Julestjerner

Jeg fant disse papirstrimlene på Søstrene Grene før jul og syns fargene var så pene. Jeg husker jeg syntes det var kjempegøy å lage papirstjerner til jul da jeg var liten, og en del av familiens gamle stjerner (laget av vanlig, tynt papir) er blitt brukt i så mange år at de synger på siste verset. Så jeg kjøpte disse og tenkte det ville være morsomt å se om jeg husket hvordan man gjorde det.

De er egentlig veldig enkle å lage, og så blir de seende så fine ut til slutt! Det er et eller annet med den barnslige gleden av å lage noe selv med hendene, sånn som man gjorde på juleverksted da man var liten, som er utrolig tilfredsstillende. Pakken jeg kjøpte var nok til seks stykker, så hvert familiemedlem fikk hver sin stjerne på julaften.

Jeg tror kanskje jeg skal lage noen til som jeg kan pynte med i den nye leiligheten til neste jul. Nå er jeg vel kanskje stor nok til at jeg kan starte på min egen julepyntsamling.

20171223_141054

Dreper skolen kreativiteten?

Åh!

Jeg klarte ikke å legge temaet om kreativitet fra forrige blogginnlegg helt fra meg, og så fant jeg denne ted talken som bare gikk rett inn i kjernen av tematikken, og så ble jeg superinspirert.

Videoen er fra 2006 og har blitt sett av nesten 50 millioner mennesker, så jeg er ikke akkurat den første som oppdager den, men den er akkurat like bra og like relevant som den var for over ti år siden, så jeg anbefaler den veldig. Den er fantastisk!

Ken Robinson kommer innom mange ulike poenger i løpet av praten, men hovedbudskapet er hvordan skole- og utdanningssystemet lærer mennesker opp til å slutte å bruke kreativiteten sin. Han snakker om hvordan matematikk og fag med “fasitsvar” blir ansett som mest verdifulle, mens kreative fag havner nederst på rangstigen. Elever lærer at akademiske mål er de viktigste, mens det å bruke andre evner er bortkastet. Resultatet blir at en stor gruppe mennesker øver seg på å passe inn i en mal hvor universitetsprofessoren er idealet, og man skal forsøke å følge samme oppskrift for å komme fram til forhåndsdefinerte resultat, istedenfor å tenke selv og prøve å finne opp nye ting. Det fører til at alle blir livredd for å gjøre noe feil.

Dette syns jeg er både tankevekkende og foruroligende. Det er jo mange som er kritiske og mener at skolen er for teoretisk fagtung og ikke er tilpasset nok til elevenes individuelle evner og interesser. Politikerne snakker varmt om hvordan framtidens utfordringer skal løses gjennom teknologiutvikling og innovasjon, men samtidig lærer vi ikke den oppvoksende generasjonen opp til å tenke hverken kritisk eller innovativt. Vi lærer dem til å følge oppskrifter og være lydige. Egentlig akkurat det motsatte av hva samfunnet trenger.

Det jeg syns er det tristeste, er at det fins så utrolig mange barn der ute med evner som de blir avlært fra å bruke, og interesser de blir oppfordret til å gå bort fra. Unger som liker å være ute og leke, som vil springe, bygge, klatre eller utforske, blir bedt om å sitte i ro. Unger som er rastløse og som ikke passer inn i den trange og firkantede oppfatningen av hva “skoleflinke” elever skal være, blir diagnostisert eller gitt merkelapper som definerer dem som unormale, noen man må gjøre noe med for at de skal bli som de andre. Robinson nevner en historie om Gillian Lynne, en ung jente som ble tatt med til legen fordi skolen trodde hun hadde læringsvansker. Mens hun ventet på at legen og moren skulle bli ferdig med å prate, begynte hun å danse til musikken på radioen. Legen sa til moren mens de så på henne:

“Dette barnet er ikke sykt. Hun er en danser.”

I dag hadde hun sannsynligvis blitt diagnostisert og medisinert for ADHD. Mon tro om hun da hadde blitt en verdenskjent ballerina og koreograf?

Jeg tror vi skaper et system hvor veldig mange mennesker er dømt til å tape. Frafallet i videregående skole er ikke tilfeldig. Det er hva som skjer når man lager et system hvis eneste formål er at man skal komme så høyt opp på den akademiske stigen som mulig, noe som er enten uoppnåelig eller lite fristende for et stort antall av elevene. Og hva er det egentlig for? Vi har da ikke bruk for så mange professorer! Vi har ikke bruk for så mange med hverken mastergrad eller bachelorgrad for den saks skyld. Ikke at det er noe galt i å ta utdannelse – det er jo selvsagt bare bra dersom det er det man interesserer seg for – men det er ikke bra dersom det er slik at alle på død og liv må lide seg gjennom en lang universitetstilværelse for å kunne gjøre noe nyttig i samfunnet. For det er jo rett og slett ikke sant.

Hvor mange unger er det som sier at de vil bli professor når de blir stor? Kanskje noen få. Men ikke mange. Noen sier kanskje at de vil bli brannmenn eller politimenn. Noen sier fotballspillere, andre vil bli musikere, dansere, kunstnere eller snekkere. Etter hvert som man blir eldre, blir man fortalt at man må legge fra seg barnslige ønsker og satse på å bli noe “fornuftig”. Noe som gir en sikker jobb og en sikker inntekt. Man må ta en utdannelse. Og derfra skjer ofte det at man lærer seg å slutte å følge de opprinnelige innfallene og slutter å dyrke de interessene man hadde.

Det ligger utrolig mye ansvar på de som jobber som rådgivere rundt omkring på ungdomsskolene og videregående skolene rundt omkring i landet. Og det ligger mye ansvar på venner og voksne som påvirker skoleelever når de skal velge vei, og ender opp med å velge lange utdanninger. Rådene er ofte velmente. Man ser at en ungdom har et skarpt hode og kan komme langt, dersom han går inn for å studere hardt. Kanskje kan han bli lege eller psykolog. Og om det er noe han har lyst til, er jo ingenting bedre enn det.

Men hva hvis han kommer og sier at han vil bli rørlegger? Hvilken rett har da en rådgiver til å si at “nei, det bør du ikke, for du kan bli så mye mer”? Hvilken rett har de til å si at det er de mest lengst utdannelse som er de “beste” i samfunnet, og hvilken rett har de til å få denne gutten til å føle at det han har lyst til å bli er noe mindreverdig? Hva om det å bli rørlegger er det absolutt riktigste for akkurat denne gutten? Og så blir han fortalt at han bør satse på noe “bedre”, noe annet enn det han brenner for og ønsker, bare fordi han har gode karakterer og kan komme seg langt på universitetet? Nei, her er det mye som blir feil.

Universitetet er bra. Men det er ikke alt her i livet. Og det er ikke for alle. Det ligger selvsagt mye god allmenndannelse i det, og jeg tror mange har godt av en tur innom universitetet for å lære seg selvstendig arbeid, disiplin, studieteknikk og annet man får ut av å gå der. Men det er ikke slik at alle bør ha en grad. Det er ikke slik at alle bør slite over tunge fagbøker og lære seg riktig referanseteknikk bare “fordi”. Og det er ikke sånn at vi bør forvente at alle skal bli leger, psykologer eller ingeniører. For vi trenger så mye annet. Vi trenger så mange andre som vil følge interessene sine og bruke evnene sine til andre ting. Vi trenger snekkere, brannfolk, ungdomsarbeidere, kunstnere, håndtverkere, oppfinnere, kritiske stemmer, folk som liker å ta vare på andre, folk som går foran, folk som bestiger fjell, som lager klær, som starter bedrifter, som beveger følelser, og ikke minst, som produserer mat. Vi trenger BØNDER! Vi trenger folk som skaper ekte, håndfaste verdier der ute i realøkonomien.

Og da må vi slutte å si til ungdommer at akademikerne er “vinnerne”, mens resten er taperne.

20171208_223608

Blå penjakke

Jeg har endelig strikket et plagg om passer! Hurra!

Vanligvis strikker jeg altfor store plagg (selv om jeg nå av og til har begynt å strikke prøvelapp!), bortsett fra de gangene hvor jeg har bestemt meg for å forebygge det, og dermed ender opp med å strikke for smått. Så det å strikke noe som faktisk passer er intet annet enn en liten sensasjon. Og nå er jeg veldig fornøyd!

Oppskriften er en oppskrift fra Garnstudio som heter Sweet as honey, med alpakkagarn fra Sandnes garn (jeg har endelig begynt å ta i bruk Ravelry-kontoen min, så om du henger der, kan du finne mer informasjon her).

Jakken begynte jeg på like etter jul, og selv om den er strikket med ganske tynt garn og pinne 2,5/3, så er det jo bare en fryd å strikke med så deilig garn. Mønsteret er med raglanfelling på skuldrene, og ellers en kombinasjon av vrangbord med fletter (bare to masker i bredden) og hullmønster. Det ser ganske delikat og pent ut.

På tross av mye greier, var den ikke så vanskelig å trikke. Man skjønner seg ganske fort på hvordan mønsteret er, og etter hvert trenger man nesten ikke se på oppskriften.

_DSC0634

_DSC0641

Ganske pent med mønsteret i ryggen. (Arbeidet er ikke blokket. Jeg vet jeg burde, men jeg gidder ikke)

Det eneste jeg har å utsette på resultatet, er at avstanden mellom knappene ble veldig ujevn, noe som ser ganske sløvt ut. Det er jommen ikke alltid lett å huske på å felle til de knapphullene på riktig sted alltid. Erfaring: bedre å måle og sjekke en gang for mye enn for lite.

I dag har jeg vært på orkesterøving, og på lørdag skal vi spille ny konsert. Denne gangen er det et lite og hyggelig kammerprosjekt, så absolutt ikke så mye stress som forrige gang, med to store og lange konserter med masse vanskelig stoff.

Selv om denne konserten er kort, er det skikkelig fin musikk vi skal spille. Blant annet Elegisk melodi av Odd Grüner-Hegge, en komponist jeg ikke hadde hørt om før. Veldig nydelig låt!

 

Pulsvarmere og kaffesopp

Du trodde kanskje du leste “kaffekopp”, men nei, det står faktisk kaffeSOPP.

Kaffegrutens bruksområder er nemlig mange, og en av dem er å være et ypperlig utgangspunkt for soppdyrking. Har jeg blitt fortalt. Så sånn ser det det nye eksperimentet på kjøkkenbenken ut:

_DSC0511

Og sånn skjer det: Man blander en liten mengde soppsporer med fersk kaffegrut og lar det stå et par dager. Når blandingen er blitt hvit og soppkulturen har fått liv i seg, tilsetter man litt og litt mer kaffegrut med jevne mellomrom.

Når boksen er helt full, tar man av teipen som dekker for hullene, og så skal ideelt sett soppen vokse ut av disse. Soppen vokser nemlig når den for tilgang til lys og luft.

_DSC0512

Boksen fikk jeg for en stund siden av Kjerstin, sammen med en liten pose sporer til å starte med. Den første kultiveringen gikk dessverre ikke så bra, fordi blandingen ble infisert med muggsopp. Vanligvis tror jeg at soppen skal klare å overvinne truende bakteriekulturer, men tydeligvis gjorde jeg noe feil. Så da prøver jeg igjen!

Denne gangen fikk jeg kjøpt en stor pose med sporer av Siri som driver Gruten, så da har jeg forhåpentligvis nok til et par forsøk og kan teste ut hva som funker best.

Det store spørsmålet er imidlertid: kan jeg putte sopp-grutenblandingen oppi markkomposten etter at den er “avblomstret”, eller kommer den bare til å gjøre sopp ut av hele komposten min? Marker skal jo visstnok være veldig glad i gruten, og det hadde jo vært flott å kunne få absolutt maksimalt ut av den, men jeg vet ikke. Noen som har peiling?

Ellers tenkte jeg å vise fram et par pulsvarmere jeg har strikket (riktignok to par, ett med og ett uten perler). Designet er fra Levina og garnet er Marigarn fra Telespinn. Kjempedeilig garn! Og både kortreist og bærekraftig :)

_DSC1772

De var enkle å lage, også med perlene. Det var bare å træ på alle på tråden først, og så putte en og en inn i strikketøyet. Veldig lett, og perlene gjør faktisk en stor forskjell. Det blir litt mer pyntet. Kan være gøy å gjøre liknende ting på andre klesplagg.

_DSC1773

Perleparet har jeg beholdt selv, mens det andre gikk til Kjerstin i julegave. Ganske passende, siden det var hun som ga meg garnet for et par år siden :D Endelig kom det til bruk!

_DSC0121

P.S. Medieåret 2016 er endelig kommet godt i gang, og de siste dagene har jeg og andre folk i Spire hatt to kronikker på trykk: en i Nationen i helgen om hvorfor vi trenger å begrense kjøttforbruket og tenke mer bærekraft, og en i Vårt land i dag hvor vi kritiserer flere stortingspartier for å satse blindt på en frihandelsideologi som ikke virker. Kult! Jommen mange flinke og dyktige folk i Spire. :)

 

 

 

Boblegenser

Et av plaggene som jeg nylig har blitt ferdig med å strikke, er Pickles sin boblegenser. Denne ble jeg helt betatt av første gang jeg så den, og tenkte at en sånn kul og elegant genser ville jeg også ha.

_DSC1861

Det var en genser som var gøy å strikke. Har ikke prøvd å strikke boblestrikk før, så det var gøy å prøve noe nytt. Også var det jo veldig lett, og krevde ikke mye oppmerksomhet. Det viktigste var å passe på at mønsteret ble riktig når ermene skulle på bolen, slik at det går opp med boblene.

boblegenser

Sånn endte den opp med å se ut til slutt!

_DSC0502

Den ble jo ikke helt som på modellen da. Som det ofte blir når jeg strikker, så ble den litt for stor, så den er ganske posete. Og så går den ikke like langt ned på magen, selv om jeg prøve å strikke den litt lang. Det kan nok ha noe med at puppene mine er litt store, så jeg passer ikke alltid like godt inn i proporsjonene til strikkestørrelsene. Alt i alt kunne den godt vært litt smalere og (kanskje) litt lengre. Men syns den ble helt fin likevel, jeg.

Kanskje jeg kan strikke en liknende en en annen gang, som er smalere og går helt ned på livet? Kunne sikkert vært fint med en mye lengre vrangbord nede, som kan være helt inntilsittende, før maskeantallet går ut når mønsteret begynner.

Kanskje! Får sette det på to-do-listen over framtidige prosjekter, som blir stadig lengre :)

P.S. Jeg glemte å si hvordan det gikk med konsertene jeg gruet meg sånn til. Vi spilte to konserter helgen for litt over en uke siden, begge for nesten fullsatte saler i Bærum kulturhus. Det gikk overraskende bra! Hvis man ser bort fra at jeg skamløst jukset meg gjennom de fleste av de vanskeligste partiene, og glemte å bla om til siste side (haha) på Donau-valsen til slutt (sidemannen min måtte hviske “bla!” før jeg skjønte hva som foregikk), så gikk det ganske bra. Ingen krise i hvert fall, så da må man si seg fornøyd :) Og vi så jo ganske proffe ut.

DSC_3856

Foto: Kjerstin Gjengedal

Jeg har fått kjæledyr

Nærmere bestemt rundt regnet 100 meitemark! Jepp. I dag har jeg laget markkompost, og nå har jeg en god klump mark som kryper rundt omkring i en bøtte på kjøkkenet mitt. Ikke like koselig som hund, kanskje? Men forhåpentligvis like nyttig.

Jeg fulgte den gode oppskriften til zero-waste-entusiasten Kristine som blogger på Grønare kvardag. Det første jeg gjorde var å skaffe bokser. Siden det er vinter og for kaldt for komposten til å stå ute, og leiligheten vår er liten, kjøpte jeg noen små bosspann som kunne passe på kjøkkenet. Jeg vet ikke om de egentlig er for små, men jeg tenker jeg satser på en minikompost i første omgang. Jeg trenger jo ikke mer kompostjord enn til et par blomster på balkongen. Balkongkompost, med andre ord.

_DSC0269

Det neste var å drille hull i bunnen og langs den øverste kanten på den innerste boksen. De nederste hullene skal drenere, mens de øverste skal gi luft.

Det er ikke hull over hele bøtten altså, det er bare gjenskinn fra bunnen :)

Deretter var det å legge papirstrimler i vann og finne fram de små superkrabatene. Jeg hadde kjøpt to bokser med vanlige meitemark i sportsfiskebutikken nede i gaten.

_DSC0288

_DSC0293

De var ikke så lett å få øye på oppi boksen sin, men det var en herlig markesmørje nedi bunnen :D

Jeg dekket bunnen av beholderen med en våt avis, før jeg blandet litt jord sammen med papirstrimlene og puttet oppi. Deretter kom markene, før jeg la litt matrester på toppen.

_DSC0294

Deretter la jeg en avis igjen på toppen for å gi markene litt arbeidsro, og puttet på lokket.

Det jeg var veldig spent på, var om markene kom til å holde seg i boksen. Jeg har nemlig ikke lest så mange forklaringer på nett på hvordan man skal sørge for at de små krypene holder seg hjemme i huset sitt. Et par timer senere tok jeg av lokket for å sjekke, og så dette!

_DSC0301

Det ser ut til at jeg har fått en haug med veldig eventyrlystne meitemark. Da jeg tok av lokket og markene fikk se dagslys, krøp de fort ned igjen i boksen. Men det er jo litt upraktisk om de prøver å rømme hver gang lokket er på eller det er mørkt i rommet. Er det noen som har erfaring med dette? Jeg håper selvsagt at de slår seg til ro og blir fornøyd der de er til slutt. I mellomtiden tror jeg jeg beholder lokket av. Vil helst ikke våkne om morgenen med kjøkkenet fullt av meitemark. :D

Ellers lurer jeg også på hva man skal gjøre når markene formerer seg og det plutselig blir altfor mange mark nedi der. Hvordan vet man når det er for mye og det er på tide å gå på fisketur?

Ikke vet jeg, men kanskje jeg får erfare det i løpet av de neste månedene. Spennende blir det uansett. Og koselig (men litt skummelt?) med kjæledyr!

Pulsvarmere og pannebånd

Nå er de siste julegavene både ferdig strikket og åpnet, så da kan jeg vise dem fram her også :)

De siste dagene før jul brukte jeg hver kveld etter at de andre hadde lagt seg på å gjøre ferdig disse pulsvarmerene til mamma. Jeg har strikket dem en gang før i blått (til meg selv), så denne gangen ble det gammelrosa. Oppskriften er lik, bortsett fra at jeg la til seks masker i mønsteret for å gjøre dem litt lenger. I tillegg strikket jeg litt strammere, siden det første paret ble litt løst. De ble laget på pinne to, så man må både ha godt syn og mye tålmodighet for å lage disse, men det er verdt det når de først er ferdig!

_DSC1023

Knappene er ganske vanskelig å få fine. Klok av skade fra det forrige paret sydde jeg denne gangen kantene sammen før jeg sydde knappene på, og jeg målte opp med målebånd på forhånd. Så nå ble det ikke så verst, men selvsagt blir det aldri helt perfekt.

_DSC1024

_DSC1017

Kjerstin ønsket seg et pannebånd som hun kan bruke til å holde ørene varme mens hun sykler, så det ble strikket i løpet av av de siste dagene før jul. Dette gikk heldigvis veldig mye fortere, og var gjort i løpet av noen timer et par kvelder. Ganske enkelt, men likevel ser det jo fancy ut, så dette funker fint når man vil imponere uten å bruke så kjempelang tid :)

Her er oppskriften.

_DSC0966 _DSC0972

_DSC1045

Nå når julepresangene er overstått for denne gang, kan jeg endelig fortsette på de andre tingene jeg holder på å strikke. Kanskje jeg får laget ferdig genseren min i løpet av romjulen?

P.S. Her er et bilde fra skumringen i går. Da var det helt skyfritt og et helt nydelig lys på himmelen. Ikke verst :)

_DSC1005