Middag og kino: The Big Short

I går tok jeg, Martin og Kjerstin en helaften ute for å feire at jeg skrev hele to sider på masteroppgaven min (haha, små gleder). Neida. Men oppgaveskriving blir litt motiverende hvis man vet at man skal gjøre seg fortjent til noe hyggelig. Og nå når det har gått så langsomt framover så lenge, skal det ikke mye til før jeg blir litt mer optimistisk og får lyst til å feire.

_DSC0615

Vi spiste på Südøst, som har begynt å bli en av mine favorittrestauranter. Skeiet til og med ut med drinker før maten. Nam!

Jeg drakk en deilig sak med gin og pasjonsfrukt (desidert to av de beste tingene man kan ha i en drink), og Kjerstin hadde en en spenstig aquevit-einebær-ett-eller-annet som smakte langt bedre enn innholdslisten ga inntrykk av.

_DSC0620_DSC0621

Til middag hadde jeg en variant av crispy duck, med and som var oppskåret i skiver. Crispy duck er så farlig godt at jeg alltid har lyst på det når det er blant valgmulighetene på menyen. Men det er ikke så ofte vi går på asiatiske plasser da, så det blir bare en gang i blant.

_DSC0623

OMG. Nam!

_DSC0624

Etter maten var det kaffepause før vi dro på kino for å se The Big Short. Og jeg har bare en ting å si om den filmen: ALLE bør se den!

Hadde i utgangspunktet helt middels forventninger. Tenkte det var en ganske standard wall street film, kanskje med et litt annet utgangspunkt og vri enn for eksempel The wolf of wall street, men likevel. Men dette her var jo bare så mye bedre! Det er veldig sjelden jeg går på kino og får se en film som både utfordrer meg, opprører meg og virkelig får tankene til å spinne omkring store samfunnsspørsmål, som i dette tilfellet hvordan det økonomiske systemet er bygget opp og hva som burde vært gjort annerledes. Denne filmen hadde alt det, og var ganske underholdende samtidig. Langt mer systemkritisk og antikapitalistisk enn man kanskje skulle tro.

Det filmen virkelig klarer å vise, er hvor utrolig skrudd og vanvittig finansmarkedet faktisk er. Fordi banker og investorer investerte i folks huslån og pantobligasjoner, som igjen ble solgt videre til stadig nye investorer i ulike “pakker” som ingen egentlig ante innholdet i, var det mulig for finansmarkedet å vokse seg til å bli kanskje 20 ganger større enn realøkonomien, altså det som er “ekte” penger. Når vanlige folk ikke lenger kunne betale huslånene sine, raste hele systemet sammen. Bankene holdt på så lenge fordi det var veldig lukrativt for dem, helt fram til systemet bare ikke klarte det lenger. Og når alt raste sammen, var det igjen vanlige folk, gjennom staten, som måtte betale for å redde bankene fra å gå under. Mens de som stod bak og tjente fete penger på alt dette i utgangspunktet, kunne gå fri.

Personlig syns jeg at et av de største problemene som fins ved det økonomiske systemet, er at det er mulig å bygge en finansøkonomi som er helt løsrevet fra realøkonomien, og som folk bare kan spekulere i. Det absorberer så sinnsykt mange penger, som går gjennom kvernen og ender opp hos dem som allerede har mest penger fra før. Det er helt utrolig at det ikke fins flere reguleringer på finanssystemene, når man har sett hvor mye galt som kan skje når det går ut av kontroll.

Jeg syns selvsagt ikke spekulasjon skulle vært lov i det hele tatt, da. Jeg syns ikke folk skulle hatt lov til å investere i noenting som helst som ikke er konkrete verdier. Jeg syns heller ikke det skulle være lov for private aktører å eie flere boliger enn dem man selv har bruk for, for eksempel. Det driver opp priser og fører bare til mer skjevfordeling. Det er jo ikke et problem at vi har mangel på penger i verden. Problemet er at det er så grotesk skjevt fordelt. Og dette er det finansinstitusjonene bidrar til.  Jeg skulle mye heller hatt mindre “verdiskapning” og økonomisk vekst, om det kunne innebære at vanlige folk med lav inntekt kunne fått mer av ressursene som verdens aller rikeste har. Folk som sier at verden trenger økonomisk vekst, tar enten feil eller lyver. Utfordringen er å sørge for at alle har nok, og at ikke noen få tar til seg altfor mye på bekostning av felleskapet. Og så gjelder det å finne politikere som ikke bare styres av pengemakten da.

Sånn sett burde filmen gå rett inn i den amerikanske presidentvalgkampen. Den passer jo kjempebra som promofilm for Bernie Sanders!

Nei da, men seriøst. Jeg håper at veldig veldig mange ser filmen, og kanskje lærer littegranne om økonomien og blir mer kritisk samtidig. Det hadde gjort mye for samfunnet om folk skjønte mer av finansmarkedet og ble litt mer opprørt over at det fungerer slik det gjør. Da blir det enklere å gjøre noe med det.

Advertisements