Påske <3

Ååå, så deilig påsken har vært.

Du vet når du får flere dager sammenhengende, hvor du kan sove lenge, puste rolig og ikke stresse? Hvor det ikke er noenting du må gjøre eller noen du må treffe? Sånn har påsken vært, og det har vært helt fantastisk. Skulle bare ønske den kunne vare dobbelt så lenge. Skuldrene mine har seriøst fått kjenne på det å være senket, og det var akkurat det jeg har trengt de siste månedene.

Martin har vært bortreist mesteparten av denne uken, og jeg har gjort noe så utypisk som å bli værende igjen i Oslo alene. Det vil si at jeg har fått hele fem og en halv dag helt for meg selv, i (nesten) bare mitt eget selskap. Luksus!

Påsken var jo egentlig satt av til å jobbe med masteroppgaven (som har blitt neglisjert mesteparten av tiden siden jul), og det har også blitt gjort noen grundige framskritt på den fronten. Stolt!

_DSC1215

Intervjuer er kodet og oppgaven er blitt ti sider lenger i løpet av påsken. Det fins håp. For real.

Men har også fått gjort en del andre ting, som for eksempel:

  1. Fått SOVE masse og lenge hver dag (oh joy). Skulle ikke rundt tro ti timers søvn hvert døgn var verken mulig eller sunt, men jeg tror tvert imot at det har vært kjempebra for kropp og sinn.
  2. Bakt. Jeg prøvd ut kjøkkenmaskinen for første gang og endelig fått til å bake brød som var noenlunde vellykket. De siste gangene jeg har bakt har det blitt helt mislykket, med brød som var fuktig i midten, hadde store hull og ikke klarte å holde seg sammen. Med ekstra lang elting, ekstra mye salt og grovt mel som ble lagt til bløt i kokvarmt vann en stund på forhånd, var mye av jobben gjort. Elting for hånd har jo riktignok en god terapautisk effekt, men jeg tror nok likevel det blir baking med hjelp fra maskinen framover.

    _DSC1209

  3. Sådd frø!

    _DSC1214

    Jeg har begynt å tenke ut hvordan vår nye balkong (balkongen er ikke ny, men leiligheten er jo relativt ny for oss) kan utnyttes best mulig, og laget en liten plan for hva som skal dyrkes der til sommeren. Knutekål, gressløk og tomater har godt av å forkultiveres, så disse satte jeg til å spire i vinduskarmen for noen dager siden. Kålen til høyre har jo skutt fart allerede. Kommer ikke over hvor gøy det er å se planter vokse til fra nesten ingenting og gro til å produsere deilige grønnsaker man kan spise. Spent på hvordan det blir seende ut ute når våren kommer!

  4. Spist sykt god mat
    _DSC1194

    Gikk litt amok og hamstret hos Oliviers. Haha.

    _DSC1196

    Skal kose seg i påsken, si!

  5. Gått på tur og matet ender

  6. Matet meitemarkene og fylt opp østerssopp-dyrkeboksen med kaffegrut.
    _DSC1212

    Markene lever i beste velgående, men man må jaggu være tålmodig for å ha markkompost. Det tar laaang tid…

    _DSC1210

    Sist gang ble soppkulturen infisert av en annen rar kultur. Denne gangen ser den foreløpig ut til å klare seg bra. Nå må bare toppen bli hvit, og så kan soppene begynne å gro!

     

  7. Sett alle episodene av Skam.
    skam

    Min indre tenåring har frydet seg og krympet seg om hverandre, men seriøst, denne serien er faktisk veldig imponerende laget. Skulle ikke tro en serie om den halvkleine tiden som sekstenåring skulle slå an utenfor målgruppen, men joda, jeg kan lett innrømme at jeg digger den. Og følger opp til flere av hovedkarakterene på Insta.

  8. Vært barnevakt for disse kefirkornene:

 

_DSC1205

Vanligvis ligger de i melk, men de tok seg en pause for å posere litt

 

Alt i alt vil jeg si det har vært en veldig produktiv påske.

I morgen skal jeg bruke den siste fridagen på å nyte det som er igjen av feriefølelse og manne meg opp til å møte hverdagen igjen.

Huff.

Advertisements

Feltarbeid

Nå er det lenge siden sist. Og så mye som har skjedd i mellomtiden!

Jeg tenkte jeg skulle blogge litt mens vi flyttet, men det ble det ikke tid til. Vi pakket og flyttet og vasket og monterte møbler de to første ukene i september. En god stund var alt fullstendig kaos, men nå har vi forlatt slottet på løkka og har kommet trygt i havn i ny leilighet på øvre Torshov. Hurra!

Jeg fikk imidlertid ikke mye tid til å bli vant til den nye leiligheten. 14. september dro jeg til Etiopia for å gjøre feltarbeid til masteren. Nå sitter jeg på et shabby hotell på den etiopiske landsbygden, hvor jeg har tilbrakt de siste 11 dagene. Akkurat nå er det uforutsigbare nettet heldigvis bra nok til at jeg får postet et blogginnlegg, men jeg får ikke til å laste opp noen bilder. Så grafiske innblikk i de siste ukene får vente til et seinere tidspunkt :)

To uker har feltarbeidet vart nå, og to uker er igjen. Etiopia er et nytt og fremmed land for meg. Det er fremmede lukter, fremmede skikker, en ukjent kultur og, for de fleste av dem som bor her, en hard hverdag jeg som kommer fra Norge bare kan forestille meg. Jeg var heldig å ha min kjære med meg den første uken, men nå er jeg her ganske alene. Min trygge havn er tolken min, som har blitt min samarbeidspartner og venn her nede. Maten på hotellet er mildt sagt ingenting å skryte av (på grensen til uspiselig), men tolken har tatt på seg oppgaven å sørge for at jeg har noe spise mens jeg er her. Hun er vegetarianer og veldig nøye med rensligheten selv om hun bor meget beskjedent, så det er en fryd å kunne få mine to daglige måltider hos henne.

Som hvit kvinne er det vanskelig å ikke stikke seg ut på dette stedet. De fleste jeg møter vil enten at jeg skal gi dem penger, eller de tror at jeg er lett på tråden og prøver å forføre meg. Det kan være ganske frustrerende. Det er nok en vedtatt sannhet her at alle som er hvite vasser i rikdom, og det er nok sant at jeg er veldig velstående sammenliknet med dem som bor her, men jeg er likevel ikke i nærheten å kunne hjelpe alle dem som spør. Selv om jeg har datamaskin og et dyrt kamera, betyr ikke det at jeg har mange penger på bok. Noen vil at jeg skal fikse penger til drift av de lokale sykehusene, andre ber meg om å betale skolepenger og utdannelse, og andre igjen vil ha mat eller penger til medisiner. Det er vanskelig å stadig måtte forklare at jeg bare er en student, og ikke en riking som har kommet for å løfte byen ut av fattigdom.

Feltarbeidet skrider imidlertid fram, og jeg er godt i gang med intervjuer av bøndene som er en del av prosjektet jeg forsker på. Om de som bor i byen bor kummerlig, er det ingenting sammenliknet med bøndene som bor i de små landsbyene utenfor byen. De bor i enkle jordhus eller hytter uten elektrisitet eller innlagt vann. Inne er det bekmørkt, og dyrene går fritt både ute og inne. De er fullstendig avhengig av at avlingene går bra for å kunne overleve, og flere av dem lever på et eksistensminimum. Barna her har små muligheter til å få seg en god utdannelse og skape seg et bedre liv enn de var født inn i. Alle bøndene gjør så godt de kan, men ber meg om å viderebringe behovet de har for redskaper og innsatsmidler. Jeg skal prøve, sier jeg.

Jeg gleder meg enormt til å komme hjem. Jeg savner trygge Norge, med høstregn, rene dusjer, kollektivtrafikk, rent vann, myke senger, trygg mat, kjæreste, venner, norsk natur, hav, et fungerende velferdssystem og alt det mitt komfortable liv innebærer. Om to uker kan jeg reise hjem igjen til alt det som de millionene av folk som bor her bare kan drømme om.

Masterkrise

Herregud. hjernen. min. går. så. sakte.

Etter noen heftige uker med søknadsskrivinger, rapporteringer og en haug med andre Spire-ting som bare måtte fikses, har jeg nå _litt_ mer tid til skolearbeid igjen. Hurra.

Problemet er bare at hjernen min ikke virker! Lesingen går i sneglefart. Jeg klarer ikke å oppfatte hva som står. Og jeg blir distrahert hvert femte minutt av et eller annet jeg bare må sjekke. Og det fins alltid noe annet som haster og som jeg heller kan gjøre.

Det her er kjempefrustrerende. Jeg har masterkrise, og jeg har ikke en gang kommet ordentlig i gang. Akkurat nå har jeg ikke troen på at jeg noengang kommer til å klare å levere noe som helst til neste år. Skal jeg ha et helt år til med dette? Det kommer jo bare ikke til å gå. Kanskje jeg bare skal droppe alt og begynne å jobbe? Det hadde i hvert fall hjulpet på min evige blakke tilværelse. Hvorfor skal man ta en master i det hele tatt liksom?

Neida. Det må jo bare funke. Heldigvis har jeg tid til å gjøre en del i sommer (har jo ikke råd til å reise på ferie uansett). Håper bare ett eller annet løsner og at jeg får tilbake konsentrasjonsevnen jeg en gang hadde. For nå klarer jeg ikke å produsere noen ting som helst, og det er faktisk helt krise.

Heldigvis har jeg i hvert fall ordnet penger til feltarbeidet. Instituttet bevilget meg stipend likevel, selv om jeg leverte søknaden innen fristen. Så da BLIR det i hvert fall tur til Etiopia, hurra. Jeg må bare finne ut av hva jeg skal finne ut mens jeg er der. Og det flommer ikke over av inspirasjon akkurat.

Nei. Noe drastisk må skje. Man burde kunne levere hjernen sin inn til reboot en gang i blant. Jeez.

Roligdag

I dag har vært en fantastisk dag!

For en gangs skyld har jeg ikke hatt noen faste avtaler eller møter. I utgangspunktet hadde jeg tre ting jeg skulle i dag, med møter og konferanser, men av ulike grunner ble alle planer utsatt eller avlyst.

Med andre ord: En hel dag FRI til å kose meg med hjemmekontor!

_DSC0769

Herregud, så godt det er med sånne dager av og til. Dager til å bare få gjort unna en del ting som har ligget på vent alt for lenge, men gjøre det i sitt eget tempo og kose seg samtidig. I dag har det vært høy teføring og Billie Holiday på Spotify mens jeg har gjort skolearbeid i vekselsvis vertikal og horisontal stilling. Har ikke stresset med noen ting, ingenting jeg skulle rekke, og pulsen har vært lav. Droppet treningen og sov lenge. Man får en egen ro når man ikke trenger å gå rundt å tenke på at man har en avtale seinere på dagen.

Litt før middagstid tok jeg en spasertur ut på Løkka for å få litt frisk luft. Ble sittende på Olaf Ryes plass en stund og bare stirre på vannet i fontenen der. Det er så fint når byfontene blir skrudd på igjen etter et langt vinterhalvår. I dag var det vått i luften etter regnet også, og da lukter det så godt. Utrolig deilig 10-minutters meditasjonspause. Hvorfor sitter man ikke i ro ute litt oftere?

Meditasjonstid. #pause

A post shared by Mari Gjengedal (@marigjengedal) on

Handlet også noen saker på L’occitane mens jeg var ute. Det er virkelig en av mine yndlingsbutikker, det er så mye fint der. For meg, som nesten aldri bruker penger på noe annet enn mat, og som som regel hverken har råd eller lyst til å shoppe unødvendige ting uansett, er det ekstra stas å en sjelden gang bruke penger på gode produkter som jeg vet jeg kommer til å bruke. Som regel planlegger jeg hva jeg skal ha og gleder meg flere uker i forveien. Og i dag fikk jeg litt ekstra gratis på kjøpet (posen med reisesaker), så da ble det ekstra gøy :)

_DSC0770

Var også innom Chillout og kjøpte ny reisebok og kaffe.

#kaffe og ny #bok. :) #liveterfint #lonelyplanet

A post shared by Mari Gjengedal (@marigjengedal) on

Jeg planlegger jo å dra på feltarbeid til Etiopia til høsten i forbindelse med masteroppgaven min (venter fremdeles spent på å finne ut om jeg får reisestipend fra instituttet – hvis ikke henger hele prosjektet i en tynn tråd, men håper på det beste!), og da må jeg begynne å gjøre litt research. Det er alltid like gøy å kjøpe nye reisebøker, da føles alt så mye mer virkelig og man kan begynne å planlegge for alvor. Jeg får neppe særlig tid til å undersøke turistattraksjonene mens jeg er der, men det er likevel en stor hjelp for å komme inn i riktig planleggingsmodus.

Nå venter en rolig avslutning på en rolig dag, med fotbad og fullstendig sofaavslapning. I dag nyter jeg hvert minutt :)

Forresten! I går var jeg på Nationaltheateret og så Revisoren. Har jo en ambisjon om å være flinkere til å gå på teater og andre kulturopplevelser, og heldigvis har jeg en søster med samme ambisjoner, så da er det litt lettere å få det til :)

_DSC0775

Stykket må jeg imidlertid innrømme at ikke levde opp til forventningene. Det er veldig synd, for det var jo mange skikkelig dyktige skuespillere med, og det er trist at talentet ikke kommer til sin rett. Men personlig traff det bare ikke. Typisk litt sånn klassisk, uinteressant og overdrevet komedie med vulgær humor. Det er jo meningen at det skal være et mørkt bakteppe som kritiserer problemene ved korrupsjon i dagens samfunn, men det kom ikke godt nok fram og var ikke interessant nok til å gjøre resten av stykket spennende. Så det var litt skuffende. Men dette var visst den siste oppsetningen til Anne Marie Ottersen før hun går av med pensjon, så det var i hvert fall fint å kunne ta avskjed med en skuespiller som har satt såpass sterkt preg på norsk teater. Så får vi bare satse vi på at det blir et beste stykke på neste teaterbesøk :)

Flink pike-tilbakeslag

Mitt prosjekt med å bli mindre flink har gått på en smell. Jeg har vært altfor flink i det siste.

Forrige uke gikk med til Spirearbeid: søknadsskriving (vi har samlet søkt om over 500 000 kr denne uken!), møter, skriving av politiske innspill og leserinnlegg publisert i Dagsavisen, kakebesøk med KrF,

_DSC0224

flere møter, rapportskriving,

Rapportskriving på kontoret

og masse epostskriving. I tillegg til (litt) skolearbeid.

Den eneste fridagen min var på lørdag, hvor jeg endelig hadde tid til å gjøre masse husarbeid (!) og koble av på kvelden med nerding, type Dungeons and Dragons 3,5.

Huff og huff. Dette går jo absolutt ikke etter planen, Jeg kjenner stresset kommer sigende. I forrige uke demret det for meg at om jeg skal ha en masteroppgave ferdig til neste vår, må jeg faktisk gjøre feltarbeid snart, og om jeg skal unngå regntiden i Etiopia (som er der jeg har funnet ut at jeg vil gjøre feltarbeid), så må jeg reise seinest i mai (!). Huhei!

Og jeg som ikke har skrevet et ord på masteroppgaven.

Så nå føler jeg litt at jeg blir skvist fra alle kanter, egentlig. Men det fins da grenser for hvor mye man skal måtte gjøre. Fokus framover: pust, stress ned, gjør mindre, vær tøffere på å prioritere skolearbeid, koble av med andre ting.

Og jeg har planene klare. På søndag blir det strikkekveld. På lørdag blir det tegnedag, og på fredag blir det mer nerding. Helgen er allerede satt av til 100% kos. Jaaa. <3