Pulsvarmere og kaffesopp

Du trodde kanskje du leste “kaffekopp”, men nei, det står faktisk kaffeSOPP.

Kaffegrutens bruksområder er nemlig mange, og en av dem er å være et ypperlig utgangspunkt for soppdyrking. Har jeg blitt fortalt. Så sånn ser det det nye eksperimentet på kjøkkenbenken ut:

_DSC0511

Og sånn skjer det: Man blander en liten mengde soppsporer med fersk kaffegrut og lar det stå et par dager. Når blandingen er blitt hvit og soppkulturen har fått liv i seg, tilsetter man litt og litt mer kaffegrut med jevne mellomrom.

Når boksen er helt full, tar man av teipen som dekker for hullene, og så skal ideelt sett soppen vokse ut av disse. Soppen vokser nemlig når den for tilgang til lys og luft.

_DSC0512

Boksen fikk jeg for en stund siden av Kjerstin, sammen med en liten pose sporer til å starte med. Den første kultiveringen gikk dessverre ikke så bra, fordi blandingen ble infisert med muggsopp. Vanligvis tror jeg at soppen skal klare å overvinne truende bakteriekulturer, men tydeligvis gjorde jeg noe feil. Så da prøver jeg igjen!

Denne gangen fikk jeg kjøpt en stor pose med sporer av Siri som driver Gruten, så da har jeg forhåpentligvis nok til et par forsøk og kan teste ut hva som funker best.

Det store spørsmålet er imidlertid: kan jeg putte sopp-grutenblandingen oppi markkomposten etter at den er “avblomstret”, eller kommer den bare til å gjøre sopp ut av hele komposten min? Marker skal jo visstnok være veldig glad i gruten, og det hadde jo vært flott å kunne få absolutt maksimalt ut av den, men jeg vet ikke. Noen som har peiling?

Ellers tenkte jeg å vise fram et par pulsvarmere jeg har strikket (riktignok to par, ett med og ett uten perler). Designet er fra Levina og garnet er Marigarn fra Telespinn. Kjempedeilig garn! Og både kortreist og bærekraftig :)

_DSC1772

De var enkle å lage, også med perlene. Det var bare å træ på alle på tråden først, og så putte en og en inn i strikketøyet. Veldig lett, og perlene gjør faktisk en stor forskjell. Det blir litt mer pyntet. Kan være gøy å gjøre liknende ting på andre klesplagg.

_DSC1773

Perleparet har jeg beholdt selv, mens det andre gikk til Kjerstin i julegave. Ganske passende, siden det var hun som ga meg garnet for et par år siden :D Endelig kom det til bruk!

_DSC0121

P.S. Medieåret 2016 er endelig kommet godt i gang, og de siste dagene har jeg og andre folk i Spire hatt to kronikker på trykk: en i Nationen i helgen om hvorfor vi trenger å begrense kjøttforbruket og tenke mer bærekraft, og en i Vårt land i dag hvor vi kritiserer flere stortingspartier for å satse blindt på en frihandelsideologi som ikke virker. Kult! Jommen mange flinke og dyktige folk i Spire. :)

 

 

 

Velgeroppførsel

…er vanskelige greier å forstå seg på. Nærmere bestemt, hva som gjør at velgere endrer oppførsel og partitilhørighet sånn som de gjør. Hva er det som ligger bak meningsmålingene? Det sliter jeg meg å skjønne.

Nå for eksempel, har oppslutningen til både Høyre og FrP gått drastisk ned. Statsbudsjettet har gitt dem hard medfart. Heldigvis. Plutselig oppdaget velgerne at det ikke er så kult med angrep på velferdsstaten og elendig miljøpolitikk likevel.

[Digresjon] Ikke det at noen kunne forventet noe annet, forsåvidt. Det burde ikke kommet som noen overraskelse at regjeringen har lyst til å gjennomføre politikken de står for, og de er tross alt de mest høyreliggende partiene på Stortinget. Sånn sett er det ganske forundringsverdig med alle dem som angrer på at de stemte på disse partiene, med en gang de begynner å gjennomføre politikken sin. For eksempel hun her, som sier “Hadde jeg visst hva FrP stod for, hadde jeg aldri stemt på dem“. Seriøst? Jeg mener; prøver ikke en gang velgerne å sette seg inn i partienes politikk før de går og stemmer?

…På den annen side, kanskje skal man ikke dømme for hardt heller. Høyre og FrP (spesielt Høyre) sin strategi før valget var jo tross alt å prøve å legge så nært opp til det bestående som mulig. Selge seg inn som “same, but different”: stø kurs, bare i en annen farge. Man kunne jo lett få inntrykk av at de i det store og det hele ikke hadde tenkt å gjøre så mange endringer. Hvis man bare leste slagordene på T-banestasjonene, er det kanskje ikke så rart at man stemte på Høyre. Men uansett. [Digresjon slutt]

Det jeg IKKE forstår, er hvorfor velgerne, når de først skal ta avstand fra regjeringspolitikken og flykte fra Høyre, velger å gi oppslutning til det partiet som politisk ligger desidert nærmest partiet de flykter fra. Jeg snakker så klart om Arbeiderpartiet. Det er jo ikke rasjonell oppførsel i det hele tatt.

Meningsmåling

Nyeste meningsmåling, fra 8. november: http://politisk.tv2.no/spesial/partibarometeret/

Jeg mener… Altså, JA, Jonas Gahr Støre har snakketøyet i orden. Jeg skjønner at han innbyr til tillit og lojalitet, og er en samlende lederskikkelse. Det var jo derfor han ble leder. Men han sier jo absolutt ingenting av substans.

Og joda, Arbeiderpartiet scorer masse poeng ved å være synlig på å snakke om det usosiale statsbudsjettet og negative konsekvenser for arbeidstakere. Men ærlig talt. Skal man virkelig snakke om sosial politikk, fins det langt mer ambisiøse partier enn AP. Og skal man begynne å snakke om nesten alle andre politiske områder, er AP og Høyre tilnærmet like i nesten alt, bortsett fra i hvor stor grad de bruker ordene “marked” og privatisering”:

Ta klimapolitikk. På Zerokonferansen i dag, var Jonas og Klima- og miljøminister Tine invitert for å diskutere klima og miljø.

De sa omtrent akkurat det samme. Det var ingen diskusjon, mer en konkurranse i å snakke om viktigheten av teknologiutvikling, næringsvirksomhet, transportutslipp og ambisiøse internasjonale klimamål. Og ikke minst å unngå å nevne utfasing av petroleumsvirksomhet for enhver pris. Elefanten i rommet var så stor at hele salen kjente på trykket.

Tine og Jonas

Tine og Jonas på Zerokonferansen. Bilde lånt fra Zero, foto: Marius Nyheim.

Det er helt bortkastet å invitere disse politikerne til å diskutere klima. De bruker opp sin egen og andres tid på å si meningsløse ord. Hverken Høyre eller AP har noen som helst plan om å gjøre de klima- og miljøtiltakene som virkelig trengs for å forhindre en klimakatastrofe. Og det er rett og slett helt hårreisende dårlig når vi snakket om Norges to største partier.

Så hvorfor i all verden gir velgerne dem tillit? Man skulle jo tro de lærte leksen sin etter valget, og faktisk ville gi oppslutning til noen av alle de småpartiene som står for en reell endring i politikken, men neida. De velger heller å rømme fra ett uambisiøst parti til et annet.

Er det gammel vane, godtroenhet eller gidder folk bare rett og slett ikke sette seg inn i hva partiene faktisk mener? JEG SKJØNNER DET IKKE. Men det gir ikke akkurat noen grunn til optimisme på demokratiets vegne.