Blå penjakke

Jeg har endelig strikket et plagg om passer! Hurra!

Vanligvis strikker jeg altfor store plagg (selv om jeg nå av og til har begynt å strikke prøvelapp!), bortsett fra de gangene hvor jeg har bestemt meg for å forebygge det, og dermed ender opp med å strikke for smått. Så det å strikke noe som faktisk passer er intet annet enn en liten sensasjon. Og nå er jeg veldig fornøyd!

Oppskriften er en oppskrift fra Garnstudio som heter Sweet as honey, med alpakkagarn fra Sandnes garn (jeg har endelig begynt å ta i bruk Ravelry-kontoen min, så om du henger der, kan du finne mer informasjon her).

Jakken begynte jeg på like etter jul, og selv om den er strikket med ganske tynt garn og pinne 2,5/3, så er det jo bare en fryd å strikke med så deilig garn. Mønsteret er med raglanfelling på skuldrene, og ellers en kombinasjon av vrangbord med fletter (bare to masker i bredden) og hullmønster. Det ser ganske delikat og pent ut.

På tross av mye greier, var den ikke så vanskelig å trikke. Man skjønner seg ganske fort på hvordan mønsteret er, og etter hvert trenger man nesten ikke se på oppskriften.

_DSC0634

_DSC0641

Ganske pent med mønsteret i ryggen. (Arbeidet er ikke blokket. Jeg vet jeg burde, men jeg gidder ikke)

Det eneste jeg har å utsette på resultatet, er at avstanden mellom knappene ble veldig ujevn, noe som ser ganske sløvt ut. Det er jommen ikke alltid lett å huske på å felle til de knapphullene på riktig sted alltid. Erfaring: bedre å måle og sjekke en gang for mye enn for lite.

I dag har jeg vært på orkesterøving, og på lørdag skal vi spille ny konsert. Denne gangen er det et lite og hyggelig kammerprosjekt, så absolutt ikke så mye stress som forrige gang, med to store og lange konserter med masse vanskelig stoff.

Selv om denne konserten er kort, er det skikkelig fin musikk vi skal spille. Blant annet Elegisk melodi av Odd Grüner-Hegge, en komponist jeg ikke hadde hørt om før. Veldig nydelig låt!

 

Pulsvarmere og kaffesopp

Du trodde kanskje du leste “kaffekopp”, men nei, det står faktisk kaffeSOPP.

Kaffegrutens bruksområder er nemlig mange, og en av dem er å være et ypperlig utgangspunkt for soppdyrking. Har jeg blitt fortalt. Så sånn ser det det nye eksperimentet på kjøkkenbenken ut:

_DSC0511

Og sånn skjer det: Man blander en liten mengde soppsporer med fersk kaffegrut og lar det stå et par dager. Når blandingen er blitt hvit og soppkulturen har fått liv i seg, tilsetter man litt og litt mer kaffegrut med jevne mellomrom.

Når boksen er helt full, tar man av teipen som dekker for hullene, og så skal ideelt sett soppen vokse ut av disse. Soppen vokser nemlig når den for tilgang til lys og luft.

_DSC0512

Boksen fikk jeg for en stund siden av Kjerstin, sammen med en liten pose sporer til å starte med. Den første kultiveringen gikk dessverre ikke så bra, fordi blandingen ble infisert med muggsopp. Vanligvis tror jeg at soppen skal klare å overvinne truende bakteriekulturer, men tydeligvis gjorde jeg noe feil. Så da prøver jeg igjen!

Denne gangen fikk jeg kjøpt en stor pose med sporer av Siri som driver Gruten, så da har jeg forhåpentligvis nok til et par forsøk og kan teste ut hva som funker best.

Det store spørsmålet er imidlertid: kan jeg putte sopp-grutenblandingen oppi markkomposten etter at den er “avblomstret”, eller kommer den bare til å gjøre sopp ut av hele komposten min? Marker skal jo visstnok være veldig glad i gruten, og det hadde jo vært flott å kunne få absolutt maksimalt ut av den, men jeg vet ikke. Noen som har peiling?

Ellers tenkte jeg å vise fram et par pulsvarmere jeg har strikket (riktignok to par, ett med og ett uten perler). Designet er fra Levina og garnet er Marigarn fra Telespinn. Kjempedeilig garn! Og både kortreist og bærekraftig :)

_DSC1772

De var enkle å lage, også med perlene. Det var bare å træ på alle på tråden først, og så putte en og en inn i strikketøyet. Veldig lett, og perlene gjør faktisk en stor forskjell. Det blir litt mer pyntet. Kan være gøy å gjøre liknende ting på andre klesplagg.

_DSC1773

Perleparet har jeg beholdt selv, mens det andre gikk til Kjerstin i julegave. Ganske passende, siden det var hun som ga meg garnet for et par år siden :D Endelig kom det til bruk!

_DSC0121

P.S. Medieåret 2016 er endelig kommet godt i gang, og de siste dagene har jeg og andre folk i Spire hatt to kronikker på trykk: en i Nationen i helgen om hvorfor vi trenger å begrense kjøttforbruket og tenke mer bærekraft, og en i Vårt land i dag hvor vi kritiserer flere stortingspartier for å satse blindt på en frihandelsideologi som ikke virker. Kult! Jommen mange flinke og dyktige folk i Spire. :)

 

 

 

Boblegenser

Et av plaggene som jeg nylig har blitt ferdig med å strikke, er Pickles sin boblegenser. Denne ble jeg helt betatt av første gang jeg så den, og tenkte at en sånn kul og elegant genser ville jeg også ha.

_DSC1861

Det var en genser som var gøy å strikke. Har ikke prøvd å strikke boblestrikk før, så det var gøy å prøve noe nytt. Også var det jo veldig lett, og krevde ikke mye oppmerksomhet. Det viktigste var å passe på at mønsteret ble riktig når ermene skulle på bolen, slik at det går opp med boblene.

boblegenser

Sånn endte den opp med å se ut til slutt!

_DSC0502

Den ble jo ikke helt som på modellen da. Som det ofte blir når jeg strikker, så ble den litt for stor, så den er ganske posete. Og så går den ikke like langt ned på magen, selv om jeg prøve å strikke den litt lang. Det kan nok ha noe med at puppene mine er litt store, så jeg passer ikke alltid like godt inn i proporsjonene til strikkestørrelsene. Alt i alt kunne den godt vært litt smalere og (kanskje) litt lengre. Men syns den ble helt fin likevel, jeg.

Kanskje jeg kan strikke en liknende en en annen gang, som er smalere og går helt ned på livet? Kunne sikkert vært fint med en mye lengre vrangbord nede, som kan være helt inntilsittende, før maskeantallet går ut når mønsteret begynner.

Kanskje! Får sette det på to-do-listen over framtidige prosjekter, som blir stadig lengre :)

P.S. Jeg glemte å si hvordan det gikk med konsertene jeg gruet meg sånn til. Vi spilte to konserter helgen for litt over en uke siden, begge for nesten fullsatte saler i Bærum kulturhus. Det gikk overraskende bra! Hvis man ser bort fra at jeg skamløst jukset meg gjennom de fleste av de vanskeligste partiene, og glemte å bla om til siste side (haha) på Donau-valsen til slutt (sidemannen min måtte hviske “bla!” før jeg skjønte hva som foregikk), så gikk det ganske bra. Ingen krise i hvert fall, så da må man si seg fornøyd :) Og vi så jo ganske proffe ut.

DSC_3856

Foto: Kjerstin Gjengedal

Jeg har fått kjæledyr

Nærmere bestemt rundt regnet 100 meitemark! Jepp. I dag har jeg laget markkompost, og nå har jeg en god klump mark som kryper rundt omkring i en bøtte på kjøkkenet mitt. Ikke like koselig som hund, kanskje? Men forhåpentligvis like nyttig.

Jeg fulgte den gode oppskriften til zero-waste-entusiasten Kristine som blogger på Grønare kvardag. Det første jeg gjorde var å skaffe bokser. Siden det er vinter og for kaldt for komposten til å stå ute, og leiligheten vår er liten, kjøpte jeg noen små bosspann som kunne passe på kjøkkenet. Jeg vet ikke om de egentlig er for små, men jeg tenker jeg satser på en minikompost i første omgang. Jeg trenger jo ikke mer kompostjord enn til et par blomster på balkongen. Balkongkompost, med andre ord.

_DSC0269

Det neste var å drille hull i bunnen og langs den øverste kanten på den innerste boksen. De nederste hullene skal drenere, mens de øverste skal gi luft.

Det er ikke hull over hele bøtten altså, det er bare gjenskinn fra bunnen :)

Deretter var det å legge papirstrimler i vann og finne fram de små superkrabatene. Jeg hadde kjøpt to bokser med vanlige meitemark i sportsfiskebutikken nede i gaten.

_DSC0288

_DSC0293

De var ikke så lett å få øye på oppi boksen sin, men det var en herlig markesmørje nedi bunnen :D

Jeg dekket bunnen av beholderen med en våt avis, før jeg blandet litt jord sammen med papirstrimlene og puttet oppi. Deretter kom markene, før jeg la litt matrester på toppen.

_DSC0294

Deretter la jeg en avis igjen på toppen for å gi markene litt arbeidsro, og puttet på lokket.

Det jeg var veldig spent på, var om markene kom til å holde seg i boksen. Jeg har nemlig ikke lest så mange forklaringer på nett på hvordan man skal sørge for at de små krypene holder seg hjemme i huset sitt. Et par timer senere tok jeg av lokket for å sjekke, og så dette!

_DSC0301

Det ser ut til at jeg har fått en haug med veldig eventyrlystne meitemark. Da jeg tok av lokket og markene fikk se dagslys, krøp de fort ned igjen i boksen. Men det er jo litt upraktisk om de prøver å rømme hver gang lokket er på eller det er mørkt i rommet. Er det noen som har erfaring med dette? Jeg håper selvsagt at de slår seg til ro og blir fornøyd der de er til slutt. I mellomtiden tror jeg jeg beholder lokket av. Vil helst ikke våkne om morgenen med kjøkkenet fullt av meitemark. :D

Ellers lurer jeg også på hva man skal gjøre når markene formerer seg og det plutselig blir altfor mange mark nedi der. Hvordan vet man når det er for mye og det er på tide å gå på fisketur?

Ikke vet jeg, men kanskje jeg får erfare det i løpet av de neste månedene. Spennende blir det uansett. Og koselig (men litt skummelt?) med kjæledyr!

Pulsvarmere og pannebånd

Nå er de siste julegavene både ferdig strikket og åpnet, så da kan jeg vise dem fram her også :)

De siste dagene før jul brukte jeg hver kveld etter at de andre hadde lagt seg på å gjøre ferdig disse pulsvarmerene til mamma. Jeg har strikket dem en gang før i blått (til meg selv), så denne gangen ble det gammelrosa. Oppskriften er lik, bortsett fra at jeg la til seks masker i mønsteret for å gjøre dem litt lenger. I tillegg strikket jeg litt strammere, siden det første paret ble litt løst. De ble laget på pinne to, så man må både ha godt syn og mye tålmodighet for å lage disse, men det er verdt det når de først er ferdig!

_DSC1023

Knappene er ganske vanskelig å få fine. Klok av skade fra det forrige paret sydde jeg denne gangen kantene sammen før jeg sydde knappene på, og jeg målte opp med målebånd på forhånd. Så nå ble det ikke så verst, men selvsagt blir det aldri helt perfekt.

_DSC1024

_DSC1017

Kjerstin ønsket seg et pannebånd som hun kan bruke til å holde ørene varme mens hun sykler, så det ble strikket i løpet av av de siste dagene før jul. Dette gikk heldigvis veldig mye fortere, og var gjort i løpet av noen timer et par kvelder. Ganske enkelt, men likevel ser det jo fancy ut, så dette funker fint når man vil imponere uten å bruke så kjempelang tid :)

Her er oppskriften.

_DSC0966 _DSC0972

_DSC1045

Nå når julepresangene er overstått for denne gang, kan jeg endelig fortsette på de andre tingene jeg holder på å strikke. Kanskje jeg får laget ferdig genseren min i løpet av romjulen?

P.S. Her er et bilde fra skumringen i går. Da var det helt skyfritt og et helt nydelig lys på himmelen. Ikke verst :)

_DSC1005

Julekonfekt!

De siste dagene har det vært fullt juleverksted på kjøkkenet med konfektmakeri og sjokoladesøl. Det er neimen ikke alltid like raskt og enkelt å lage hjemmelaget konfekt som oppskriftene skal ha det til, men jommen er det gøy. Og så blir det jo veldig fine julegaver av det!

Jeg skulle lage fire sorter, men etter tre seine kvelder måtte jeg nøye meg med tre. Oppskriftene fant jeg i noen KK-blad fra november (endelig kom de til sin rett!). For sikkerhets skyld laget jeg dobbel oppskrift av alle, så det ble jo nok til slutt kan du si. Hoho.

Først ut:

Juletrøfler

Man begynner med god sjokolade. Det gikk med noen plater av denne kvalitetssjokoladen her før alt var ferdig. Men måtte bøte på med litt mer vanlige typer også, for til sammen ble det nok godt over et kilo sjokkis til sammen når all konfekten var ferdig laget.

._DSC0901

Visstnok er dette med temperatur veldig viktig. Jeg hadde ikke noe bra termometer for hånden, så det ble litt på gefühlen. Men det gikk helt fint! Så lenge sjokoladen ikke brenner seg i bånn, går det så bra så. Svak varme og mye røring er nøkkelen.

_DSC0900

Min andre juks var teen: egentlig skulle det brukes julete, men det jeg hadde, var chai. Tenkte som så at det smaker jo mye det samme, og jommen funket det ikke bra det og. Teen ble trukket i fløte som ble varmet opp.

_DSC0906

Smør er viktig! Og ekte rørossmør må til for den ordentlig gode smaken (og samvittigheten). Her var jeg faktisk ganske nøye og målte opp akkurat riktig mengde.

_DSC0909

Så ble alt blandet sammen:

_DSC0911

Og nå må jeg spole litt fram i tid, for blandingen stod en natt i kjøleskap før resten ble laget.

Da tiden var kommet for å lage kuler av den stivne sjokoladeblokken, stod det i oppskriften: “Rull til små kuler”. Det var helt umulig. Hvis du ikke har vært borti trøfler før, kan jeg love deg: de smelter så fort du ser på dem, og i hvert fall hvis du er borti med fingrene. Noen rulling ble det altså ikke noe av. Heller litt klissete “klem sammen til en litt klumpete liten kule før alt blir flytende mellom fingrene dine”.

Neste utfordring var at kulene skulle dekkes med et ytterlag sjokolade. Hvordan klare å dekke kuler som smelter raskt med varm sjokolade?

Løsningen: Hive dem i fryseren en liten stund, for deretter å raskt røre dem rundt i en kjele med smeltet og temperert sjokolade, og så la dem stå til tørk med en tannpirker i en oasis (du vet, en sånn man bruker til å lage blomsterdekorajoner). Stod det noe om dette i oppskriften? Neida, her må man finne ut ting sjøl.

_DSC0929

Til slutt penslet jeg alle trøflene med spiselig gullstøv for å få den ordentlig julete C3PO-stemningen. NB: Dette må man vente med til sjokoladen har stivnet.

_DSC0926

Hurra!

Neste:

Juleromkuler.

Først: Smør og sjokolade.

_DSC0913

Egg…

_DSC0914

Og sukker.

_DSC0915

Så måtte blandingen stekes som en kake slik at den skulle bli litt tjukkere:

_DSC0917

Deretter stod også den i kjøleskapet over natten, og så måte hele kake brekkes opp og vispes igjen slik at den ble kremete. da blandet jeg i litt mørk rom, noen dråper appelsinolje og litt kanel, før jeg trykket blandingen sammen til små baller og rullet dem i grovhakket sjokolade (glemte å ta bilder av akkurat dette, men de ferdige kulene ser du nederst).

Til sist:

Juletrær med vaniljeskum og pistasjmarsipan

Disse var artige! Men også litt sånn ta-det-som-det-kommer. Oppskriften her var også ytterst sparsommelig når det gjaldt å forklare hvordan man faktisk skulle gjøre ting.

Først var det bunnene, som ble laget av marsipan som ble blandet med pistasjnøttmel av pistasjer som ble knust i blenderen.

_DSC0918

Deretter var det bare å stikke ut. Oppskriften sa at man skulle bruke en kakeutstikker, men jeg fant ut at korken på en balsamicoeddikflaske funket like bra. Hvem har vel kakeutstikkere uansett? Hva er egentlig en kakeutstikker?

_DSC0921

Sånn så bunnene ut!

_DSC0922

Og sånn så de ut med skum oppå. Skummet bestod av eggehvite, sukker, vanilje og glukosesirup. Marshmellows, med andre ord, bare uten alle e-stoffene.

_DSC0923

Til sist skulle de dekkes med sjokolade og bli drysset med pistasj og salt. Dette med å dekke dem med sjokolade var spesielt vanskelig å finne ut av hvordan man skulle gjøre, så det ble litt prøving å feiling. Men jeg fikk teken til slutt! Men jeg måtte gi opp å dekke undersidene.

_DSC0924

Fine? De ble i hvert fall gode :)

_DSC0925

Etter dette har du mye søl både i kjeler og på fingre, men det er vel ikke så ille å slikke rent når det er smeltet sjokolade det er snakk om.

._DSC0936

Og sånn ble resultatet! Veldig fornøyd :)

_DSC0946

Sammen med noen hjemmelagde lys og litt hjemmebrygget juleøl vil jeg si at konfekten slettes ikke er en dårlig gavepakke. Hurra for hjemmelagde presanger!

_DSC0949