Steeking – min første strikkeklip

Jeg har kommet over en dørstokkmil! I overført betydning da. Rent fysisk har jeg ikke gått utenfor døren. Men! Jeg har endelig klart å grave fram min nydelige symaskin, som har fått stå ubrukt altfor lenge.

Denne skjønnheten fikk jeg i bursdagspresang av min altfor gavmilde kjæreste for et par år siden, og selv om jeg ble fantastisk glad, har det liksom tatt litt tid å begynne. Å starte å sy er litt som å starte et stort prosjekt – man må rydde tid i kalenderen, forberede seg mentalt og kjøpe inn det man trenger av utstyr. Men nå har jeg kommet dit!

Symaskinen var periodevis min beste venn i tenårene. Jeg sydde massevis av klær, og det var skikkelig artig. Etter at jeg flyttet hjemmefra for å studere, hadde jeg ikke tilgang på symaskin lenger, og da falt det liksom ut av vanemønsteret. Litt som cellospillingen. Men nå har jeg jo begynt å spille cello igjen og er veldig glad for det, og det er veldig fint å gjenoppdage gamle evner på flere områder.

Grunnen til at symaskinen kom fram nå, var at jeg måtte sy kantsømmer for å steeke et strikketøy. Kauni-skjørtet mitt har nemlig endelig kommet litt videre i prosessen. Haha. Dette er det mest evigvarende prosjektet noensinne. Men så lå det også urørt mesteparten av fjoråret før jeg fant det fram igjen i november. Nå er det klart til å klippes. Som tidligere beskrevet, har jeg strikket sammenhengende rapporter som skal deles opp, for så å fylle mellomrommene med en nøytral farge. Steeking heter det når man klipper opp strikketøy, noe som er vanlig å gjøre med for eksempel kofter, sånn som dette. Dermed kan man strikke rundt og rundt, og slippe å strikke mønster fram og tilbake (har strikket en jakke på den måten, det gjør jeg aldri igjen). Så sånn så det ut før klipp:

_DSC0237

Har aldri prøvd å steeke før, og det å skulle klippe i strikketøy er jo ganske fryktinngytende. Men så har jeg også hatt god tid til å grue meg, så nå var det faktisk ikke så skummelt lenger. Også kan man jo se masse på ulike videoer for å roe nervene, som for eksempel denne:

Så da tok jeg mot til meg.

Først sydde jeg med to sømmer på hver side av klipperanden, en rett og en smal sikk-sakk.

_DSC0242

Sånn så det ut etterpå. Ikke særlig vakkert, men det bør gjøre jobben med å holde maskene på plass.

_DSC0244

Så var det selve klippingen. Det gikk jo overraskende fint! Nå hadde jeg bare to masker i klipperanden (det som ikke er en del av mønsteret), og det funket bra til dette formålet, hvor jeg har en del å gå på i mønsteret. Men hvis man for eksempel skal sy kanten sammen med et annet tøystykke rette mot rette, og det er viktig at man ikke tar av selve mønsterstoffet, bør man ha flere masker å gå på.

_DSC0246

Resultatet var åtte ferdige mønsterrapporter!

_DSC0249

Nå begynner jobben med å finne ut hvordan jeg skal fortsette arbeidet. Jeg har ikke noe mønster, så designet av skjørtet er høyst eksperimentelt. Men klippingen er jeg i hvert fall fornøyd med! Greit å vite at det ikke var så skummelt som man skulle tro. :)

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s