Etiopia – varmt, vilt, vått

Hjemme! Og vel så det. Det er over en uke siden jeg kom hjem fra Etiopia nå. Tenk at tiden løper sånn avgårde. Dagene har gått så fort at jeg knapt har fått tid til å sette meg ned og orientere meg. Men det var så fantastisk å komme hjem! Da jeg landet på Gardermoen, kriblet det i hele kroppen. Og det var jo blitt kaldt mens jeg var borte. Fikk julestemning med EN gang jeg kom ut i den friske luften. For å følelse!

Tenkte jeg skulle dele noen av bildene fra turen. Kort oppsummert var Etiopia varmt, vilt og vått (selv om jeg ikke har noen bilder fra regnskurene eller den fantastiske lynstørmen jeg opplevde en av kveldene). Her er noen av øyeblikkene:

_DSC1509

Meg med en kopp ekte, etiopisk kaffe kort tid etter å ha kommet fram til feltområdet. Happy!

_DSC1526

Det var mange fine fugler i Etiopia.

_DSC1542

Landskapet i en av landsbyene jeg besøkte. Det var like etter regntiden, og kjempegrønt og fint.

_DSC1546

Noen søte rakkerunger som syntes en hvit jente med kamera var verdens gøyeste ting.

_DSC1547 _DSC1551 _DSC1561

Man kan ikke se det på bildet, men disse killingene var bitte bitte små! Kun to dager gamle og knapt nok større enn hånden min.

_DSC1568

Haha! Typisk bush-øyeblikk når bajajen kjører seg fast i gjørmen og man må ut og dytte.

_DSC1578

Etiopia eller english countryside? Ikke lett å vite…

_DSC1612

Etiopisk nasjonalrett: Injera. Alle spiste dette. Alltid.

_DSC1622

I Addis: Hovedstaden er raskt voksende og i heftig modernisering. Over alt var det slike kjempestore hus som holdt på å bli bygget (de så veldig ut som skumle spøkelseshus).

_DSC1627

Utenfor den norske ambassaden.

_DSC1635

Utsikten opp i aket på den internasjonale flyplassen i Addis.

_DSC1636

Min canadiske venn Elise, som holdt meg med selskap i Addis de siste dagene (lifesaver etter tre uker i ensomhet!). Vi står og venter i innsjekkingskø og gleder oss til turen er over.

_DSC1718
Og SÅ fornøyd var jeg over å komme hjem! Noe av det første vi gjorde var å gå ut og spise en herlig middag på SüdØst. Mat smaker ikke bedre enn når man har vært en måned på tur!

Snart Norge!

Det er lørdag, og nå er det bare tre dager igjen til jeg reiser hjem fra Etiopia! Juhu! Flyet går ti over midnatt natt til onsdag, og jeg lander i Oslo midt på dagen. Herreguud, det skal bli godt å komme hjem!

Jeg skjønner meg ikke helt på folk som er borte fra Norge i mange år i strekk. Folk som jobber på ambassadene eller i NGO-er for eksempel, og er utplassert noen år her og noen år der. Jeg mener, det er jo veldig imponerende det mange av dem gjør, og jeg skulle ønske jeg kunne ha vært rundt omkring i verden og arbeidet for utvikling eller menneskerettigheter i en eller annen hardcore organisasjon. Men jeg er rett og slett bare for glad i Norge til å være lenge borte.

Disse fire ukene har vært kjempevanskelige, for jeg har hatt sånn hjemlengsel. Greit nok, det kan nok ha hatt noenting å gjøre med at jeg stort sett har vært her helt alene, og at det ikke har vært mye å gjøre på kveldene bortsett fra å sitte alene på hotellrommet, men det har bare nok en gang blitt så tydelig for meg hvor mye jeg har å være glad for hjemme. Vennene mine, kjæresten min, en helt ny leilighet som bare venter på å bli ferdig innredet, norsk natur, elektrisitet, vann i springen, å kunne gå ute om kveldene uten å være redd. God mat laget på akkurat den måten jeg vil ha den, norsk melkesjokolade, høstvær og strikketøy, pinnekjøtt på julaften (å du, som jeg gleder meg til jul!), lukten av havet. Å kunne leve i et likestilt samfunn hvor kvinner er selvstendige og blir respektert. Mye å sette pris på!

Den siste uken har jeg vært i Addis, og det har dog vært en stor forbedring. Jeg kom hit på mandag kveld etter en 11 timer lang humpete busstur fra landsbygden, og da jeg ankom hotellet var det som å komme til himmelen. Jeg var svett og sliten og kjempesulten, men på hotellet var det både god mat, et rent og innbydende bad, og en kjempebehagelig seng (en stor forbedring fra hotellet jeg kom fra). Jeg tror jeg sov 10 eller 11 timer den natten. Digg! Denne uken har jeg også fått hatt det litt hyggelig med andre mennesker, og møtt noen mer eller mindre tilfeldige venner og venners venner som befinner seg i Addis. Så vi har vært ute og spist på restauranter, vært på hjemmebesøk hos en som er praktikant på ambassaden (forøvrig helt sykt hvilken standard det er på boligene ambassadefolka bor på – her går det maaange penger!) og hatt mange gode samtaler. Utrolig hvor mye man setter pris på menneskelig selskap etter tre uker nesten alene.

Det er dessverre fremdeles ikke verdens beste nett her, så foreløpig kommer det ikke noen bilder. Men snart :)

De siste dagene har, foruten å lese, transkribere intervjuer, følge med på hva som skjer med statsbudsjettet der hjemme, slappe av og sove, gått med til å drømme meg bort i alt jeg vil gjøre når jeg kommer hjem. Har lest de nyeste restaurantanmeldelsene av Oslorestauranter (tror Arakataka blir neste!), bestilt frisørtime hos økologiske Balanzera (har ikke gått til frisøren på flere år), og bestilt noen miljøvennlige artigsaker hos Agent M (økologisk deodorant, bambustannbørste og noen ark med bivokspapir jeg tenkte jeg skulle prøve ut), som forhåpentligvis ankommer ikke så lenge etter at jeg har kommet hjem. Og noe av det første jeg skal gjøre når jeg kommer hjem, er å lage et ordentlig godt, HJEMMElaget måltid, bake brød, drikke godt øl og god whisky, gi kjæresten min et stort nuss, finne fram strikketøyet og se alle Downton Abbey-episodene jeg har gått glipp av mens jeg har vært borte. Og SÅ skal jeg feire bursdag :D

Feltarbeid

Nå er det lenge siden sist. Og så mye som har skjedd i mellomtiden!

Jeg tenkte jeg skulle blogge litt mens vi flyttet, men det ble det ikke tid til. Vi pakket og flyttet og vasket og monterte møbler de to første ukene i september. En god stund var alt fullstendig kaos, men nå har vi forlatt slottet på løkka og har kommet trygt i havn i ny leilighet på øvre Torshov. Hurra!

Jeg fikk imidlertid ikke mye tid til å bli vant til den nye leiligheten. 14. september dro jeg til Etiopia for å gjøre feltarbeid til masteren. Nå sitter jeg på et shabby hotell på den etiopiske landsbygden, hvor jeg har tilbrakt de siste 11 dagene. Akkurat nå er det uforutsigbare nettet heldigvis bra nok til at jeg får postet et blogginnlegg, men jeg får ikke til å laste opp noen bilder. Så grafiske innblikk i de siste ukene får vente til et seinere tidspunkt :)

To uker har feltarbeidet vart nå, og to uker er igjen. Etiopia er et nytt og fremmed land for meg. Det er fremmede lukter, fremmede skikker, en ukjent kultur og, for de fleste av dem som bor her, en hard hverdag jeg som kommer fra Norge bare kan forestille meg. Jeg var heldig å ha min kjære med meg den første uken, men nå er jeg her ganske alene. Min trygge havn er tolken min, som har blitt min samarbeidspartner og venn her nede. Maten på hotellet er mildt sagt ingenting å skryte av (på grensen til uspiselig), men tolken har tatt på seg oppgaven å sørge for at jeg har noe spise mens jeg er her. Hun er vegetarianer og veldig nøye med rensligheten selv om hun bor meget beskjedent, så det er en fryd å kunne få mine to daglige måltider hos henne.

Som hvit kvinne er det vanskelig å ikke stikke seg ut på dette stedet. De fleste jeg møter vil enten at jeg skal gi dem penger, eller de tror at jeg er lett på tråden og prøver å forføre meg. Det kan være ganske frustrerende. Det er nok en vedtatt sannhet her at alle som er hvite vasser i rikdom, og det er nok sant at jeg er veldig velstående sammenliknet med dem som bor her, men jeg er likevel ikke i nærheten å kunne hjelpe alle dem som spør. Selv om jeg har datamaskin og et dyrt kamera, betyr ikke det at jeg har mange penger på bok. Noen vil at jeg skal fikse penger til drift av de lokale sykehusene, andre ber meg om å betale skolepenger og utdannelse, og andre igjen vil ha mat eller penger til medisiner. Det er vanskelig å stadig måtte forklare at jeg bare er en student, og ikke en riking som har kommet for å løfte byen ut av fattigdom.

Feltarbeidet skrider imidlertid fram, og jeg er godt i gang med intervjuer av bøndene som er en del av prosjektet jeg forsker på. Om de som bor i byen bor kummerlig, er det ingenting sammenliknet med bøndene som bor i de små landsbyene utenfor byen. De bor i enkle jordhus eller hytter uten elektrisitet eller innlagt vann. Inne er det bekmørkt, og dyrene går fritt både ute og inne. De er fullstendig avhengig av at avlingene går bra for å kunne overleve, og flere av dem lever på et eksistensminimum. Barna her har små muligheter til å få seg en god utdannelse og skape seg et bedre liv enn de var født inn i. Alle bøndene gjør så godt de kan, men ber meg om å viderebringe behovet de har for redskaper og innsatsmidler. Jeg skal prøve, sier jeg.

Jeg gleder meg enormt til å komme hjem. Jeg savner trygge Norge, med høstregn, rene dusjer, kollektivtrafikk, rent vann, myke senger, trygg mat, kjæreste, venner, norsk natur, hav, et fungerende velferdssystem og alt det mitt komfortable liv innebærer. Om to uker kan jeg reise hjem igjen til alt det som de millionene av folk som bor her bare kan drømme om.

Mellom slagene

I går var siste dag av orkesterkurset, og vi avsluttet med storslagen konsert i operahuset i Eid og påfølgende festmiddag for alle kursdeltakerne.

Her er bilde fra generalprøven vi hadde tidligere på dagen:

I dag har vært restitusjonsdag etter en intens languke. Jeg har tatt et bad, ligget på sofaen som slakt i flere timer og nullstillet meg ved å høre meg gjennom hele konsertprogrammet på Spotify. Sjostakovitsj sin 12. symfoni har gått på repeat i hjernen i flere dager, så da er det like greit å høre gjennom den ordentlig.

Fingrene er ømme og skuldrene stive, men jeg er i null tvil om at dette desidert var verdt både pengene og all tiden med øving.

Det er merkelig hvordan man gang etter gang gjenoppdager gleden ved musikk. Jeg har virkelig savnet å spille cello, og det er trist å tenke at jeg ikke har spilt på så mange år. Men man innser ofte ikke hva man savner før man finner det igjen, er det ikke sånn?

Å skape musikk sammen i et orkester hvor alle jobber drithardt for å få det til å høres bra ut, er virkelig noe for seg selv. Til sammen blir det ganske magisk, egentlig. Og nå har jeg jo ikke noe annet valg enn å fortsette. Til høsten, etter Etiopia, skal orkersterspilling bli et fast ukentlig innslag i hverdagen. Det har jeg bestemt. Og jeg gleder meg masse til det – å bli en del av noe. Bli kjent med og spille med andre som vil spille sammen bare fordi det gir glede.

Det har ikke manglet på fine folk i uken som har vært heller. Jeg føler meg veldig heldig over å ha møtt så mange nye mennesker fra hele landet, som har vært skikkelig fine og spesielle på hver sine måter. Et par har gjort ekstra inntrykk, og møtene med dem kommer jeg til å huske lenge. Heldigvis er ikke musikkmiljøet i Norge så stort, så mange vil jeg forhåpentligvis se igjen.

Nå er det snart siste natten på Skogtun i Nordfjord før noen nye og intense uker starter. I morgen tidlig drar jeg med båt for å reise innom Bergen og hilse på spirene der. Etterpå blir det en tur til Arendalsuka via Oslo (for å legge fra meg celloen), og seinere skal jeg reise til Molde for å delta som innleder på et seminar. Etter det blir det full rulle med Spire, feltarbeidplanlegging og ikke minst flytting (!) til vår nye leilighet før det bærer avsted til Etiopia. Puh! Det er bare å trekke pusten dypt og ta en dag av gangen med andre ord.

Men nå kan jeg i hvert fall begynne høsten fullt oppladet av ny inspirasjon og fine minner. Og et nyvunnet forsett for å høre mer på klassisk musikk :)

Roligdag

I dag har vært en fantastisk dag!

For en gangs skyld har jeg ikke hatt noen faste avtaler eller møter. I utgangspunktet hadde jeg tre ting jeg skulle i dag, med møter og konferanser, men av ulike grunner ble alle planer utsatt eller avlyst.

Med andre ord: En hel dag FRI til å kose meg med hjemmekontor!

_DSC0769

Herregud, så godt det er med sånne dager av og til. Dager til å bare få gjort unna en del ting som har ligget på vent alt for lenge, men gjøre det i sitt eget tempo og kose seg samtidig. I dag har det vært høy teføring og Billie Holiday på Spotify mens jeg har gjort skolearbeid i vekselsvis vertikal og horisontal stilling. Har ikke stresset med noen ting, ingenting jeg skulle rekke, og pulsen har vært lav. Droppet treningen og sov lenge. Man får en egen ro når man ikke trenger å gå rundt å tenke på at man har en avtale seinere på dagen.

Litt før middagstid tok jeg en spasertur ut på Løkka for å få litt frisk luft. Ble sittende på Olaf Ryes plass en stund og bare stirre på vannet i fontenen der. Det er så fint når byfontene blir skrudd på igjen etter et langt vinterhalvår. I dag var det vått i luften etter regnet også, og da lukter det så godt. Utrolig deilig 10-minutters meditasjonspause. Hvorfor sitter man ikke i ro ute litt oftere?

Meditasjonstid. #pause

A post shared by Mari Gjengedal (@marigjengedal) on

Handlet også noen saker på L’occitane mens jeg var ute. Det er virkelig en av mine yndlingsbutikker, det er så mye fint der. For meg, som nesten aldri bruker penger på noe annet enn mat, og som som regel hverken har råd eller lyst til å shoppe unødvendige ting uansett, er det ekstra stas å en sjelden gang bruke penger på gode produkter som jeg vet jeg kommer til å bruke. Som regel planlegger jeg hva jeg skal ha og gleder meg flere uker i forveien. Og i dag fikk jeg litt ekstra gratis på kjøpet (posen med reisesaker), så da ble det ekstra gøy :)

_DSC0770

Var også innom Chillout og kjøpte ny reisebok og kaffe.

#kaffe og ny #bok. :) #liveterfint #lonelyplanet

A post shared by Mari Gjengedal (@marigjengedal) on

Jeg planlegger jo å dra på feltarbeid til Etiopia til høsten i forbindelse med masteroppgaven min (venter fremdeles spent på å finne ut om jeg får reisestipend fra instituttet – hvis ikke henger hele prosjektet i en tynn tråd, men håper på det beste!), og da må jeg begynne å gjøre litt research. Det er alltid like gøy å kjøpe nye reisebøker, da føles alt så mye mer virkelig og man kan begynne å planlegge for alvor. Jeg får neppe særlig tid til å undersøke turistattraksjonene mens jeg er der, men det er likevel en stor hjelp for å komme inn i riktig planleggingsmodus.

Nå venter en rolig avslutning på en rolig dag, med fotbad og fullstendig sofaavslapning. I dag nyter jeg hvert minutt :)

Forresten! I går var jeg på Nationaltheateret og så Revisoren. Har jo en ambisjon om å være flinkere til å gå på teater og andre kulturopplevelser, og heldigvis har jeg en søster med samme ambisjoner, så da er det litt lettere å få det til :)

_DSC0775

Stykket må jeg imidlertid innrømme at ikke levde opp til forventningene. Det er veldig synd, for det var jo mange skikkelig dyktige skuespillere med, og det er trist at talentet ikke kommer til sin rett. Men personlig traff det bare ikke. Typisk litt sånn klassisk, uinteressant og overdrevet komedie med vulgær humor. Det er jo meningen at det skal være et mørkt bakteppe som kritiserer problemene ved korrupsjon i dagens samfunn, men det kom ikke godt nok fram og var ikke interessant nok til å gjøre resten av stykket spennende. Så det var litt skuffende. Men dette var visst den siste oppsetningen til Anne Marie Ottersen før hun går av med pensjon, så det var i hvert fall fint å kunne ta avskjed med en skuespiller som har satt såpass sterkt preg på norsk teater. Så får vi bare satse vi på at det blir et beste stykke på neste teaterbesøk :)

Flink pike-tilbakeslag

Mitt prosjekt med å bli mindre flink har gått på en smell. Jeg har vært altfor flink i det siste.

Forrige uke gikk med til Spirearbeid: søknadsskriving (vi har samlet søkt om over 500 000 kr denne uken!), møter, skriving av politiske innspill og leserinnlegg publisert i Dagsavisen, kakebesøk med KrF,

_DSC0224

flere møter, rapportskriving,

Rapportskriving på kontoret

og masse epostskriving. I tillegg til (litt) skolearbeid.

Den eneste fridagen min var på lørdag, hvor jeg endelig hadde tid til å gjøre masse husarbeid (!) og koble av på kvelden med nerding, type Dungeons and Dragons 3,5.

Huff og huff. Dette går jo absolutt ikke etter planen, Jeg kjenner stresset kommer sigende. I forrige uke demret det for meg at om jeg skal ha en masteroppgave ferdig til neste vår, må jeg faktisk gjøre feltarbeid snart, og om jeg skal unngå regntiden i Etiopia (som er der jeg har funnet ut at jeg vil gjøre feltarbeid), så må jeg reise seinest i mai (!). Huhei!

Og jeg som ikke har skrevet et ord på masteroppgaven.

Så nå føler jeg litt at jeg blir skvist fra alle kanter, egentlig. Men det fins da grenser for hvor mye man skal måtte gjøre. Fokus framover: pust, stress ned, gjør mindre, vær tøffere på å prioritere skolearbeid, koble av med andre ting.

Og jeg har planene klare. På søndag blir det strikkekveld. På lørdag blir det tegnedag, og på fredag blir det mer nerding. Helgen er allerede satt av til 100% kos. Jaaa. <3