Middag og kino: The Big Short

I går tok jeg, Martin og Kjerstin en helaften ute for å feire at jeg skrev hele to sider på masteroppgaven min (haha, små gleder). Neida. Men oppgaveskriving blir litt motiverende hvis man vet at man skal gjøre seg fortjent til noe hyggelig. Og nå når det har gått så langsomt framover så lenge, skal det ikke mye til før jeg blir litt mer optimistisk og får lyst til å feire.

_DSC0615

Vi spiste på Südøst, som har begynt å bli en av mine favorittrestauranter. Skeiet til og med ut med drinker før maten. Nam!

Jeg drakk en deilig sak med gin og pasjonsfrukt (desidert to av de beste tingene man kan ha i en drink), og Kjerstin hadde en en spenstig aquevit-einebær-ett-eller-annet som smakte langt bedre enn innholdslisten ga inntrykk av.

_DSC0620_DSC0621

Til middag hadde jeg en variant av crispy duck, med and som var oppskåret i skiver. Crispy duck er så farlig godt at jeg alltid har lyst på det når det er blant valgmulighetene på menyen. Men det er ikke så ofte vi går på asiatiske plasser da, så det blir bare en gang i blant.

_DSC0623

OMG. Nam!

_DSC0624

Etter maten var det kaffepause før vi dro på kino for å se The Big Short. Og jeg har bare en ting å si om den filmen: ALLE bør se den!

Hadde i utgangspunktet helt middels forventninger. Tenkte det var en ganske standard wall street film, kanskje med et litt annet utgangspunkt og vri enn for eksempel The wolf of wall street, men likevel. Men dette her var jo bare så mye bedre! Det er veldig sjelden jeg går på kino og får se en film som både utfordrer meg, opprører meg og virkelig får tankene til å spinne omkring store samfunnsspørsmål, som i dette tilfellet hvordan det økonomiske systemet er bygget opp og hva som burde vært gjort annerledes. Denne filmen hadde alt det, og var ganske underholdende samtidig. Langt mer systemkritisk og antikapitalistisk enn man kanskje skulle tro.

Det filmen virkelig klarer å vise, er hvor utrolig skrudd og vanvittig finansmarkedet faktisk er. Fordi banker og investorer investerte i folks huslån og pantobligasjoner, som igjen ble solgt videre til stadig nye investorer i ulike “pakker” som ingen egentlig ante innholdet i, var det mulig for finansmarkedet å vokse seg til å bli kanskje 20 ganger større enn realøkonomien, altså det som er “ekte” penger. Når vanlige folk ikke lenger kunne betale huslånene sine, raste hele systemet sammen. Bankene holdt på så lenge fordi det var veldig lukrativt for dem, helt fram til systemet bare ikke klarte det lenger. Og når alt raste sammen, var det igjen vanlige folk, gjennom staten, som måtte betale for å redde bankene fra å gå under. Mens de som stod bak og tjente fete penger på alt dette i utgangspunktet, kunne gå fri.

Personlig syns jeg at et av de største problemene som fins ved det økonomiske systemet, er at det er mulig å bygge en finansøkonomi som er helt løsrevet fra realøkonomien, og som folk bare kan spekulere i. Det absorberer så sinnsykt mange penger, som går gjennom kvernen og ender opp hos dem som allerede har mest penger fra før. Det er helt utrolig at det ikke fins flere reguleringer på finanssystemene, når man har sett hvor mye galt som kan skje når det går ut av kontroll.

Jeg syns selvsagt ikke spekulasjon skulle vært lov i det hele tatt, da. Jeg syns ikke folk skulle hatt lov til å investere i noenting som helst som ikke er konkrete verdier. Jeg syns heller ikke det skulle være lov for private aktører å eie flere boliger enn dem man selv har bruk for, for eksempel. Det driver opp priser og fører bare til mer skjevfordeling. Det er jo ikke et problem at vi har mangel på penger i verden. Problemet er at det er så grotesk skjevt fordelt. Og dette er det finansinstitusjonene bidrar til.  Jeg skulle mye heller hatt mindre “verdiskapning” og økonomisk vekst, om det kunne innebære at vanlige folk med lav inntekt kunne fått mer av ressursene som verdens aller rikeste har. Folk som sier at verden trenger økonomisk vekst, tar enten feil eller lyver. Utfordringen er å sørge for at alle har nok, og at ikke noen få tar til seg altfor mye på bekostning av felleskapet. Og så gjelder det å finne politikere som ikke bare styres av pengemakten da.

Sånn sett burde filmen gå rett inn i den amerikanske presidentvalgkampen. Den passer jo kjempebra som promofilm for Bernie Sanders!

Nei da, men seriøst. Jeg håper at veldig veldig mange ser filmen, og kanskje lærer littegranne om økonomien og blir mer kritisk samtidig. Det hadde gjort mye for samfunnet om folk skjønte mer av finansmarkedet og ble litt mer opprørt over at det fungerer slik det gjør. Da blir det enklere å gjøre noe med det.

Høydepunkter fra oktober

På tross av at oktober som regel både er den travleste og den kjipeste måneden sånn jobbmessig (mye jobb med statsbudsjett, som regel alltid en eller to store pengesøknader som skal inn, og samtidig mange andre oppgaver som skal gjøres), er det også den fineste måneden sånn utenfor jobb. Det blir kaldere, luften blir frisk og kjølig på en helt spesiell måte, og naturen blir full av farger. Man får bare lyst til å gå ut og kose seg, samtidig som all skjønnheten gjør at man blir inspirert til å være kreativ og lage ting (sånn er det i hvert fall med meg). Og ikke minst kan man kose seg med masse god høstmat!

Her er noen av høydepunktene fra oktober som jeg ikke har rukket å legge ut på bloggen før nå :)

Det første som skjedde etter at jeg kom hjem fra Etiopia, var at Spire arrangerte MatBeat, et stort arrangement, på Blå. Kvelden ble kjempebra! Her er to bilder fra konsertene med superflinke Nora Konstanse og Broen.

_DSC1685 _DSC1695

Blide Spirejenter på stand :)

_DSC1710

På bursdagen min var vi ute og spiste middag på Süd-Øst. Det nevnte jeg tidligere, men jeg la ikke ut så mye noen bilder av maten (og jeg liker jo en skikkelig matporno-tilhenger), så her er noen glimt fra den middagen.

_DSC1713

Skikkelig digg sashimirett til forrett!

_DSC1716

Fisk og hummer i currysaus. <3

_DSC1720

Spicy salat med marinert indrefilet.

_DSC1721

Og ikke minst dessert heaven! NAM!

_DSC1725

Deretter var det bursdagsfest! Her er det kakelaging på gang :)

_DSC1726

Ostekake, det beste i verden (bortsett fra pinnekjøtt).

_DSC1734 _DSC1736

Bilder fra en søndagstur langs Akerselven i solskinnet.

_DSC1749 _DSC1751 _DSC1754

Samme søndag hadde de fine jentene i matutvalget i Spire stand sammen med Holisten, en knallbra heløkologisk butikk på Mathallen. Det var skikkelig trivelig å komme innom og hilse på! Matutvalget har laget en kjempebra kokebok med oppskrifter og tips til hvordan man kan lage mer miljøvennlig og bærekraftig mat, så denne dagen stod de og delte ut boken og smaksprøve på rødbetsjokoladekaken fra boken. Det ble en stor suksess :)

_DSC1756 _DSC1759 _DSC1761 _DSC1764

Og forrige uke tok en gjeng av oss turen til Asker for å besøke fine Maria og spise deilig middag. Supertrivelig kveld, og en kjempefin avrunding på oktober måned!

_DSC1799 _DSC1801 _DSC1808

Det skal vel godt gjøres, men håper november kan leve opp til dette :)

Vennemiddag

Like før jul ble den gamle gjengen fra Askøy samlet til vennemiddag på Zupperia, den ganske kurante suppeplassen i Bergen (Zupperia var flyttet til Vaskerelven siden sist jeg var der, enda et eksempel på at utestedene og spiseplassene i Bergen forsvinner eller endrer seg fortere enn man får sukk for seg). Om man følger Samfundetregler, er denne vennemiddagen nå blitt en tradisjon, siden vi har gjort det to ganger.

Suppen var god, og det var flott å se folk igjen. Den nye plassen Zupperia har funnet og innredet er også ganske smakfull. Eneste hva suppene angår, er at alle har en tendens til å smake noenlunde det samme; en slags udefinerbar thai-smak som sikkert kommer av mye bruk av olje og de samme krydderne i alt. Den eneste suppen som skilte seg litt ut, var min safransuppe, som egentlig bare smakte lussekatter. Men maten så fin ut!

Middagen var ganske fort over, egentlig, siden alle skulle hver til sitt. Men det gav meg en tanke om et nyttårsforsett. Jeg er ikke en som pleier å sette meg forsetter – jo færre jeg setter meg, jo færre slipper jeg å bryte – men dette vil jeg veldig gjerne klare: Å være flinkere til å være med de jeg er glad i, utenom jobb og skole. Og prøve å samle folk rundt for eksempel en middag, en film eller en kosekveld. Om jeg får til det, skal jeg være fornøyd med meg selv. Selv om man kanskje setter seg mange tåpelige løfter og forsett, er jo tross alt dette det eneste som er viktig, folka.

I kveld så jeg Avatar for andre gang. Vi ble stående utenfor og prate en stund etterpå; Ola, Kine, Berge og jeg. Det er så deilig å ha folk som man nyter hvert eneste minutt sammen med. Av og til slår det meg bare med full tyngde: tenk så ubeskrivelig heldig jeg er.

Selv om klokken nå enda en gang har blitt altfor mye. Tydeligvis klarer jeg ikke helt å forstå at jeg må legge meg tidlig for å klare å stå opp så tidlig som jeg alltid planlegger…