Konsertnerver

 

Om få dager skal jeg og mitt nye orkester spille konsert – to nyttårskonserter i Bærum kulturhus. Masse wienervalser og greier. Hjelp!

_DSC0349

Jeg gleder meg altså, men det er bare noen stykker som jeg rett og slett ikke får til. Det er supervanskelig! Spesielt dette her, Rosenkavalieren til R. Strauss:

_DSC0351

De røde ringene er nøkkelskifte, her veksles det nemlig mellom f-, c- og g-nøkkel over en lav sko. Enkelte steder skal man spille så lyst at jeg sverger det er fysisk umulig å gjøre på en cello. Hvorfor har så mange komponister en så stor trang til å lage musikk som på død og liv må prøve å fornekte fysikkens lover?

Ørten kryss og b-er, og toneartskifte hver tredje linje gjør ikke saken bedre. Det høres kanskje ikke så vanskelig ut, men det kan jeg love at det er. 

Vi får bare håpe jeg ikke høres så godt der jeg kommer til å gjemme meg på cellorekken. Heldigvis kan jeg trøste meg med at jeg ikke skal spille alle stemmene alene, sånn som han her gjør. OMG, mad skills.

Innimellom konsertnervene blir det en del kos også. Foreløpig syns jeg jeg lever veldig bra opp til nyttårsforsettet om å gjøre masse hyggelige ting, og helgen var kjempetrivelig! På fredag kom Kjerstin og Reidun på besøk, og vi så på film og strikket mens vi spiste opp restene av julekakene. Nam :) Like før hadde jeg og Martin spist opp resten av pinnekjøttet til middag også, så nå kan vi vel si at julen er ferdig på ordentlig.


Og i går var jeg og guttene godt plassert i sofaen hele kvelden og spilte rollespill.

_DSC0343_DSC0344

Rollespill er jo en av de tingene som er veldig gøy, men som man gjør altfor sjelden. Kanskje vi klarer å øke frekvensen litt i 2016?

P.S. Markene i markkomposten er der ennå! I hvert fall har ingen av dem rømt. Men jeg lurer litt på om de forsvinner nedi der. De er veldig vanskelig å finne, i hvert fall, graver seg kanskje ned på bunnen? Snakker vi massedød? Skulle da ikke tro det. De har da fått god mat å spise Men jeg syns det går litt sakte framover, det er jommen ikke mye potetskrell og kaffegrut de kan få om gangen om de skal klare holde tritt!

Advertisements

Etiopia – varmt, vilt, vått

Hjemme! Og vel så det. Det er over en uke siden jeg kom hjem fra Etiopia nå. Tenk at tiden løper sånn avgårde. Dagene har gått så fort at jeg knapt har fått tid til å sette meg ned og orientere meg. Men det var så fantastisk å komme hjem! Da jeg landet på Gardermoen, kriblet det i hele kroppen. Og det var jo blitt kaldt mens jeg var borte. Fikk julestemning med EN gang jeg kom ut i den friske luften. For å følelse!

Tenkte jeg skulle dele noen av bildene fra turen. Kort oppsummert var Etiopia varmt, vilt og vått (selv om jeg ikke har noen bilder fra regnskurene eller den fantastiske lynstørmen jeg opplevde en av kveldene). Her er noen av øyeblikkene:

_DSC1509

Meg med en kopp ekte, etiopisk kaffe kort tid etter å ha kommet fram til feltområdet. Happy!

_DSC1526

Det var mange fine fugler i Etiopia.

_DSC1542

Landskapet i en av landsbyene jeg besøkte. Det var like etter regntiden, og kjempegrønt og fint.

_DSC1546

Noen søte rakkerunger som syntes en hvit jente med kamera var verdens gøyeste ting.

_DSC1547 _DSC1551 _DSC1561

Man kan ikke se det på bildet, men disse killingene var bitte bitte små! Kun to dager gamle og knapt nok større enn hånden min.

_DSC1568

Haha! Typisk bush-øyeblikk når bajajen kjører seg fast i gjørmen og man må ut og dytte.

_DSC1578

Etiopia eller english countryside? Ikke lett å vite…

_DSC1612

Etiopisk nasjonalrett: Injera. Alle spiste dette. Alltid.

_DSC1622

I Addis: Hovedstaden er raskt voksende og i heftig modernisering. Over alt var det slike kjempestore hus som holdt på å bli bygget (de så veldig ut som skumle spøkelseshus).

_DSC1627

Utenfor den norske ambassaden.

_DSC1635

Utsikten opp i aket på den internasjonale flyplassen i Addis.

_DSC1636

Min canadiske venn Elise, som holdt meg med selskap i Addis de siste dagene (lifesaver etter tre uker i ensomhet!). Vi står og venter i innsjekkingskø og gleder oss til turen er over.

_DSC1718
Og SÅ fornøyd var jeg over å komme hjem! Noe av det første vi gjorde var å gå ut og spise en herlig middag på SüdØst. Mat smaker ikke bedre enn når man har vært en måned på tur!

Pit stop: Bergen

Nå sitter jeg på Chill out kafé i den vakreste byen i verden: Bergen. Jeg var oppe klokken seks i morges for å ta båten fra Måløy. Dette flotte og julegråe synet møtte meg da jeg gikk av båten og kjente sjøsprøyten i ansiktet:

_DSC1092

_DSC1093

_DSC1094

Gikk bort og hilste på Holberg før jeg fant en god krok her på byens kanskje koseligste kafe. Har sittet og jobbet litt, og nå skal jeg gjøre en seriøs innsats for å bli ferdig med boken min.

_DSC1100

Jeg gleder meg til å dra til Trondheim senere i dag for å feire nyttårsaften og kose meg et par dager, men først skal jeg trekke inn et par dype drag av ekte bergensk vestlandsluft!

Har forresten sittet og tatt en kikk gjennom bildene som er tatt den siste uken. Det har vært en rar og fin jul med noen hyggelige øyeblikk å se tilbake på. Her er et utdrag:

_DSC0992

Hyllene hang jeg opp lille julaften, mens vi holdt på å gjøre siste innredning i loftstuen. Fint med planter i vinduet!

_DSC1035

Syns det blir færre pakker hvert år, men vi satt da og åpnet dem til klokken halv to om natten, så riktig så få kan det jo ikke ha vært :)

_DSC1048

Etter julaften kom det SNØ! <3

_DSC1056

Og selvsagt blir det ikke jul uten brettspill.

_DSC1001

_DSC1052

Utsikt fra loftet ned mot huset hvor flere generasjoner av slekten har vokst opp.

_DSC1055

_DSC1062

Sånn så treet ut da jeg forlot det i morges. Takk for i år!

Jul i Nordfjord

Barndomshjemmet er lagt ut for salg og er tomt og forlatt. Dermed skal jeg for første gang i mitt 26 år gamle liv, ikke feire jul hjemme.

Istedenfor feirer vi jul i Nordfjord, hvor det nye og store huset er, og hvor “byen” kun er en snau 6 og en halv timers biltur unna. Hit kom jeg for et par dager siden, og etter 11 (!) timer på buss i fra Oslo (ingen har sagt at nordvestlandet har en praktisk lokalisering), var det deilig å komme fram til denne utsikten.

_DSC0958

I utgangspunktet er det jo veldig rart å ikke skulle feire jul hjemme. Men det blir ekstra rart å feire jul i et hus som ikke er ferdig. Nå er underetasjen (med kjøkken, stue, bad og et par soverom) ferdig, og loftet så godt som ferdig (har brukt de siste dagene på å prøve å innrede litt i loftsetasjen, som du kan se på bildet under), mens hovedetasjen midt i mellom fremdeles er det glade kaos av trevirke, isolasjon, og vegger og tak uten bekledning. Det gir jo det hele en noe spesiell ramme for julefeiringen, men på den andre siden er det kanskje en morsom start på nye juletradisjoner i et nybygget hus.

_DSC0980

Altså blir juleforberedelsene blandet med litt ymse utpakking. Dagens prosjekt var å prøve å koble til det gamle musikkanlegget som har vært med på flyttelasset fra Askøy. For et ledningkaos! Musikkutstyr var jommen ganske mye mer komplisert i gamle dager. Det har jo selvsagt sin sjarm, men vi fikk litt av et problem med å prøve å finne ut hvor alle ledningene skulle. Vi kom bare halvveis, så resten får komme på plass i morgen.

_DSC0982

Nå lukter det kjempegodt av julebakst her, og det hjelper masse på julestemningen. Reidun og Kjerstin baker krumkaker!

_DSC0974 _DSC0977 _DSC0978

Flinke gutter

Jeg og Milda møttes en hyggelig kveld forrige uke for litt øl og backgammonspilling. Så deilig å kunne gå ut en tur på en ukedag og slappe av med god samvittighet. Er en evighet siden jeg har spilt backgammon, og det som er så gøy!

_DSC0555

Mens vi satt der, kom vi i snakk om flinke piker. Det er spennende å prate med noen som har tenkt like mye på dette som jeg, og jeg oppdager at stadig flere jeg prater med syns det å være flink er blitt en altfor viktig og altomfattende del av hverdagen.

Vi kunne begge konstatere at vi vet om mange flinke piker. Det gjør sikkert de fleste. Spesielt i miljøene vi vanker i, med over gjennomsnittlig engasjerte og høyt utdannede folk, utvikler det seg en ukultur hvor det blir vanlig å alltid ha for mye å gjøre og ha helt urealistiske forventninger til egne prestasjoner. Enkelte sjonglerer flere jobber samtidig som de prøver å ta studiepoeng tilsvarende mer enn et vanlig fulltidsstudium. Noen snakker om å kutte ned på aktivitetene for å kunne “slappe litt av”. Det flinke piker anser som et avslappende liv er ofte det andre vil tenke på som ganske hektisk. (Når noen omtaler en 60 timers arbeidsuke som å “trappe ned”, bør varselsbjellene ringe.)

Jeg har ofte tenkt at denne typen bekymringsfull flinkhet er noe både gutter og jenter kan bli offer for. Men når vi tenkte oss om, kunne vi faktisk ikke komme på en eneste flink gutt vi visste om. Jeg, som aldri kan fordra generaliserende kjønnsforestillinger, måtte møte meg selv i døren. Er det virkelig kun jenter som er flinke? Det virker i hvert fall ikke som dette er et fenomen som er jevnt fordelt mellom kjønnene.

Da er jo selvfølgelig det store spørsmålet: hvorfor ikke?

Hvorfor ligger ikke gutter våkne om natten og er besatt over alt de skal ha gjort i løpet av uken? Hvorfor går ikke gutter rundt og kverner over alle små detaljer de kunne gjort eller sagt annerledes den gangen? Hvorfor bruker ikke gutter energi på å irritere seg over unødvendige ting? Hvorfor får ikke gutter dårlig samvittighet over alt de ikke rekker å gjøre i løpet av en dag?

Jeg vet selvsagt ikke hvordan det er å være gutt, så jeg har ingenting å støtte meg på her annet enn mine egne erfaringer og antakelsen om at hvis gutter hadde gått rundt og bekymret seg og ikke minst kvernet over ting like mye som meg, så hadde de oppført seg helt annerledes.

For meg virker det som om gutter flest har en mye bedre evne enn mange jenter til å ignorere det som bør ignoreres og legge saker til ro når det ikke er noe mer å gjøre med dem. Det virker også som om de har større tiltro til egne evner og lar nederlag gå mindre inn på seg. Og generelt virker det som om de stresser mindre. Har jeg rett? Og i så fall: hvorfor?

At “gutter og jenter er forskjellig”, er ikke godt nok. Er det om kjønnsroller? Samfunnets forventninger? Hormonforskjeller?

Eller tar jeg bare feil? Fins det en haug med flinke gutter der ute som vi bare aldri hører om? Kommer “flink gutt”-syndromet til uttrykk på andre måter enn flink pike-syndromet?

Hvis noen har noen noen tanker eller noe forskning på dette, mottas alle innspill med takk. Jeg er veldig nysgjerrig.

P.S. En av sviblene har blomstret. Nå lukter det jul i hele stuen!

_DSC0575

Jul

Julen i år var spesielt koselig, syns jeg. Jeg hadde gledet meg til å komme hjem til jul i mange uker, og spesielt i adventstiden var det slitsomt å være i Trondheim og ha eksamener når normale mennesker var hjemme og pyntet til jul og koste seg med familien. Det var utrolig deilig å komme hjem til Bergen. Kanskje har jeg bare blitt enda mer glad i byen etter at jeg flyttet derfra, og fikk den litt på avstand. Nå er det i hvert fall alltid fint å komme tilbake. Fjellene, sjølukten, gatene i byen og alle de kjente stedene gjør alltid at jeg føler at noe faller på plass.

I tillegg var det fint å ha familien samlet igjen. Man glemmer visst hvor lang tid det går mellom hver gang alle er sammen. Men jeg tror at det at man er lenge vekke fra hverandre, gjør at man setter mer pris på den tiden man får sammen. Vanligvis er det å komme hjem slitsomt, fordi man har lyst til å rekke over så mange venner og kjente som mulig, men nå var jeg veldig fornøyd med å bare sitte hjemme, spille spill, spise mat, varme meg foran peisen, se på gamle Road to Avonlea- episoder og strikke. Kjerstin og Reidun lærte meg å flettestrikke – en ny teknikk jeg sikkert kommer til å benytte meg av i framtiden – og å hekle. Hekling har jeg aldri gjort så mye av, men jeg husker at farmor alltid pleide å sitte i stolen sin på kjøkkenet i Nordfjord og hekle duker av tynn rød eller hvit tråd. Jeg begynner å få øynene opp for alt det gøye man kan hekle! I år skal jeg prøve å se om hekling på forelesningene gjør at jeg klarer å holde meg mer våken. :)

Noe av det første vi gjorde etter at jeg kom hjem, var å bake.

Jeg pleier ikke spise så mye julekaker, men peppernøttene og de svenske småkakene er alltid gode.

Vi pyntet treet (og dokumenterte det nøye):

Vi spiste frokost:

Og pinnekjøtt!

Åpnet presanger…

og spilte spill.

Alt som skal til for å få en perfekt jul, med andre ord <3

Snart hjemme!

I dag er min nest siste dag i Trondheim før jeg drar hjem til jul. Jeg gleder meg helt vanvittig til å komme hjem. Men ikke på en sånn måte at jeg ikke har lyst til å være i Trondheim, altså. Disse siste dagene har vært helt fantastisk; alt jeg har gjort har vært å slappe av, lese, spise sushi, trene, handle litt, se på sex og singelliv og henge med flotte folk. Dette kunne jeg ha blitt vant til. Og jeg har inngått et løfte med meg selv om å huske på å fortsette å gjøre koselige ting til nyttår også.

Over til noe annet: Jeg skal på laiv igjen. Og jeg gleder meg.
Jeg har ikke laivet på over et år, så det begynner å bli lenge siden. Er en enkveldslaiv. Det er på fredag, dagen jeg kommer tilbake til Bergen. Jeg booket om flyet mitt fra kvelden til morgenen for å rekke det. Det bør bli bra.
Skal bli flott å se alle de gamle kjente igjen, kose meg og late som om jeg er en helt annen i noen timer. Leve meg inn i andres følelser. Det jeg hovedsaklig skal gjøre, er å være tøsete, spille musikk og lage god stemning. Helt perfekt, altså.

Midtvintersblot heter den. Skal være på Hordamuseet utenfor Bergen, hvilket betyr at det blir ordentlig stemningsfullt og realistisk. Gledeseg!
Gir sammendrag av den på lørdag =)

Ellers:
Snart skal jeg se søsken, foreldre, Cathrine og Iselin igjen! Og spise pinnekjøtt! Livet er fantastisk.