denne gangen var bare noen små prøveporsjoner, og disse lefsene får definitivt bein å gå på. Man må gi bort det meste, hvis ikke sitter man bare og spiser opp alt selv. Haha. Jommen bra det da er perfekte gaver å gi bort til alle anledninger, og mye mer fornuftig enn ubrukelig nips!

_DSC0224

I dag har jeg gjort unna noen småærender, postet en hyggelig pakke i posten, leitet fram symaskinen min fra glemselens hylle (mer om det kommer) og tatt et steg nærmere å gjøre noe jeg har planlagt ganske lenge, nemlig å lage min egen markkompost. Den prosessen har ikke gått fort akkurat, siden jeg først begynte å tenke på det for mange måneder siden, men i dag har jeg i hvert fall funnet noen bokser jeg kan ha den i. Kjøpte noen resirkuleringsbokser på Clas Ohlson som er små nok til å passe på kjøkkenet,  som jeg håper kan funke. Prøvde å kjøpe mark også, men det var helt utsolgt i butikkene jeg var innom (levende mark er visst ikke en overskuddsvare i begynnelsen av januar), så da må prosjektet vente litt til, til jeg har fått tak i dem. Men forhåpentligvis får jeg kommet i gang snart sånn at jeg har litt god jord klar til balkongplantene skal ut til våren. Har aldri prøvd å ha hverken kompost eller balkong før, så det blir spennende. :)

Forøvrig, hva ellers? Dette var middagen min i dag: (deilig med litt luksus-hverdagsmat etter all julematen!)

_DSC0232

Her er min fine nyttårs-blomsterbukett som lyser opp i stuen og har gjort meg ekstra glad de siste dagene:

_DSC0176

Og her er nyttårsforsettet mitt for 2016. Syns jeg har hatt en god start med å leve opp til det, i hvert fall!

_DSC0219

Godt nyttår!