Pulsvarmere og kaffesopp

Du trodde kanskje du leste “kaffekopp”, men nei, det står faktisk kaffeSOPP.

Kaffegrutens bruksområder er nemlig mange, og en av dem er å være et ypperlig utgangspunkt for soppdyrking. Har jeg blitt fortalt. Så sånn ser det det nye eksperimentet på kjøkkenbenken ut:

_DSC0511

Og sånn skjer det: Man blander en liten mengde soppsporer med fersk kaffegrut og lar det stå et par dager. Når blandingen er blitt hvit og soppkulturen har fått liv i seg, tilsetter man litt og litt mer kaffegrut med jevne mellomrom.

Når boksen er helt full, tar man av teipen som dekker for hullene, og så skal ideelt sett soppen vokse ut av disse. Soppen vokser nemlig når den for tilgang til lys og luft.

_DSC0512

Boksen fikk jeg for en stund siden av Kjerstin, sammen med en liten pose sporer til å starte med. Den første kultiveringen gikk dessverre ikke så bra, fordi blandingen ble infisert med muggsopp. Vanligvis tror jeg at soppen skal klare å overvinne truende bakteriekulturer, men tydeligvis gjorde jeg noe feil. Så da prøver jeg igjen!

Denne gangen fikk jeg kjøpt en stor pose med sporer av Siri som driver Gruten, så da har jeg forhåpentligvis nok til et par forsøk og kan teste ut hva som funker best.

Det store spørsmålet er imidlertid: kan jeg putte sopp-grutenblandingen oppi markkomposten etter at den er “avblomstret”, eller kommer den bare til å gjøre sopp ut av hele komposten min? Marker skal jo visstnok være veldig glad i gruten, og det hadde jo vært flott å kunne få absolutt maksimalt ut av den, men jeg vet ikke. Noen som har peiling?

Ellers tenkte jeg å vise fram et par pulsvarmere jeg har strikket (riktignok to par, ett med og ett uten perler). Designet er fra Levina og garnet er Marigarn fra Telespinn. Kjempedeilig garn! Og både kortreist og bærekraftig :)

_DSC1772

De var enkle å lage, også med perlene. Det var bare å træ på alle på tråden først, og så putte en og en inn i strikketøyet. Veldig lett, og perlene gjør faktisk en stor forskjell. Det blir litt mer pyntet. Kan være gøy å gjøre liknende ting på andre klesplagg.

_DSC1773

Perleparet har jeg beholdt selv, mens det andre gikk til Kjerstin i julegave. Ganske passende, siden det var hun som ga meg garnet for et par år siden :D Endelig kom det til bruk!

_DSC0121

P.S. Medieåret 2016 er endelig kommet godt i gang, og de siste dagene har jeg og andre folk i Spire hatt to kronikker på trykk: en i Nationen i helgen om hvorfor vi trenger å begrense kjøttforbruket og tenke mer bærekraft, og en i Vårt land i dag hvor vi kritiserer flere stortingspartier for å satse blindt på en frihandelsideologi som ikke virker. Kult! Jommen mange flinke og dyktige folk i Spire. :)

 

 

 

Advertisements

Å kjempe mot dem som burde støttet

Noen ganger er jeg ekstra stolt over å være leder for Norges beste organisasjon. Forrige uke var en veldig bra Spireuke med tre kule arrangementer i Oslo. Noen perioder er travlere enn andre, og når de aktive i Spire trår til, er det helt sykt hvor høyt aktivitetsnivået kan være.

På tirsdag hadde lokallaget kurs om fermentering av mat og drikke. Flinke Anna øste av sin ekspertkunnskap for alle som hadde meldt seg på. Syns det er utrolig spennende og bra at stadig flere, og ikke minst flere unge, begynner å bry seg om å lære om tradisjonsmat og har lyst til å bruke rene råvarer i matlagingen, og at vi kan bidra til å spre den interessen. Det at vi handler og  spiser mat hver eneste dag er  tross alt det vi mennesker gjør som har mest å si for tilstanden til kloden. Det er ikke likegyldig hva man velger å handle og putte på matfatet!

På onsdag var det oljefondebatt på Kulturhuset med stort oppmøte. Der var ikke jeg, fordi jeg prøver å være flink til å prioritere å dra på orkesterøving nå når jeg først har begynt å spille igjen. Men de som var tilstede sa det var veldig bra.

Og sist, men ikke minst: lørdagens kampanjelansering og filmpremiere av den enestående dokumentaren The Climate Diaries! Cinemateket var nesten fullt av folk som hadde kommet for å se Julia sin fabelaktige nye film, som Spire nå har lagt ut på Norgesturne med. Filmen var både sterk og tankevekkende, og ikke minst var det fantastisk å få høre hovedpersonen selv, Kisilu fra Kenya, prate til forsamlingen. Filmtraileren kan ses her.

_DSC1967_DSC2020

I kveld har kampanjen hatt filmvisning i Bergen, og skal de neste to ukene reise videre rundt i landet. Etterpå skal vi ta med Kisilu til Paris for å sørge for at de som deltar på klimaforhandlingene får høre hans stemme og historie.

Det er ganske utrolig å tenke på at omtrent alt Spire gjør og får til skjer på frivillig arbeidsinnsats. Jeg er ganske sikker på at det ikke fins en eneste norsk organisasjon som er skryte på seg å være mer kostnadseffektiv. Spire får til så vanvittig mye kult på ekstremt få midler og bare en fast ansatt. Folka som engasjerer seg og bruker store deler av sin fritid i organisasjonen er noen av de flinkeste, mest kunnskapsrike og mest dedikerte jeg vet om. De bruker bachelor- og masterstudiene til å kanalisere kunnskapen inn i organisasjonen, og når de går ut i arbeidslivet, er de noen av de beste folka en arbeidsgiver kan trakte etter. De bruker kvelder, helger og ferier på å jobbe for å endre verden til det bedre. Jeg tror nesten ikke det fins noen grense for hva de kan få til om de bestemmer seg for det.

På samme tid blir jeg utrolig trist av å tenke på at organisasjoner som Spire må slite så mye for å overleve. Nå er vi igjen i limbo etter at statsbudsjettet ble lagt fram, og vi må igjen mobilisere og kjempe det vi kan for å sørge for at vi har bittelittegrann midler til å kunne drive videre til neste år. Vi har alltid vært på et eksistensminimum med få forutsigbare midler, og nå ser det til og med ut til at mesteparten av dem vil forsvinne. Jeg aner ikke hva som vil skje med oss da.

Hvorfor syns ikke politikerne at arbeidet vårt er verdt å bevare? Hvorfor vil de ikke at unge idealister skal kunne spre engasjement og skape en bedre verden? Hvorfor ser de ikke at arbeidet vi gjør bidrar til å forme kunnskapen framtidens ledere trenger for å ta gode valg? Hvorfor vil de ødelegge noe så bra?

Da statsbudsjettet kom, ble jeg så sint at jeg fikk lyst til å skrike og grine og kaste ting i veggene. Vi skulle brukt all energi på å kjempe mot klimaendringer og urettferdighet, men nå må vi istedenfor bruke energien på å kjempe mot staten for å rettferdiggjøre at vi er til. Regjeringen jobber målrettet for å raserer og høvle over alt det arbeidet som gjøres av frivillige organisasjoner, som bidrar til at samfunnet vårt blir så mye bedre og rikere. Politikerne driter i dugnadsånden og all den innsatsen nordmenn gjør for å bidra til noe større enn seg selv. Jo mindre folk vet og jo mindre folk engasjerer seg, jo bedre er det.

Jeg har brukt mesteparten av mitt våkne liv de tre siste årene på Spire. Akkurat nå vet jeg ikke om vi i det hele tatt har en organisasjon å jobbe for til neste år. Ikke med mindre vi finner noen penger og en god haug med nye medlemmer før året er omme.

Høydepunkter fra oktober

På tross av at oktober som regel både er den travleste og den kjipeste måneden sånn jobbmessig (mye jobb med statsbudsjett, som regel alltid en eller to store pengesøknader som skal inn, og samtidig mange andre oppgaver som skal gjøres), er det også den fineste måneden sånn utenfor jobb. Det blir kaldere, luften blir frisk og kjølig på en helt spesiell måte, og naturen blir full av farger. Man får bare lyst til å gå ut og kose seg, samtidig som all skjønnheten gjør at man blir inspirert til å være kreativ og lage ting (sånn er det i hvert fall med meg). Og ikke minst kan man kose seg med masse god høstmat!

Her er noen av høydepunktene fra oktober som jeg ikke har rukket å legge ut på bloggen før nå :)

Det første som skjedde etter at jeg kom hjem fra Etiopia, var at Spire arrangerte MatBeat, et stort arrangement, på Blå. Kvelden ble kjempebra! Her er to bilder fra konsertene med superflinke Nora Konstanse og Broen.

_DSC1685 _DSC1695

Blide Spirejenter på stand :)

_DSC1710

På bursdagen min var vi ute og spiste middag på Süd-Øst. Det nevnte jeg tidligere, men jeg la ikke ut så mye noen bilder av maten (og jeg liker jo en skikkelig matporno-tilhenger), så her er noen glimt fra den middagen.

_DSC1713

Skikkelig digg sashimirett til forrett!

_DSC1716

Fisk og hummer i currysaus. <3

_DSC1720

Spicy salat med marinert indrefilet.

_DSC1721

Og ikke minst dessert heaven! NAM!

_DSC1725

Deretter var det bursdagsfest! Her er det kakelaging på gang :)

_DSC1726

Ostekake, det beste i verden (bortsett fra pinnekjøtt).

_DSC1734 _DSC1736

Bilder fra en søndagstur langs Akerselven i solskinnet.

_DSC1749 _DSC1751 _DSC1754

Samme søndag hadde de fine jentene i matutvalget i Spire stand sammen med Holisten, en knallbra heløkologisk butikk på Mathallen. Det var skikkelig trivelig å komme innom og hilse på! Matutvalget har laget en kjempebra kokebok med oppskrifter og tips til hvordan man kan lage mer miljøvennlig og bærekraftig mat, så denne dagen stod de og delte ut boken og smaksprøve på rødbetsjokoladekaken fra boken. Det ble en stor suksess :)

_DSC1756 _DSC1759 _DSC1761 _DSC1764

Og forrige uke tok en gjeng av oss turen til Asker for å besøke fine Maria og spise deilig middag. Supertrivelig kveld, og en kjempefin avrunding på oktober måned!

_DSC1799 _DSC1801 _DSC1808

Det skal vel godt gjøres, men håper november kan leve opp til dette :)

Mellom slagene

I går var siste dag av orkesterkurset, og vi avsluttet med storslagen konsert i operahuset i Eid og påfølgende festmiddag for alle kursdeltakerne.

Her er bilde fra generalprøven vi hadde tidligere på dagen:

I dag har vært restitusjonsdag etter en intens languke. Jeg har tatt et bad, ligget på sofaen som slakt i flere timer og nullstillet meg ved å høre meg gjennom hele konsertprogrammet på Spotify. Sjostakovitsj sin 12. symfoni har gått på repeat i hjernen i flere dager, så da er det like greit å høre gjennom den ordentlig.

Fingrene er ømme og skuldrene stive, men jeg er i null tvil om at dette desidert var verdt både pengene og all tiden med øving.

Det er merkelig hvordan man gang etter gang gjenoppdager gleden ved musikk. Jeg har virkelig savnet å spille cello, og det er trist å tenke at jeg ikke har spilt på så mange år. Men man innser ofte ikke hva man savner før man finner det igjen, er det ikke sånn?

Å skape musikk sammen i et orkester hvor alle jobber drithardt for å få det til å høres bra ut, er virkelig noe for seg selv. Til sammen blir det ganske magisk, egentlig. Og nå har jeg jo ikke noe annet valg enn å fortsette. Til høsten, etter Etiopia, skal orkersterspilling bli et fast ukentlig innslag i hverdagen. Det har jeg bestemt. Og jeg gleder meg masse til det – å bli en del av noe. Bli kjent med og spille med andre som vil spille sammen bare fordi det gir glede.

Det har ikke manglet på fine folk i uken som har vært heller. Jeg føler meg veldig heldig over å ha møtt så mange nye mennesker fra hele landet, som har vært skikkelig fine og spesielle på hver sine måter. Et par har gjort ekstra inntrykk, og møtene med dem kommer jeg til å huske lenge. Heldigvis er ikke musikkmiljøet i Norge så stort, så mange vil jeg forhåpentligvis se igjen.

Nå er det snart siste natten på Skogtun i Nordfjord før noen nye og intense uker starter. I morgen tidlig drar jeg med båt for å reise innom Bergen og hilse på spirene der. Etterpå blir det en tur til Arendalsuka via Oslo (for å legge fra meg celloen), og seinere skal jeg reise til Molde for å delta som innleder på et seminar. Etter det blir det full rulle med Spire, feltarbeidplanlegging og ikke minst flytting (!) til vår nye leilighet før det bærer avsted til Etiopia. Puh! Det er bare å trekke pusten dypt og ta en dag av gangen med andre ord.

Men nå kan jeg i hvert fall begynne høsten fullt oppladet av ny inspirasjon og fine minner. Og et nyvunnet forsett for å høre mer på klassisk musikk :)

Sommer, mat og fine folk

Siste dag i juli! August er rett rundt hjørnet, og for min del er det slutten på den bedagelige og rutinefrie sommerhverdagen. Foran ligger noen heftige og intense måneder med jobbing, reising, flytting, studering og feltarbeid. Det blir travelt! Har allerede begynt å glede meg til jul. Heldigvis har jeg en helt fantastisk juli å se tilbake på når høsten slår inn for fullt:

I begynnelsen av måneden dro en fin gjeng med spirer på tur til Hovedøya og grillet. (Det var veldig fint vær nesten hele tiden, men det ble litt overskyet på slutten).

_DSC1089

Fine Trine hadde hatt sin siste arbeidsdag som organisasjonssekretær, og det måtte markeres. Utrolig koselig ettermiddag! Men det blir rart å ikke ha Trine på kontoret mer <3 Jeg har funnet ut at jo eldre jeg blir, jo mindre glad blir jeg i den typen forandringer. Helst skulle alle bare blitt værende der de var for bestandig. Men det hadde jo ikke gått det heller. Forandringer må vel til fra tid til annen, og det ender jo som regel opp med å bli minst like bra som det som var. (Men det må være lov å være litt misfornøyd en gang i blant også)

_DSC1092 _DSC1105

Så heldig man er når man bor i Oslo og kun er en timinutters båttur unna øy-idyll.

_DSC1108

Etter Hovedøya dro vi på det nyåpnede Brew Dog-stedet i Markveien. Meget bra, og skikkelig Italiastemning når man kan sitte utenfor på varme sommerkvelder.

Seinere den uken påspanderte jeg og Martin oss en bedre middag på Kolonihagen. Det var bare så vidt vi rakk det, for det var en av de siste åpningsdagene restauranten på Løkka hadde! Utrolig synd når sånne gode kvalitetssteder legger ned. Skulle jo tro det gikk an å ha heløkologisk restaurant på Løkka. Men det er vel vår egen feil, som ikke klarer å bruke stedene godt nok.

Uansett, det ble en helt fortreffelig kveld, og vi var veldig heldig å få Anna som servitør gjennom hele måltidet :)

_DSC1111 _DSC1112

Forretten var en deilig lakserett med reker og mye godt (jeg skal ikke prøve å late som om jeg husker alt det fancye som var på her).

_DSC1123

Til hovedrett var det kalvekjøtt. Nam!

_DSC1127

Og ostekake med salt karamellsaus og bringebærsorbet til dessert… OMG. Skulle ønske jeg hadde råd til å spise sånn mat hver eneste dag!

I midten av juli var det storstilt Spire-dugnad på Skral festival. Vi tilbragte fire dager i idylliske omgivelser utenfor Grimstad i konstant solskinn. Det er lenge siden jeg har jobbet på festival, og selv om det er hardt arbeid, syns jeg alltid det er veldig gøy. Festivalstemningen er liksom noe eget.

_DSC1149 _DSC1154

Og med så trivelige folk blir jo hver dag en fest :)

Og forrige helg var det feiring av leilighetskjøp med brettspill, boller og kakao sammen med Reidun, Knut Martin og Janne. Det var en ordentlig våt og regnfull dag, en perfekt innedag med andre ord. Sjelden luksus og ordentlig koselig!

_DSC1165_DSC1162 _DSC1163 _DSC1164

Nå er jeg ankommet Nordfjord og forbereder meg mentalt til en ukes symfoniorkesterkurs som begynner i Nordfjordeid i morgen. Det blir en spennende (og litt skummel) og noe uvanlig kickstart på august og høsten.

Ett år til <3

I går ble jeg gjenvalgt av den fantastiske gjengen her.

_DSC0329

Det betyr at jeg kan få bruke enda et år av livet mitt på å være leder for verdens beste organisasjon og bidra til verdens viktigste arbeid for å gjøre verden mer rettferdig og bærekraftig. Jeg er utrolig glad og stolt og rørt, og føler meg som verdens heldigste person <3

I dag sitter jeg og leser (…), og hører på koselig musikk. Har oppdaget Isbells, som er mykt og fint og passer bra akkurat nå. Tre dager igjen til eksamen. Vår. Sol.

_DSC0432

Flink pike-tilbakeslag

Mitt prosjekt med å bli mindre flink har gått på en smell. Jeg har vært altfor flink i det siste.

Forrige uke gikk med til Spirearbeid: søknadsskriving (vi har samlet søkt om over 500 000 kr denne uken!), møter, skriving av politiske innspill og leserinnlegg publisert i Dagsavisen, kakebesøk med KrF,

_DSC0224

flere møter, rapportskriving,

Rapportskriving på kontoret

og masse epostskriving. I tillegg til (litt) skolearbeid.

Den eneste fridagen min var på lørdag, hvor jeg endelig hadde tid til å gjøre masse husarbeid (!) og koble av på kvelden med nerding, type Dungeons and Dragons 3,5.

Huff og huff. Dette går jo absolutt ikke etter planen, Jeg kjenner stresset kommer sigende. I forrige uke demret det for meg at om jeg skal ha en masteroppgave ferdig til neste vår, må jeg faktisk gjøre feltarbeid snart, og om jeg skal unngå regntiden i Etiopia (som er der jeg har funnet ut at jeg vil gjøre feltarbeid), så må jeg reise seinest i mai (!). Huhei!

Og jeg som ikke har skrevet et ord på masteroppgaven.

Så nå føler jeg litt at jeg blir skvist fra alle kanter, egentlig. Men det fins da grenser for hvor mye man skal måtte gjøre. Fokus framover: pust, stress ned, gjør mindre, vær tøffere på å prioritere skolearbeid, koble av med andre ting.

Og jeg har planene klare. På søndag blir det strikkekveld. På lørdag blir det tegnedag, og på fredag blir det mer nerding. Helgen er allerede satt av til 100% kos. Jaaa. <3