Helg

Hurra for helg!

Sove lenge, være oppe så seint man vil, ikke måtte gjøre noe som helst… Helg er ganske fantastisk.

Ok, så rekker man aldri å gjøre alle de hyggelige tingene man vil. Merkelig nok er det vanskelig å gjøre mange ting og slappe helt av på samme tid. Men jommen får man gjort en del likevel.

For eksempel fikk jeg BÅDE sove lenge og vært på trening (første gang jeg sprang over fem kilometer på møllen etter ryggoperasjonen min i sommer!), OG sittet en times tid på Liebling og slappet av med bok og kaffe. Det er jo ikke så verst.

_DSC0671

Nå har jeg kommet godt over halvveis i Gjennomslag, boken om Kristin Halvorsen i regjering. Med andre ord ligger skjønnlitteraturlesningen min godt i rute, og det er artig!

OK, kanskje dette ikke er heeelt skjønnlitteratur. Men det er i hvert fall ikke fagstoff.

Og OK, kanskje er det også litt “nyttig” lesning som leder en politisk interesseorganisasjon å lese om hva som foregår bak kulissene i livene til disse politikerne. Men først og fremst er det bare en veldig god og spennende bok (og ja, jeg innser at jeg er litt over gjennomsnittlig politisk interessert), og jaggu er det mye greier og politisk spill som foregår som vi aldri får vite om.

Det får meg forresten til å gruble på om det er det man må gjøre for å virkelig gjøre en forskjell her i verden. Altså, bli politiker og komme i regjering. På en måte kan det jo være den mest effektive måten å få ting gjort på. På den andre siden virker det jo veldig som ekstremsport for spesielt interesserte. Og det er jo litt trist. Jeg mener, MÅ man virkelig ofre fritid, kjærlighetsliv, ferier og nattesøvn, tåle konstant kritikk og medienes stadige søkelys, inngå evige kompromisser og si masse politisk bullshit, bare for å kunne få mulighet til å gjøre en reell forskjell i samfunnet? I så fall er det ganske deprimerende. Jeg mener; jeg vil jo gjerne være med å gjøre noe stort. Men jeg tror aldri jeg ville orket presset det er å være en toppolitiker. Det må være forferdelig hardt å utsette seg for. Og de fleste av dem som velger å gjøre det, må jo være litt rare. Kanskje gjør de det fordi de liker den måten å leve på, liker konfliktene og det politiske spillet. (Men den typen personligheter er kanskje ikke dem vi helst skulle hatt til å styre landet?) Jeg er jo blant de mest konfliktskye og stressede personene jeg kjenner. Det hadde ikke gått bra.

Uansett, Liebling er et fint sted! Bare synd det er så poppis at det nesten aldri er mulig å finne en ledig plass. Men i dag var jeg heldig.

Det mest sjarmerende er alle de rare tingene de har som man kan kikke på og kjøpe:

_DSC0672 _DSC0673 _DSC0675 _DSC0676

Uansett. Selv om det er helg og man kan være oppe så lenge man vil, er det ingenting galt med å legge seg i rimelig tid heller. Hvilket jeg nå skal gjøre.

I morgen skal jeg ta rotta på denne rakkeren her! Noen som har laget hønsefrikasse før? Det har ikke jeg. Men en gang må jo være den første :)

_DSC0679

Hva skjer med SV?

Mongstad-saken som kom ut i media tidligere i uken har gjort en vanskelig situasjon vanskeligere for SV i regjeringen. Etter planene skulle igangsettelsen av rensingen på Mongstad være nært forestående, men ser nå ut til å være utsatt – i realiteten – på ubestemt tid. Det at Stoltenberg og Halvorsen visstnok har visst om dette i femten måneder hjelper ikke akkurat på saken.
Det er aldri godt å vite de virkelige årsakene til at slike ting blir utsatt. Etter et år med mange økonomiske hjelpepakker i finanskriseåret kan det godt være at man utsetter rensingen fordi man må spare penger, men den tilsynelatende grunnen er i hvert fall at teknologien ikke er på plass. For meg virker det veldig merkelig, og jeg får en snikende følelse av at denne teknologien egentlig kunne vært tilgjengelig kjempelenge om man bare var villig til å virkelig satse på å utvikle den, istedenfor å vise manglende politisk vilje og heller håpe å kunne seile på oljen til evig tid. (Dersom man ikke hadde hatt olje å utnytte, hadde vi jo sikkert kunnet kjøre rundt i hydrogenbiler for lenge siden.) Denne saken er også en vanvittig skuffelse for alle som ønsker at SV virkelig skal markere seg som et miljøparti. Men om manglende teknologi virkelig er den reelle grunnen, håper jeg i hvert fall at man kan finne en slags Co2-kompensasjon for de utslippene man ikke vil klare å begrense på Mongstad, og for eksempel bygging av høyhastighetstog vil definitivt være en viktig sak her. For min del går jeg bare rundt og drømmer om den dagen jeg kan kjøre med tog fra Trondheim til Oslo på to timer.

For mange SVere blir det vanskeligere å vanskeligere å forsvare det faktum as SV er i regjering, og jeg forstår at man må ofre en del for å få lov til å ta del i beslutningene, men spørsmålet blir etter hvert om man ikke må ofre for mye av seg selv for å kunne styre. Som så mange andre skjønner jeg viktigheten av kompromisser, men til og med jeg syns SVerne i Oslo etter hvert begynner å bli litt vel diplomatiske og offervillige. Mitt ønske er at SVere på vestlandet og ellers i landet tør å stille hardt mot hardt og be om en sterkere og staere SV-politikk. Dersom man blir overkjørt gang på gang av resten av regjeringen i viktige saker, så må man huske på hvem man er, og spørre seg selv om man skal være tro mot sin egen politikk, eller gå på akkord med seg selv for maktens skyld.

En ting er sikkert: Den som er med på leken, må risikere å smake steken, men den som ikke vil leke, kan heller ikke få noe gjort. Hvor mange kameler er for mange?