Påske <3

Ååå, så deilig påsken har vært.

Du vet når du får flere dager sammenhengende, hvor du kan sove lenge, puste rolig og ikke stresse? Hvor det ikke er noenting du må gjøre eller noen du må treffe? Sånn har påsken vært, og det har vært helt fantastisk. Skulle bare ønske den kunne vare dobbelt så lenge. Skuldrene mine har seriøst fått kjenne på det å være senket, og det var akkurat det jeg har trengt de siste månedene.

Martin har vært bortreist mesteparten av denne uken, og jeg har gjort noe så utypisk som å bli værende igjen i Oslo alene. Det vil si at jeg har fått hele fem og en halv dag helt for meg selv, i (nesten) bare mitt eget selskap. Luksus!

Påsken var jo egentlig satt av til å jobbe med masteroppgaven (som har blitt neglisjert mesteparten av tiden siden jul), og det har også blitt gjort noen grundige framskritt på den fronten. Stolt!

_DSC1215

Intervjuer er kodet og oppgaven er blitt ti sider lenger i løpet av påsken. Det fins håp. For real.

Men har også fått gjort en del andre ting, som for eksempel:

  1. Fått SOVE masse og lenge hver dag (oh joy). Skulle ikke rundt tro ti timers søvn hvert døgn var verken mulig eller sunt, men jeg tror tvert imot at det har vært kjempebra for kropp og sinn.
  2. Bakt. Jeg prøvd ut kjøkkenmaskinen for første gang og endelig fått til å bake brød som var noenlunde vellykket. De siste gangene jeg har bakt har det blitt helt mislykket, med brød som var fuktig i midten, hadde store hull og ikke klarte å holde seg sammen. Med ekstra lang elting, ekstra mye salt og grovt mel som ble lagt til bløt i kokvarmt vann en stund på forhånd, var mye av jobben gjort. Elting for hånd har jo riktignok en god terapautisk effekt, men jeg tror nok likevel det blir baking med hjelp fra maskinen framover.

    _DSC1209

  3. Sådd frø!

    _DSC1214

    Jeg har begynt å tenke ut hvordan vår nye balkong (balkongen er ikke ny, men leiligheten er jo relativt ny for oss) kan utnyttes best mulig, og laget en liten plan for hva som skal dyrkes der til sommeren. Knutekål, gressløk og tomater har godt av å forkultiveres, så disse satte jeg til å spire i vinduskarmen for noen dager siden. Kålen til høyre har jo skutt fart allerede. Kommer ikke over hvor gøy det er å se planter vokse til fra nesten ingenting og gro til å produsere deilige grønnsaker man kan spise. Spent på hvordan det blir seende ut ute når våren kommer!

  4. Spist sykt god mat
    _DSC1194

    Gikk litt amok og hamstret hos Oliviers. Haha.

    _DSC1196

    Skal kose seg i påsken, si!

  5. Gått på tur og matet ender

  6. Matet meitemarkene og fylt opp østerssopp-dyrkeboksen med kaffegrut.
    _DSC1212

    Markene lever i beste velgående, men man må jaggu være tålmodig for å ha markkompost. Det tar laaang tid…

    _DSC1210

    Sist gang ble soppkulturen infisert av en annen rar kultur. Denne gangen ser den foreløpig ut til å klare seg bra. Nå må bare toppen bli hvit, og så kan soppene begynne å gro!

     

  7. Sett alle episodene av Skam.
    skam

    Min indre tenåring har frydet seg og krympet seg om hverandre, men seriøst, denne serien er faktisk veldig imponerende laget. Skulle ikke tro en serie om den halvkleine tiden som sekstenåring skulle slå an utenfor målgruppen, men joda, jeg kan lett innrømme at jeg digger den. Og følger opp til flere av hovedkarakterene på Insta.

  8. Vært barnevakt for disse kefirkornene:

 

_DSC1205

Vanligvis ligger de i melk, men de tok seg en pause for å posere litt

 

Alt i alt vil jeg si det har vært en veldig produktiv påske.

I morgen skal jeg bruke den siste fridagen på å nyte det som er igjen av feriefølelse og manne meg opp til å møte hverdagen igjen.

Huff.

Advertisements

Blå penjakke

Jeg har endelig strikket et plagg om passer! Hurra!

Vanligvis strikker jeg altfor store plagg (selv om jeg nå av og til har begynt å strikke prøvelapp!), bortsett fra de gangene hvor jeg har bestemt meg for å forebygge det, og dermed ender opp med å strikke for smått. Så det å strikke noe som faktisk passer er intet annet enn en liten sensasjon. Og nå er jeg veldig fornøyd!

Oppskriften er en oppskrift fra Garnstudio som heter Sweet as honey, med alpakkagarn fra Sandnes garn (jeg har endelig begynt å ta i bruk Ravelry-kontoen min, så om du henger der, kan du finne mer informasjon her).

Jakken begynte jeg på like etter jul, og selv om den er strikket med ganske tynt garn og pinne 2,5/3, så er det jo bare en fryd å strikke med så deilig garn. Mønsteret er med raglanfelling på skuldrene, og ellers en kombinasjon av vrangbord med fletter (bare to masker i bredden) og hullmønster. Det ser ganske delikat og pent ut.

På tross av mye greier, var den ikke så vanskelig å trikke. Man skjønner seg ganske fort på hvordan mønsteret er, og etter hvert trenger man nesten ikke se på oppskriften.

_DSC0634

_DSC0641

Ganske pent med mønsteret i ryggen. (Arbeidet er ikke blokket. Jeg vet jeg burde, men jeg gidder ikke)

Det eneste jeg har å utsette på resultatet, er at avstanden mellom knappene ble veldig ujevn, noe som ser ganske sløvt ut. Det er jommen ikke alltid lett å huske på å felle til de knapphullene på riktig sted alltid. Erfaring: bedre å måle og sjekke en gang for mye enn for lite.

I dag har jeg vært på orkesterøving, og på lørdag skal vi spille ny konsert. Denne gangen er det et lite og hyggelig kammerprosjekt, så absolutt ikke så mye stress som forrige gang, med to store og lange konserter med masse vanskelig stoff.

Selv om denne konserten er kort, er det skikkelig fin musikk vi skal spille. Blant annet Elegisk melodi av Odd Grüner-Hegge, en komponist jeg ikke hadde hørt om før. Veldig nydelig låt!

 

Middag og kino: The Big Short

I går tok jeg, Martin og Kjerstin en helaften ute for å feire at jeg skrev hele to sider på masteroppgaven min (haha, små gleder). Neida. Men oppgaveskriving blir litt motiverende hvis man vet at man skal gjøre seg fortjent til noe hyggelig. Og nå når det har gått så langsomt framover så lenge, skal det ikke mye til før jeg blir litt mer optimistisk og får lyst til å feire.

_DSC0615

Vi spiste på Südøst, som har begynt å bli en av mine favorittrestauranter. Skeiet til og med ut med drinker før maten. Nam!

Jeg drakk en deilig sak med gin og pasjonsfrukt (desidert to av de beste tingene man kan ha i en drink), og Kjerstin hadde en en spenstig aquevit-einebær-ett-eller-annet som smakte langt bedre enn innholdslisten ga inntrykk av.

_DSC0620_DSC0621

Til middag hadde jeg en variant av crispy duck, med and som var oppskåret i skiver. Crispy duck er så farlig godt at jeg alltid har lyst på det når det er blant valgmulighetene på menyen. Men det er ikke så ofte vi går på asiatiske plasser da, så det blir bare en gang i blant.

_DSC0623

OMG. Nam!

_DSC0624

Etter maten var det kaffepause før vi dro på kino for å se The Big Short. Og jeg har bare en ting å si om den filmen: ALLE bør se den!

Hadde i utgangspunktet helt middels forventninger. Tenkte det var en ganske standard wall street film, kanskje med et litt annet utgangspunkt og vri enn for eksempel The wolf of wall street, men likevel. Men dette her var jo bare så mye bedre! Det er veldig sjelden jeg går på kino og får se en film som både utfordrer meg, opprører meg og virkelig får tankene til å spinne omkring store samfunnsspørsmål, som i dette tilfellet hvordan det økonomiske systemet er bygget opp og hva som burde vært gjort annerledes. Denne filmen hadde alt det, og var ganske underholdende samtidig. Langt mer systemkritisk og antikapitalistisk enn man kanskje skulle tro.

Det filmen virkelig klarer å vise, er hvor utrolig skrudd og vanvittig finansmarkedet faktisk er. Fordi banker og investorer investerte i folks huslån og pantobligasjoner, som igjen ble solgt videre til stadig nye investorer i ulike “pakker” som ingen egentlig ante innholdet i, var det mulig for finansmarkedet å vokse seg til å bli kanskje 20 ganger større enn realøkonomien, altså det som er “ekte” penger. Når vanlige folk ikke lenger kunne betale huslånene sine, raste hele systemet sammen. Bankene holdt på så lenge fordi det var veldig lukrativt for dem, helt fram til systemet bare ikke klarte det lenger. Og når alt raste sammen, var det igjen vanlige folk, gjennom staten, som måtte betale for å redde bankene fra å gå under. Mens de som stod bak og tjente fete penger på alt dette i utgangspunktet, kunne gå fri.

Personlig syns jeg at et av de største problemene som fins ved det økonomiske systemet, er at det er mulig å bygge en finansøkonomi som er helt løsrevet fra realøkonomien, og som folk bare kan spekulere i. Det absorberer så sinnsykt mange penger, som går gjennom kvernen og ender opp hos dem som allerede har mest penger fra før. Det er helt utrolig at det ikke fins flere reguleringer på finanssystemene, når man har sett hvor mye galt som kan skje når det går ut av kontroll.

Jeg syns selvsagt ikke spekulasjon skulle vært lov i det hele tatt, da. Jeg syns ikke folk skulle hatt lov til å investere i noenting som helst som ikke er konkrete verdier. Jeg syns heller ikke det skulle være lov for private aktører å eie flere boliger enn dem man selv har bruk for, for eksempel. Det driver opp priser og fører bare til mer skjevfordeling. Det er jo ikke et problem at vi har mangel på penger i verden. Problemet er at det er så grotesk skjevt fordelt. Og dette er det finansinstitusjonene bidrar til.  Jeg skulle mye heller hatt mindre “verdiskapning” og økonomisk vekst, om det kunne innebære at vanlige folk med lav inntekt kunne fått mer av ressursene som verdens aller rikeste har. Folk som sier at verden trenger økonomisk vekst, tar enten feil eller lyver. Utfordringen er å sørge for at alle har nok, og at ikke noen få tar til seg altfor mye på bekostning av felleskapet. Og så gjelder det å finne politikere som ikke bare styres av pengemakten da.

Sånn sett burde filmen gå rett inn i den amerikanske presidentvalgkampen. Den passer jo kjempebra som promofilm for Bernie Sanders!

Nei da, men seriøst. Jeg håper at veldig veldig mange ser filmen, og kanskje lærer littegranne om økonomien og blir mer kritisk samtidig. Det hadde gjort mye for samfunnet om folk skjønte mer av finansmarkedet og ble litt mer opprørt over at det fungerer slik det gjør. Da blir det enklere å gjøre noe med det.

Pulsvarmere og kaffesopp

Du trodde kanskje du leste “kaffekopp”, men nei, det står faktisk kaffeSOPP.

Kaffegrutens bruksområder er nemlig mange, og en av dem er å være et ypperlig utgangspunkt for soppdyrking. Har jeg blitt fortalt. Så sånn ser det det nye eksperimentet på kjøkkenbenken ut:

_DSC0511

Og sånn skjer det: Man blander en liten mengde soppsporer med fersk kaffegrut og lar det stå et par dager. Når blandingen er blitt hvit og soppkulturen har fått liv i seg, tilsetter man litt og litt mer kaffegrut med jevne mellomrom.

Når boksen er helt full, tar man av teipen som dekker for hullene, og så skal ideelt sett soppen vokse ut av disse. Soppen vokser nemlig når den for tilgang til lys og luft.

_DSC0512

Boksen fikk jeg for en stund siden av Kjerstin, sammen med en liten pose sporer til å starte med. Den første kultiveringen gikk dessverre ikke så bra, fordi blandingen ble infisert med muggsopp. Vanligvis tror jeg at soppen skal klare å overvinne truende bakteriekulturer, men tydeligvis gjorde jeg noe feil. Så da prøver jeg igjen!

Denne gangen fikk jeg kjøpt en stor pose med sporer av Siri som driver Gruten, så da har jeg forhåpentligvis nok til et par forsøk og kan teste ut hva som funker best.

Det store spørsmålet er imidlertid: kan jeg putte sopp-grutenblandingen oppi markkomposten etter at den er “avblomstret”, eller kommer den bare til å gjøre sopp ut av hele komposten min? Marker skal jo visstnok være veldig glad i gruten, og det hadde jo vært flott å kunne få absolutt maksimalt ut av den, men jeg vet ikke. Noen som har peiling?

Ellers tenkte jeg å vise fram et par pulsvarmere jeg har strikket (riktignok to par, ett med og ett uten perler). Designet er fra Levina og garnet er Marigarn fra Telespinn. Kjempedeilig garn! Og både kortreist og bærekraftig :)

_DSC1772

De var enkle å lage, også med perlene. Det var bare å træ på alle på tråden først, og så putte en og en inn i strikketøyet. Veldig lett, og perlene gjør faktisk en stor forskjell. Det blir litt mer pyntet. Kan være gøy å gjøre liknende ting på andre klesplagg.

_DSC1773

Perleparet har jeg beholdt selv, mens det andre gikk til Kjerstin i julegave. Ganske passende, siden det var hun som ga meg garnet for et par år siden :D Endelig kom det til bruk!

_DSC0121

P.S. Medieåret 2016 er endelig kommet godt i gang, og de siste dagene har jeg og andre folk i Spire hatt to kronikker på trykk: en i Nationen i helgen om hvorfor vi trenger å begrense kjøttforbruket og tenke mer bærekraft, og en i Vårt land i dag hvor vi kritiserer flere stortingspartier for å satse blindt på en frihandelsideologi som ikke virker. Kult! Jommen mange flinke og dyktige folk i Spire. :)

 

 

 

Boblegenser

Et av plaggene som jeg nylig har blitt ferdig med å strikke, er Pickles sin boblegenser. Denne ble jeg helt betatt av første gang jeg så den, og tenkte at en sånn kul og elegant genser ville jeg også ha.

_DSC1861

Det var en genser som var gøy å strikke. Har ikke prøvd å strikke boblestrikk før, så det var gøy å prøve noe nytt. Også var det jo veldig lett, og krevde ikke mye oppmerksomhet. Det viktigste var å passe på at mønsteret ble riktig når ermene skulle på bolen, slik at det går opp med boblene.

boblegenser

Sånn endte den opp med å se ut til slutt!

_DSC0502

Den ble jo ikke helt som på modellen da. Som det ofte blir når jeg strikker, så ble den litt for stor, så den er ganske posete. Og så går den ikke like langt ned på magen, selv om jeg prøve å strikke den litt lang. Det kan nok ha noe med at puppene mine er litt store, så jeg passer ikke alltid like godt inn i proporsjonene til strikkestørrelsene. Alt i alt kunne den godt vært litt smalere og (kanskje) litt lengre. Men syns den ble helt fin likevel, jeg.

Kanskje jeg kan strikke en liknende en en annen gang, som er smalere og går helt ned på livet? Kunne sikkert vært fint med en mye lengre vrangbord nede, som kan være helt inntilsittende, før maskeantallet går ut når mønsteret begynner.

Kanskje! Får sette det på to-do-listen over framtidige prosjekter, som blir stadig lengre :)

P.S. Jeg glemte å si hvordan det gikk med konsertene jeg gruet meg sånn til. Vi spilte to konserter helgen for litt over en uke siden, begge for nesten fullsatte saler i Bærum kulturhus. Det gikk overraskende bra! Hvis man ser bort fra at jeg skamløst jukset meg gjennom de fleste av de vanskeligste partiene, og glemte å bla om til siste side (haha) på Donau-valsen til slutt (sidemannen min måtte hviske “bla!” før jeg skjønte hva som foregikk), så gikk det ganske bra. Ingen krise i hvert fall, så da må man si seg fornøyd :) Og vi så jo ganske proffe ut.

DSC_3856

Foto: Kjerstin Gjengedal

Sofakveld

Huhei, nå springer dagene fort her. Har skullet skrive et blogginnlegg i over en uke, og det har bare alltid dukket opp så mange andre ting. Hvordan er det mulig?

Jeg er fullstendig overbevist om at vi ikke er skapt for å gjøre så mye som vi gjør. Nå har jeg ikke en gang a4-liv med fulltidsjobb og stramme timeplaner hvor alle hverdagene er like, men allikevel kjenner jeg at jeg skulle hatt mye mer fritid! Jeg tror ikke det er meningen at vi skal ha fulltidsjobber jeg. Jeg tror det er for mye. Det gjør at vi bruker altfor mange av våre våkne timer på arbeid, har altfor liten tid til å faktisk leve, og normaliserer en hverdag hvor man alltid er sliten og aldri har tid til å gjøre det man virkelig har lyst til. Hva er meningen med det liksom? Vi tjener bra, men er det det vi vil ha ut av livet? Ikke jeg i hvert fall. Jeg har lyst til å kunne ha tid til å gå på tur, lage god mat, strikke, filosofere, fantasere, lese bøker, spille musikk og gjøre andre ting som gjør livet verdt å leve. Og også ha tid til å gjøre ingenting av og til. Haha. Kanskje litt prematurt å bestemme meg for at fulltidsjobb ikke er noe for meg allerede før jeg er ute i arbeidslivet?

Jeg syns egentlig jeg har vært ganske flink til å sette grenser for meg selv i det siste, og prioritere å gjøre ting jeg har lyst til. Men det blir jo ikke flere timer i døgnet av det, det betyr bare at de viktige tingene jeg burde gjøre, må utsettes. Og det går jo heller ikke i lengden. Men denne uken blir bra! De neste dagene har jeg minimalt med møter bortsett fra på kveldene, og Martin er bortreist fram til fredag, så jeg er helt alene hjemme. I dag satt jeg og _faktisk_ gjorde skolearbeid mens jeg bøttet på med varm te og hørte på NRK alltid klassisk. Det er jo ganske luksus? Håper jeg får unnagjort enda mer i løpet av uken, og jeg gleder meg til noen dager hjemme hvor jeg kan styre timeplanen helt selv. Skal bli godt å komme litt videre i masterjobbingen også. Har hatt altfor dårlig samvittighet altfor lenge.

Nå har jeg sittet og slappet av med et varmt fotbad. Digg <3 <3

Heidu. #fotbad #sofakos #alenehjemme

A post shared by Mari Gjengedal (@marigjengedal) on

Og i dag fikk vi spist en ordentlig god middag ute før Martin måtte dra avgårde til konferanse. Sushi bowl er en relativt ny plass som jeg allerede har begynt å gå på litt for ofte. Men det er skikkelig god sushi, noe som ikke er så lett å få tak i i Oslo sentrum midt i jungelen av alt som er midt på treet. Og det er like ved kontoret. Så lett valg egentlig. Spesielt når maten ser sånn ut! Hohoo.

_DSC0497

Nå skal jeg slappe av litt til og være sånn som dette her på sofaen resten av kvelden :)

Rest time

Konsertnerver

 

Om få dager skal jeg og mitt nye orkester spille konsert – to nyttårskonserter i Bærum kulturhus. Masse wienervalser og greier. Hjelp!

_DSC0349

Jeg gleder meg altså, men det er bare noen stykker som jeg rett og slett ikke får til. Det er supervanskelig! Spesielt dette her, Rosenkavalieren til R. Strauss:

_DSC0351

De røde ringene er nøkkelskifte, her veksles det nemlig mellom f-, c- og g-nøkkel over en lav sko. Enkelte steder skal man spille så lyst at jeg sverger det er fysisk umulig å gjøre på en cello. Hvorfor har så mange komponister en så stor trang til å lage musikk som på død og liv må prøve å fornekte fysikkens lover?

Ørten kryss og b-er, og toneartskifte hver tredje linje gjør ikke saken bedre. Det høres kanskje ikke så vanskelig ut, men det kan jeg love at det er. 

Vi får bare håpe jeg ikke høres så godt der jeg kommer til å gjemme meg på cellorekken. Heldigvis kan jeg trøste meg med at jeg ikke skal spille alle stemmene alene, sånn som han her gjør. OMG, mad skills.

Innimellom konsertnervene blir det en del kos også. Foreløpig syns jeg jeg lever veldig bra opp til nyttårsforsettet om å gjøre masse hyggelige ting, og helgen var kjempetrivelig! På fredag kom Kjerstin og Reidun på besøk, og vi så på film og strikket mens vi spiste opp restene av julekakene. Nam :) Like før hadde jeg og Martin spist opp resten av pinnekjøttet til middag også, så nå kan vi vel si at julen er ferdig på ordentlig.


Og i går var jeg og guttene godt plassert i sofaen hele kvelden og spilte rollespill.

_DSC0343_DSC0344

Rollespill er jo en av de tingene som er veldig gøy, men som man gjør altfor sjelden. Kanskje vi klarer å øke frekvensen litt i 2016?

P.S. Markene i markkomposten er der ennå! I hvert fall har ingen av dem rømt. Men jeg lurer litt på om de forsvinner nedi der. De er veldig vanskelig å finne, i hvert fall, graver seg kanskje ned på bunnen? Snakker vi massedød? Skulle da ikke tro det. De har da fått god mat å spise Men jeg syns det går litt sakte framover, det er jommen ikke mye potetskrell og kaffegrut de kan få om gangen om de skal klare holde tritt!