Konsertnerver

 

Om få dager skal jeg og mitt nye orkester spille konsert – to nyttårskonserter i Bærum kulturhus. Masse wienervalser og greier. Hjelp!

_DSC0349

Jeg gleder meg altså, men det er bare noen stykker som jeg rett og slett ikke får til. Det er supervanskelig! Spesielt dette her, Rosenkavalieren til R. Strauss:

_DSC0351

De røde ringene er nøkkelskifte, her veksles det nemlig mellom f-, c- og g-nøkkel over en lav sko. Enkelte steder skal man spille så lyst at jeg sverger det er fysisk umulig å gjøre på en cello. Hvorfor har så mange komponister en så stor trang til å lage musikk som på død og liv må prøve å fornekte fysikkens lover?

Ørten kryss og b-er, og toneartskifte hver tredje linje gjør ikke saken bedre. Det høres kanskje ikke så vanskelig ut, men det kan jeg love at det er. 

Vi får bare håpe jeg ikke høres så godt der jeg kommer til å gjemme meg på cellorekken. Heldigvis kan jeg trøste meg med at jeg ikke skal spille alle stemmene alene, sånn som han her gjør. OMG, mad skills.

Innimellom konsertnervene blir det en del kos også. Foreløpig syns jeg jeg lever veldig bra opp til nyttårsforsettet om å gjøre masse hyggelige ting, og helgen var kjempetrivelig! På fredag kom Kjerstin og Reidun på besøk, og vi så på film og strikket mens vi spiste opp restene av julekakene. Nam :) Like før hadde jeg og Martin spist opp resten av pinnekjøttet til middag også, så nå kan vi vel si at julen er ferdig på ordentlig.


Og i går var jeg og guttene godt plassert i sofaen hele kvelden og spilte rollespill.

_DSC0343_DSC0344

Rollespill er jo en av de tingene som er veldig gøy, men som man gjør altfor sjelden. Kanskje vi klarer å øke frekvensen litt i 2016?

P.S. Markene i markkomposten er der ennå! I hvert fall har ingen av dem rømt. Men jeg lurer litt på om de forsvinner nedi der. De er veldig vanskelig å finne, i hvert fall, graver seg kanskje ned på bunnen? Snakker vi massedød? Skulle da ikke tro det. De har da fått god mat å spise Men jeg syns det går litt sakte framover, det er jommen ikke mye potetskrell og kaffegrut de kan få om gangen om de skal klare holde tritt!

Hei 2016!

Shit, det er et nytt år allerede! Hvor ble høsten av?

Syns det bare var et par uker siden jeg kom tilbake fra Etiopia og det var lenge igjen til jul. De siste månedene har tiden rett og slett bare flydd forbi, og jeg har flydd med den. Høsten gikk med til jobbing, klimaforhandlinger og å komme seg i hus i ny leilighet. Men nå når det nye året har begynt, kjenner jeg at jeg er veldig glad og veldig klar for det. Jeg tror dette året blir skikkelig fint, og fullt av gode minner!

_DSC0175

Julen har vært skikkelig deilig med noen gode og avslappende dager hjemme i Nordfjord, og de første dagene av det nye året har vært fantastisk. Nyttårsaften ble en ordentlig søskenfeiring i leiligheten i Oslo, og vi spiste et herlig måltid med pinnekjøtt og karamellpudding. Første gang jeg har laget pinnekjøtt helt selv, og det gikk jo kjempebra! Og Reidun sin karamellpudding ble helt himmelsk. Karamellpudding er en helt genial dessert egentlig. Søt og god, men ikke for mektig, og glir lett på plass mellom alt det andre i magen. Veldig praktisk :)

De to første dagene i januar er blitt brukt til å gjøre utelukkende hyggelige ting og slappet av. Martin har feiret jul i Trøndelag og kommer ikke tilbake før på mandag, så jeg har hatt masse kvalitetstid helt aleine og tilbragt uforskammet mange timer i sofaen med filmer og strikketøy. Har også fått gjort en del småting i leiligheten som er blitt utsatt en stund, og fått ryddet litt. Veldig deilig å starte et nytt år med ting litt mer på stell enn de var før.

Ikke minst har Reidun og jeg bakt lefser! Snakk om å starte 2016 med stil. Reidun hadde kjøpt en ny, stor og fancy takke som bare ropte etter å bli testet ut, og i går lagde vi ordentlige, kjempegode farmorlefser, to forskjellige sorter. Siden ingen av oss er drevne lefsebakere, var vi veldig spente på hvordan det kom til å gå. Det var ikke bare bare å klare å kjevle leivene store nok, eller få dem på takken uskadet. Men resultatet ble så bra at jeg tror at til og med farmor ville blitt imponert. *Stolt!* Nå når vi vet at det funker, håper jeg vi får bakt en god del til i løpet av året. Det vi bakte denne gangen var bare noen små prøveporsjoner, og disse lefsene får definitivt bein å gå på. Man må gi bort det meste, hvis ikke sitter man bare og spiser opp alt selv. Haha. Jommen bra det da er perfekte gaver å gi bort til alle anledninger, og mye mer fornuftig enn ubrukelig nips!

_DSC0224

I dag har jeg gjort unna noen småærender, postet en hyggelig pakke i posten, leitet fram symaskinen min fra glemselens hylle (mer om det kommer) og tatt et steg nærmere å gjøre noe jeg har planlagt ganske lenge, nemlig å lage min egen markkompost. Den prosessen har ikke gått fort akkurat, siden jeg først begynte å tenke på det for mange måneder siden, men i dag har jeg i hvert fall funnet noen bokser jeg kan ha den i. Kjøpte noen resirkuleringsbokser på Clas Ohlson som er små nok til å passe på kjøkkenet,  som jeg håper kan funke. Prøvde å kjøpe mark også, men det var helt utsolgt i butikkene jeg var innom (levende mark er visst ikke en overskuddsvare i begynnelsen av januar), så da må prosjektet vente litt til, til jeg har fått tak i dem. Men forhåpentligvis får jeg kommet i gang snart sånn at jeg har litt god jord klar til balkongplantene skal ut til våren. Har aldri prøvd å ha hverken kompost eller balkong før, så det blir spennende. :)

Forøvrig, hva ellers? Dette var middagen min i dag: (deilig med litt luksus-hverdagsmat etter all julematen!)

_DSC0232

Her er min fine nyttårs-blomsterbukett som lyser opp i stuen og har gjort meg ekstra glad de siste dagene:

_DSC0176

Og her er nyttårsforsettet mitt for 2016. Syns jeg har hatt en god start med å leve opp til det, i hvert fall!

_DSC0219

Godt nyttår!

 

Snart Norge!

Det er lørdag, og nå er det bare tre dager igjen til jeg reiser hjem fra Etiopia! Juhu! Flyet går ti over midnatt natt til onsdag, og jeg lander i Oslo midt på dagen. Herreguud, det skal bli godt å komme hjem!

Jeg skjønner meg ikke helt på folk som er borte fra Norge i mange år i strekk. Folk som jobber på ambassadene eller i NGO-er for eksempel, og er utplassert noen år her og noen år der. Jeg mener, det er jo veldig imponerende det mange av dem gjør, og jeg skulle ønske jeg kunne ha vært rundt omkring i verden og arbeidet for utvikling eller menneskerettigheter i en eller annen hardcore organisasjon. Men jeg er rett og slett bare for glad i Norge til å være lenge borte.

Disse fire ukene har vært kjempevanskelige, for jeg har hatt sånn hjemlengsel. Greit nok, det kan nok ha hatt noenting å gjøre med at jeg stort sett har vært her helt alene, og at det ikke har vært mye å gjøre på kveldene bortsett fra å sitte alene på hotellrommet, men det har bare nok en gang blitt så tydelig for meg hvor mye jeg har å være glad for hjemme. Vennene mine, kjæresten min, en helt ny leilighet som bare venter på å bli ferdig innredet, norsk natur, elektrisitet, vann i springen, å kunne gå ute om kveldene uten å være redd. God mat laget på akkurat den måten jeg vil ha den, norsk melkesjokolade, høstvær og strikketøy, pinnekjøtt på julaften (å du, som jeg gleder meg til jul!), lukten av havet. Å kunne leve i et likestilt samfunn hvor kvinner er selvstendige og blir respektert. Mye å sette pris på!

Den siste uken har jeg vært i Addis, og det har dog vært en stor forbedring. Jeg kom hit på mandag kveld etter en 11 timer lang humpete busstur fra landsbygden, og da jeg ankom hotellet var det som å komme til himmelen. Jeg var svett og sliten og kjempesulten, men på hotellet var det både god mat, et rent og innbydende bad, og en kjempebehagelig seng (en stor forbedring fra hotellet jeg kom fra). Jeg tror jeg sov 10 eller 11 timer den natten. Digg! Denne uken har jeg også fått hatt det litt hyggelig med andre mennesker, og møtt noen mer eller mindre tilfeldige venner og venners venner som befinner seg i Addis. Så vi har vært ute og spist på restauranter, vært på hjemmebesøk hos en som er praktikant på ambassaden (forøvrig helt sykt hvilken standard det er på boligene ambassadefolka bor på – her går det maaange penger!) og hatt mange gode samtaler. Utrolig hvor mye man setter pris på menneskelig selskap etter tre uker nesten alene.

Det er dessverre fremdeles ikke verdens beste nett her, så foreløpig kommer det ikke noen bilder. Men snart :)

De siste dagene har, foruten å lese, transkribere intervjuer, følge med på hva som skjer med statsbudsjettet der hjemme, slappe av og sove, gått med til å drømme meg bort i alt jeg vil gjøre når jeg kommer hjem. Har lest de nyeste restaurantanmeldelsene av Oslorestauranter (tror Arakataka blir neste!), bestilt frisørtime hos økologiske Balanzera (har ikke gått til frisøren på flere år), og bestilt noen miljøvennlige artigsaker hos Agent M (økologisk deodorant, bambustannbørste og noen ark med bivokspapir jeg tenkte jeg skulle prøve ut), som forhåpentligvis ankommer ikke så lenge etter at jeg har kommet hjem. Og noe av det første jeg skal gjøre når jeg kommer hjem, er å lage et ordentlig godt, HJEMMElaget måltid, bake brød, drikke godt øl og god whisky, gi kjæresten min et stort nuss, finne fram strikketøyet og se alle Downton Abbey-episodene jeg har gått glipp av mens jeg har vært borte. Og SÅ skal jeg feire bursdag :D

Jul

Julen i år var spesielt koselig, syns jeg. Jeg hadde gledet meg til å komme hjem til jul i mange uker, og spesielt i adventstiden var det slitsomt å være i Trondheim og ha eksamener når normale mennesker var hjemme og pyntet til jul og koste seg med familien. Det var utrolig deilig å komme hjem til Bergen. Kanskje har jeg bare blitt enda mer glad i byen etter at jeg flyttet derfra, og fikk den litt på avstand. Nå er det i hvert fall alltid fint å komme tilbake. Fjellene, sjølukten, gatene i byen og alle de kjente stedene gjør alltid at jeg føler at noe faller på plass.

I tillegg var det fint å ha familien samlet igjen. Man glemmer visst hvor lang tid det går mellom hver gang alle er sammen. Men jeg tror at det at man er lenge vekke fra hverandre, gjør at man setter mer pris på den tiden man får sammen. Vanligvis er det å komme hjem slitsomt, fordi man har lyst til å rekke over så mange venner og kjente som mulig, men nå var jeg veldig fornøyd med å bare sitte hjemme, spille spill, spise mat, varme meg foran peisen, se på gamle Road to Avonlea- episoder og strikke. Kjerstin og Reidun lærte meg å flettestrikke – en ny teknikk jeg sikkert kommer til å benytte meg av i framtiden – og å hekle. Hekling har jeg aldri gjort så mye av, men jeg husker at farmor alltid pleide å sitte i stolen sin på kjøkkenet i Nordfjord og hekle duker av tynn rød eller hvit tråd. Jeg begynner å få øynene opp for alt det gøye man kan hekle! I år skal jeg prøve å se om hekling på forelesningene gjør at jeg klarer å holde meg mer våken. :)

Noe av det første vi gjorde etter at jeg kom hjem, var å bake.

Jeg pleier ikke spise så mye julekaker, men peppernøttene og de svenske småkakene er alltid gode.

Vi pyntet treet (og dokumenterte det nøye):

Vi spiste frokost:

Og pinnekjøtt!

Åpnet presanger…

og spilte spill.

Alt som skal til for å få en perfekt jul, med andre ord <3

Verdens største oppfinnelse

Det er ikke hjulet, ikke mobiltelefonen, og i hvert fall ikke ostehøvelen. Den viktigste oppfinnelsen noen sinne laget er uten tvil nesesprayen.

Det er kanskje det eneste i hele verden jeg virkelig ikke kan leve uten. Tenk hvordan det må ha vært å være forkjølet før nesesprayen ble oppfunnet. Det er helt forferdelig å være så full av snørr at man ikke får puste, spesielt om natten. Nå, hvis man er fullstendig tett i nesen, kan man bare spraye med litt nesespray, også forsvinner det med en gang! Works like magic.

Helgen har vært jobbehelg med morsomme mengder febernedsettende. Det er ikke så travelt på Brukbar for tiden, fordi alle er opptatt med eksamen. Dette bildet syns jeg var utrolig koselig. Det er akkurat sånn en søndag skal se ut. En god krok å sitte i, noe å drikke og en skikkelig stor bok. Jeg må begynne å ha flere sånne søndager.

Statistikkeksamen tror jeg gikk veldig dårlig, noe som er kjempefrustrerende. Det faget har jeg jobbet ordentlig mye med, og jeg kan det ganske godt, noe jeg ikke alltid kan si om fagene jeg tar. Men på grunn av en feiloppfattelse, eller en misvisende oppgave kanskje, brukte jeg kanskje en time på å regne ut svaret med en feil test, så da var hele eksamenen bortkastet. Neste eksamen er om to dager, og det er et veldig spennende geografifag om befolkning og ressurser. Akkurat nå er jeg så forkjøla at jeg har mest lyst til å bare sove fram til jul, ligge trygt under dynen og slumre til lyden av uendelig mange episoder med Sex and the City, men nå må jeg bare skjerpe meg og repetere pensum for å få banket mest mulig inn.

Ola hadde bursdag på fredag, forresten! Jeg har et veldig fint maleri i stuen av R. Casaro, som han liker veldig godt. Han fikk en kopi til seg selv.

En kunstner som er verdt å sjekke ut, Renato Casaro.

I går var det også juletrefest med FK. Det var herlig mat, herlige mennesker og et juletre som hang opp-ned fra taket. Jeg var så tett i nesen at jeg ikke kunne smake maten, men sånn så den i hvert fall ut:

Jeg gleder meg bare mer og mer til julaften! Pinnekjøtt er det beste i hele verden. Nam nam.