Dagen derpå en feiende flott fest

I dag er jeg lykkelig! Og littegrann bakfull.

I går var det FEST på Blæst i Trondheim. Spire arrangerte Folkefest for Framtida og framtidsombudet med gratiskonserter og appeller. Jeg fikk reise til Trondheim og representere. Og det ble rett og slett kjempebra!

Før konserten fikk både jeg og artistene oppvartning av Trondheim folkekjøkken, en fantastisk plass som sanker inn kontainermat, tilbereder måltider og serverer dem gratis. Det er jo et initiativ man ikke kan annet enn å elske.

_DSC1358

Etterpå dro vi til Blæst og satte i gang festen. Det var rart å være på Blæst/ “nye” Brukbar for første gang etter at Brukbar flyttet fra arbeiderforeningen: min gamle arbeidsplass da jeg bodde i Trondheim. Men det var veldig fint at det første besøket etter at de flyttet var en fest vi arrangerte selv. Nå har jeg laget gode minner allerede :)

Spires lokallag i Trondheim hadde orget alt og stått på i flere dager for at alt skulle gå knirkefritt i løpet av den store kvelden. Og prøven ble bestått med glans. Alle var superfornøyd, det ble kjempestort oppmøte og et supervellykket arrangement. Det er så inspirerende så se hva man kan få til når så mange gode og idealistiske krefter samles. <3

gatas 7 t-skjorte

Gatas parlament

mette

Mette, den fantastiske lederen for Spire Trondheim

Nora 2

Nora Konstanse, et superdyktig band som er blant mine nye favoritter. Følg med på disse her, de blir snart STORE.

nora 3 publikum

Flere bilder fra kvelden kan du se her.

Sånne kvelder som i går gjør at man kan kjenne seg stolt over mange ting:

– Jeg er stolt over at vi klarte å fylle Blæst full av fine, glade folk

– Jeg er stolt av at vi klarte å arrangere et så tvers gjennom vellykket og proft arrangement

– Jeg er stolt over alle artistene som leverte over all forventning

– Jeg er stolt av at Gatas, et av Norges kuleste band, omtalte oss i Spire som superhelter fra scenen

– Jeg er stolt av at så mange nye folk fikk høre om Spire, om framtidsombudet, og kanskje fikk tent en liten idealistgnist i seg

– Jeg er stolt over å være en del av en så fantastisk organisasjon, og over Trondheim lokallag som har jobbet så hardt og gjort så mye for at denne kvelden skulle bli så bra. Folka i Trondheim er en så kul og sammensveiset gjeng som står på og er utrolig aktiv. Ingen utfordringer er for store for dem. Dødsbra gjeng! <3

Takk til Blæst for superproff gjennomføring og tilrettelegging. Og takk til alle som kom og gjorde kvelden bra.

Nå er det kafekontor og reparering på Dromedar på Bakklandet før nesen vendes mot hyttetur til Åre. Livet er slett ikke verst :)

Bakklandet

January

I can’t believe how fast the time is turning these days. It’s like I’ve jumped inside a different world where time is completely off the track. January can be summarized into a few simple words:

School, work, social happenings and work-out.

Every day I got up, went to the gym, walked up to school, sat down to read, and either got to work or to meet soebody after. Not much variation there.

Excersice: Yes, I’ve gotten into a good routine after new years. I was near the point of crazyness after Christmas because of too much food and lack of movement, so it was a good motivation to start again. Somewhat depressing the first week to see how bad in shape I had become, but luckily it didn’t take long to get into old ways. After a month I had lost all Christmas weight, and now I just feel good about myself and the general bounce of my body. Work-out four-five times a week in addition to healthy eating and my not being drunk every day (not that I have ever been a heavy drinker, but lately I’ve been even more restrictive) all boils down to a general wellness that makes me feel happy almost all the time. It’s good.

Study: I was back at school a week before everybody else, and have been trying to read every day and go to most of my lectures. A lot of time was spent reading in January, because I try to take twice as many subjects as what’s normal, and I have to know as much as possibe before I start to write articles and assignments, which all of March and April will be spent doing.

Work: The first week I worked the most, and now it’s back to about three shifts a week, which is what I want, can get by and can juggle in addition to school. Not much to say, other than that it’s always good to be back at Brukbar after a vacation or some such, and I love that it feels like my home.

Friends: My most important new year resolution was that I would spend more time with the people who matter. I’ve become better at it, I think. the first few weeks I saw Ola a lot, and we got to order tickets for our trip to Scotland and England in a few weeks (yey!). I’m really looking forward to it, and more about that will come! I’ve also seen Berge and Kine Renate a lot (both of them being good friends from Samfundet), including a momentous trip to Sushi bar to eat the gratest dinner ever (we are starting a monthly tradition) and an extremely nice evening last friday (a friday off for me, for a change!) with home-made dinner, ice-cream and wine at Kine’s place along with a massage that I was in desperate need of, and then a Mew-concert following. It has been a long time since I’ve had such a good time, and evenings like that always reminds me of how important the time spent with good people is.
Kine Renate has also become my study partner at school, and since I’m seeing her more and more, I’ve really come to love her. She’s just a wonderful and inspiring person.

All in all I feel very happy and full of love these days, these feelings made real in the beautiful Christmas gift I got from my dearest Cat, which has the inscription:

Dream Big. Laugh often. Love much. Inspire All.

That, and a really tight schedule summarizes January. I’m realizing (to my horror) that I’ve become the sort of person that can’t to things unless I’ve written it in my filofax. I never would have thought. I can’t really say that I like it, but right now, it’s a relaxing thing for me not to think about what I’m doing because I’ve already planned it. It works well for a period, I guess.

The perfect day

Yesterday was a Sunday. And I had the best Sunday for as long as I can remember. The day was full of wonderful things to do and beautiful people.

I woke up at about twelwe, after a worknight. Spent an hour in bed watching the rest of a movie, before getting up and getting dressed in my best Sunday clothes. At two, I went a walk to the city to meet Arnhild and Kristina. This is what the city centre looks like at Christmas, with the Christmas market :)

We were supposed to eat sushi at this place Kyoto, but it was closed on Sundays, and Sushi bar didn’t open until three, so we stopped by Dromedar on the way to have some coffee.

After a mocca mint coffee and a mango smoothie, we went to Sushi bar, the best sushi place in Trondheim. We ordered a plate of lots of different stuff; sushi, sashimi, rolls and deep-fries. I had a spiced caipirissma, the girls had beers. The food was amazing!

After eating, we went to one of the Sunday-open shops, and I bought some new, long cardigans. Then we went to Brukbar, played a game of Backgammon, drank coffee and read.

I had a pizza-date with some of the barchief-girls from Samfundet, and we met at Helene’s. After fantastic sushi I still had some room for home-made pizza :) and it was great seeing the girls again; everyone have been unavailable the whole period of exams.

After four hours of eating and chatting, the time was about ten thirty, and I, with plans of drinking, went back to Brukbar. Had a beer there with Tete, Annette, Kristina and several others, before we went to Circus. I hadn’t been there for ages, and it was fun to see that it was almost crowded even on a Sunday!

At half past two, I walked happily home in the rain with Hansa and drinks in my belly, and went to bed alone.

A day close to perfection.

Juleferie!

Slow Club – Christmas TV

Vel, kanskje jeg faktisk ikke hadde oversett noe? Kanskje eksamenen i dag gikk helt greit. Men venter med å glede meg før jeg får resultatene, for erfaring tilsier at når jeg føler at noe går bra, går det som regel skikkelig dårlig.

Nå er det i hvert fall juleferie, og en ekstremt etterlengtet sådan! Etter at jeg var ferdig med eksamen, gikk jeg og trente for første gang på halvannen uke. For en som trener fire-fem ganger i uken, er det en lang pause. Men så har jeg jo vært syk, og de gangene jeg har prøvd å komme tilbake, har jeg bare blitt verre, så jeg har måttet ta det med ro og vært tålmodig en stund. Men nå er det slutt. Var ganske deprimerende å merke hvor svak jeg hadde blitt på så kort stund, så nå skal jeg passe på å trene hver dag fram til jeg reiser hjem om en uke. (Hvordan jeg skal klare å trene hjemme, når det er jul og kaldt og vinter ute, vet jeg ikke helt. Er ikke så kreativ på den fronten, men vi får se hva som skjer. ) Var ikke lenge, tok en liten joggetur og trente styrke på beina i en halv time, men bare det var nok til at jeg ble helt skjelven etterpå. Uansett, deilig var det!

Den kommende uken skal også bli ganske deilig. Nå når jeg ikke har noenting jeg må gjøre, kan jeg bruke dagene på å trene, slappe av, jobbe litt, lese bøker jeg har lyst til å lese fordi jeg ikke må, gå ut og kose meg, og henge ut med masse koselige folk! På onsdag skal det være juleavslutning med alle som jobber på Brukbar, og på torsdag skal jentene ha juleverksted hjemme hos Arnhild. Det skal bli helt fantastisk. Ellers må jeg prøve å få sagt god jul til alle jeg kjenner før de drar hjem for ferien.

I kveld og i morgen skal kveldene tilbringes på jobb bak baren på Supa. Kanskje like greit, så slipper jeg å bruke penger på å gå ut, og det bør bli ganske travelt hvis hele byen skal ut på eksamensfest.

Apropos jobb: forrige helg ble jeg sjekket opp av en fyr mens jeg stod i baren. Han var faktisk veldig kjekk, og sjarmerende, skjønt smålig beruset. Da han spurte om det var noen som helst måte han kunne fått meg med ut på et stevnemøte på, foreslo jeg at han kunne komme tilbake dagen etter, mens jeg var på jobb og han var edru. Han sverget at han skulle gjøre det, og satte på alarm på mobilen.

Han kom så klart aldri. Ikke at jeg hadde forventet det; greit nok at man kan være søt, men sjekking på fylla kan man aldri ta seriøst. Men det er ikke poenget – poenget er: Om han faktisk hadde kommet, så tror jeg jeg hadde sagt ja. Ikke fordi han gjorde meg mo i knærne, men rett og slett fordi mine forventninger til noen som helst mann nå har kommet til et så deprimerende lavpunkt at den enkle tingen å komme dagen etter og be meg ut ansikt til ansikt i edru tilstand hadde vært nok til å imponere meg.

Er det trist?

Kvalitativ forskningsmetode

Min siste eksamen er i morgen. Faget er kvalitativ metode.

Det å forske kvalitativt er en forholdsvis ny tradisjon innen forskning, og kan gi nye og spennende innblikk i virkelighetens prosesser som kvantitativ forskning hittill ikke har kunnet gi. Jeg liker hele den holistiske ideen bar kvalitativ metode, og anerkjennelsen av at det å kunne si noe om en objektiv virkelighet ikke går an fordi alle er påvirket av sitt eget synspunkt. Jeg liker det.

Men hvorfor universitetet på død og liv skal vie så utrolig mye oppmerksomhet til fagområdet fordi det er politisk korrekt å satse like mye på kvalitativt som kvantitativt, når det tross alt ikke er så vanvittig mye å lære om det, gjør meg litt irritert. Greit nok at kvalitativ er viktig, men bortsett fra Grounded theory, narrativ analyse, diskursanalyse og en innføring i fenomenologi og kritisk psykologi, hvor mye mer er det egentlig? Jeg prøve å forstå hva det vanskelige er med dette faget, hva det er jeg har oversett, hva jeg kommer til å bli overrassket over at de spør om på eksamenen i morgen, men akkurat nå ser jeg det faktisk ikke. Jeg mener, hvor mye kan man faktisk si om det å intervjue?

Jeg aner ikke hvordan det kommer til å gå i morgen. Sannsynligvis kommer jeg til å kunne skrive en del svada uansett hva jeg blir spurt om selv om det ikke nødvendigvis blir så bra, men akkurat nå er jeg så lei av eksamener at jeg ikke gidder å stresse det grann med hva jeg kan og ikke kan. Nå vil jeg bare bli ferdig. Og slappe av med å lese bøker jeg selv velger.

Og siden det er kvelden før siste eksamen, benytter jeg anledningen til å gå på Brukbar og ta en lønningspils!

Verdens største oppfinnelse

Det er ikke hjulet, ikke mobiltelefonen, og i hvert fall ikke ostehøvelen. Den viktigste oppfinnelsen noen sinne laget er uten tvil nesesprayen.

Det er kanskje det eneste i hele verden jeg virkelig ikke kan leve uten. Tenk hvordan det må ha vært å være forkjølet før nesesprayen ble oppfunnet. Det er helt forferdelig å være så full av snørr at man ikke får puste, spesielt om natten. Nå, hvis man er fullstendig tett i nesen, kan man bare spraye med litt nesespray, også forsvinner det med en gang! Works like magic.

Helgen har vært jobbehelg med morsomme mengder febernedsettende. Det er ikke så travelt på Brukbar for tiden, fordi alle er opptatt med eksamen. Dette bildet syns jeg var utrolig koselig. Det er akkurat sånn en søndag skal se ut. En god krok å sitte i, noe å drikke og en skikkelig stor bok. Jeg må begynne å ha flere sånne søndager.

Statistikkeksamen tror jeg gikk veldig dårlig, noe som er kjempefrustrerende. Det faget har jeg jobbet ordentlig mye med, og jeg kan det ganske godt, noe jeg ikke alltid kan si om fagene jeg tar. Men på grunn av en feiloppfattelse, eller en misvisende oppgave kanskje, brukte jeg kanskje en time på å regne ut svaret med en feil test, så da var hele eksamenen bortkastet. Neste eksamen er om to dager, og det er et veldig spennende geografifag om befolkning og ressurser. Akkurat nå er jeg så forkjøla at jeg har mest lyst til å bare sove fram til jul, ligge trygt under dynen og slumre til lyden av uendelig mange episoder med Sex and the City, men nå må jeg bare skjerpe meg og repetere pensum for å få banket mest mulig inn.

Ola hadde bursdag på fredag, forresten! Jeg har et veldig fint maleri i stuen av R. Casaro, som han liker veldig godt. Han fikk en kopi til seg selv.

En kunstner som er verdt å sjekke ut, Renato Casaro.

I går var det også juletrefest med FK. Det var herlig mat, herlige mennesker og et juletre som hang opp-ned fra taket. Jeg var så tett i nesen at jeg ikke kunne smake maten, men sånn så den i hvert fall ut:

Jeg gleder meg bare mer og mer til julaften! Pinnekjøtt er det beste i hele verden. Nam nam.