Blå penjakke

Jeg har endelig strikket et plagg om passer! Hurra!

Vanligvis strikker jeg altfor store plagg (selv om jeg nå av og til har begynt å strikke prøvelapp!), bortsett fra de gangene hvor jeg har bestemt meg for å forebygge det, og dermed ender opp med å strikke for smått. Så det å strikke noe som faktisk passer er intet annet enn en liten sensasjon. Og nå er jeg veldig fornøyd!

Oppskriften er en oppskrift fra Garnstudio som heter Sweet as honey, med alpakkagarn fra Sandnes garn (jeg har endelig begynt å ta i bruk Ravelry-kontoen min, så om du henger der, kan du finne mer informasjon her).

Jakken begynte jeg på like etter jul, og selv om den er strikket med ganske tynt garn og pinne 2,5/3, så er det jo bare en fryd å strikke med så deilig garn. Mønsteret er med raglanfelling på skuldrene, og ellers en kombinasjon av vrangbord med fletter (bare to masker i bredden) og hullmønster. Det ser ganske delikat og pent ut.

På tross av mye greier, var den ikke så vanskelig å trikke. Man skjønner seg ganske fort på hvordan mønsteret er, og etter hvert trenger man nesten ikke se på oppskriften.

_DSC0634

_DSC0641

Ganske pent med mønsteret i ryggen. (Arbeidet er ikke blokket. Jeg vet jeg burde, men jeg gidder ikke)

Det eneste jeg har å utsette på resultatet, er at avstanden mellom knappene ble veldig ujevn, noe som ser ganske sløvt ut. Det er jommen ikke alltid lett å huske på å felle til de knapphullene på riktig sted alltid. Erfaring: bedre å måle og sjekke en gang for mye enn for lite.

I dag har jeg vært på orkesterøving, og på lørdag skal vi spille ny konsert. Denne gangen er det et lite og hyggelig kammerprosjekt, så absolutt ikke så mye stress som forrige gang, med to store og lange konserter med masse vanskelig stoff.

Selv om denne konserten er kort, er det skikkelig fin musikk vi skal spille. Blant annet Elegisk melodi av Odd Grüner-Hegge, en komponist jeg ikke hadde hørt om før. Veldig nydelig låt!

 

Advertisements

Pulsvarmere og kaffesopp

Du trodde kanskje du leste “kaffekopp”, men nei, det står faktisk kaffeSOPP.

Kaffegrutens bruksområder er nemlig mange, og en av dem er å være et ypperlig utgangspunkt for soppdyrking. Har jeg blitt fortalt. Så sånn ser det det nye eksperimentet på kjøkkenbenken ut:

_DSC0511

Og sånn skjer det: Man blander en liten mengde soppsporer med fersk kaffegrut og lar det stå et par dager. Når blandingen er blitt hvit og soppkulturen har fått liv i seg, tilsetter man litt og litt mer kaffegrut med jevne mellomrom.

Når boksen er helt full, tar man av teipen som dekker for hullene, og så skal ideelt sett soppen vokse ut av disse. Soppen vokser nemlig når den for tilgang til lys og luft.

_DSC0512

Boksen fikk jeg for en stund siden av Kjerstin, sammen med en liten pose sporer til å starte med. Den første kultiveringen gikk dessverre ikke så bra, fordi blandingen ble infisert med muggsopp. Vanligvis tror jeg at soppen skal klare å overvinne truende bakteriekulturer, men tydeligvis gjorde jeg noe feil. Så da prøver jeg igjen!

Denne gangen fikk jeg kjøpt en stor pose med sporer av Siri som driver Gruten, så da har jeg forhåpentligvis nok til et par forsøk og kan teste ut hva som funker best.

Det store spørsmålet er imidlertid: kan jeg putte sopp-grutenblandingen oppi markkomposten etter at den er “avblomstret”, eller kommer den bare til å gjøre sopp ut av hele komposten min? Marker skal jo visstnok være veldig glad i gruten, og det hadde jo vært flott å kunne få absolutt maksimalt ut av den, men jeg vet ikke. Noen som har peiling?

Ellers tenkte jeg å vise fram et par pulsvarmere jeg har strikket (riktignok to par, ett med og ett uten perler). Designet er fra Levina og garnet er Marigarn fra Telespinn. Kjempedeilig garn! Og både kortreist og bærekraftig :)

_DSC1772

De var enkle å lage, også med perlene. Det var bare å træ på alle på tråden først, og så putte en og en inn i strikketøyet. Veldig lett, og perlene gjør faktisk en stor forskjell. Det blir litt mer pyntet. Kan være gøy å gjøre liknende ting på andre klesplagg.

_DSC1773

Perleparet har jeg beholdt selv, mens det andre gikk til Kjerstin i julegave. Ganske passende, siden det var hun som ga meg garnet for et par år siden :D Endelig kom det til bruk!

_DSC0121

P.S. Medieåret 2016 er endelig kommet godt i gang, og de siste dagene har jeg og andre folk i Spire hatt to kronikker på trykk: en i Nationen i helgen om hvorfor vi trenger å begrense kjøttforbruket og tenke mer bærekraft, og en i Vårt land i dag hvor vi kritiserer flere stortingspartier for å satse blindt på en frihandelsideologi som ikke virker. Kult! Jommen mange flinke og dyktige folk i Spire. :)

 

 

 

Boblegenser

Et av plaggene som jeg nylig har blitt ferdig med å strikke, er Pickles sin boblegenser. Denne ble jeg helt betatt av første gang jeg så den, og tenkte at en sånn kul og elegant genser ville jeg også ha.

_DSC1861

Det var en genser som var gøy å strikke. Har ikke prøvd å strikke boblestrikk før, så det var gøy å prøve noe nytt. Også var det jo veldig lett, og krevde ikke mye oppmerksomhet. Det viktigste var å passe på at mønsteret ble riktig når ermene skulle på bolen, slik at det går opp med boblene.

boblegenser

Sånn endte den opp med å se ut til slutt!

_DSC0502

Den ble jo ikke helt som på modellen da. Som det ofte blir når jeg strikker, så ble den litt for stor, så den er ganske posete. Og så går den ikke like langt ned på magen, selv om jeg prøve å strikke den litt lang. Det kan nok ha noe med at puppene mine er litt store, så jeg passer ikke alltid like godt inn i proporsjonene til strikkestørrelsene. Alt i alt kunne den godt vært litt smalere og (kanskje) litt lengre. Men syns den ble helt fin likevel, jeg.

Kanskje jeg kan strikke en liknende en en annen gang, som er smalere og går helt ned på livet? Kunne sikkert vært fint med en mye lengre vrangbord nede, som kan være helt inntilsittende, før maskeantallet går ut når mønsteret begynner.

Kanskje! Får sette det på to-do-listen over framtidige prosjekter, som blir stadig lengre :)

P.S. Jeg glemte å si hvordan det gikk med konsertene jeg gruet meg sånn til. Vi spilte to konserter helgen for litt over en uke siden, begge for nesten fullsatte saler i Bærum kulturhus. Det gikk overraskende bra! Hvis man ser bort fra at jeg skamløst jukset meg gjennom de fleste av de vanskeligste partiene, og glemte å bla om til siste side (haha) på Donau-valsen til slutt (sidemannen min måtte hviske “bla!” før jeg skjønte hva som foregikk), så gikk det ganske bra. Ingen krise i hvert fall, så da må man si seg fornøyd :) Og vi så jo ganske proffe ut.

DSC_3856

Foto: Kjerstin Gjengedal

Konsertnerver

 

Om få dager skal jeg og mitt nye orkester spille konsert – to nyttårskonserter i Bærum kulturhus. Masse wienervalser og greier. Hjelp!

_DSC0349

Jeg gleder meg altså, men det er bare noen stykker som jeg rett og slett ikke får til. Det er supervanskelig! Spesielt dette her, Rosenkavalieren til R. Strauss:

_DSC0351

De røde ringene er nøkkelskifte, her veksles det nemlig mellom f-, c- og g-nøkkel over en lav sko. Enkelte steder skal man spille så lyst at jeg sverger det er fysisk umulig å gjøre på en cello. Hvorfor har så mange komponister en så stor trang til å lage musikk som på død og liv må prøve å fornekte fysikkens lover?

Ørten kryss og b-er, og toneartskifte hver tredje linje gjør ikke saken bedre. Det høres kanskje ikke så vanskelig ut, men det kan jeg love at det er. 

Vi får bare håpe jeg ikke høres så godt der jeg kommer til å gjemme meg på cellorekken. Heldigvis kan jeg trøste meg med at jeg ikke skal spille alle stemmene alene, sånn som han her gjør. OMG, mad skills.

Innimellom konsertnervene blir det en del kos også. Foreløpig syns jeg jeg lever veldig bra opp til nyttårsforsettet om å gjøre masse hyggelige ting, og helgen var kjempetrivelig! På fredag kom Kjerstin og Reidun på besøk, og vi så på film og strikket mens vi spiste opp restene av julekakene. Nam :) Like før hadde jeg og Martin spist opp resten av pinnekjøttet til middag også, så nå kan vi vel si at julen er ferdig på ordentlig.


Og i går var jeg og guttene godt plassert i sofaen hele kvelden og spilte rollespill.

_DSC0343_DSC0344

Rollespill er jo en av de tingene som er veldig gøy, men som man gjør altfor sjelden. Kanskje vi klarer å øke frekvensen litt i 2016?

P.S. Markene i markkomposten er der ennå! I hvert fall har ingen av dem rømt. Men jeg lurer litt på om de forsvinner nedi der. De er veldig vanskelig å finne, i hvert fall, graver seg kanskje ned på bunnen? Snakker vi massedød? Skulle da ikke tro det. De har da fått god mat å spise Men jeg syns det går litt sakte framover, det er jommen ikke mye potetskrell og kaffegrut de kan få om gangen om de skal klare holde tritt!

Steeking – min første strikkeklip

Jeg har kommet over en dørstokkmil! I overført betydning da. Rent fysisk har jeg ikke gått utenfor døren. Men! Jeg har endelig klart å grave fram min nydelige symaskin, som har fått stå ubrukt altfor lenge.

Denne skjønnheten fikk jeg i bursdagspresang av min altfor gavmilde kjæreste for et par år siden, og selv om jeg ble fantastisk glad, har det liksom tatt litt tid å begynne. Å starte å sy er litt som å starte et stort prosjekt – man må rydde tid i kalenderen, forberede seg mentalt og kjøpe inn det man trenger av utstyr. Men nå har jeg kommet dit!

Symaskinen var periodevis min beste venn i tenårene. Jeg sydde massevis av klær, og det var skikkelig artig. Etter at jeg flyttet hjemmefra for å studere, hadde jeg ikke tilgang på symaskin lenger, og da falt det liksom ut av vanemønsteret. Litt som cellospillingen. Men nå har jeg jo begynt å spille cello igjen og er veldig glad for det, og det er veldig fint å gjenoppdage gamle evner på flere områder.

Grunnen til at symaskinen kom fram nå, var at jeg måtte sy kantsømmer for å steeke et strikketøy. Kauni-skjørtet mitt har nemlig endelig kommet litt videre i prosessen. Haha. Dette er det mest evigvarende prosjektet noensinne. Men så lå det også urørt mesteparten av fjoråret før jeg fant det fram igjen i november. Nå er det klart til å klippes. Som tidligere beskrevet, har jeg strikket sammenhengende rapporter som skal deles opp, for så å fylle mellomrommene med en nøytral farge. Steeking heter det når man klipper opp strikketøy, noe som er vanlig å gjøre med for eksempel kofter, sånn som dette. Dermed kan man strikke rundt og rundt, og slippe å strikke mønster fram og tilbake (har strikket en jakke på den måten, det gjør jeg aldri igjen). Så sånn så det ut før klipp:

_DSC0237

Har aldri prøvd å steeke før, og det å skulle klippe i strikketøy er jo ganske fryktinngytende. Men så har jeg også hatt god tid til å grue meg, så nå var det faktisk ikke så skummelt lenger. Også kan man jo se masse på ulike videoer for å roe nervene, som for eksempel denne:

Så da tok jeg mot til meg.

Først sydde jeg med to sømmer på hver side av klipperanden, en rett og en smal sikk-sakk.

_DSC0242

Sånn så det ut etterpå. Ikke særlig vakkert, men det bør gjøre jobben med å holde maskene på plass.

_DSC0244

Så var det selve klippingen. Det gikk jo overraskende fint! Nå hadde jeg bare to masker i klipperanden (det som ikke er en del av mønsteret), og det funket bra til dette formålet, hvor jeg har en del å gå på i mønsteret. Men hvis man for eksempel skal sy kanten sammen med et annet tøystykke rette mot rette, og det er viktig at man ikke tar av selve mønsterstoffet, bør man ha flere masker å gå på.

_DSC0246

Resultatet var åtte ferdige mønsterrapporter!

_DSC0249

Nå begynner jobben med å finne ut hvordan jeg skal fortsette arbeidet. Jeg har ikke noe mønster, så designet av skjørtet er høyst eksperimentelt. Men klippingen er jeg i hvert fall fornøyd med! Greit å vite at det ikke var så skummelt som man skulle tro. :)

Strikkefestival

I går var det lørdag, og jeg hadde endelig fri etter enda en travel uke. Deler av dagen ble tilbragt på strikkefestival, verdens kanskje beste festivalkonsept (?), på Deichmanske hovedbibiliotek i Oslo.Ih! Krible-i-magen-så-fantastisk.

Etter å ha bodd nesten fem år i hovedstaden, er jeg ganske flau over å innrømme at jeg faktisk aldri har vært på Deichmanske før. Men bedre seint enn aldri. Det var i hvert fall et veldig flott sted, og spesielt flott fordi det var fylt til randen av invrige strikkere i alle aldre. Noe så herlig!

_DSC1885

Først tok jeg en tur innom Strikk og lytt, hvor strikkepodderne Marthe og Marthe leste opp dikt mens folk strikket. Dette er et enkeltstående konsept Deichmanske har gjort før et par ganger en kveld i ny og ne, men som jeg ikke har kommet meg på ennå. Men det skal jeg definitivt prøve å bli flinkere til å dukke opp på i framtiden. Det å sitte i et rom full av andre folk hvor alle sammen strikker mens man får høre på dikt og historier, er jo rett og slett bare helt herlig. Selv om alle sitter helt stille og lytter, føles det jo som om vi tar del i noe sammen, og man kan sitte og se på hva de andre rundt seg strikker på. Samtidig får man utvidet horisonten når det gjelder lyrikk og skjønnlitteratur, og hvor ofte setter man seg egentlig ned og leser dikt på egen hånd? Nesten aldri, i hvert fall for min del. Kudos til biblioteket som gjør sånne kule ting!

_DSC1883 _DSC1884

Oppe i bibliotekets andre etasje hadde strikkerne fullstendig tatt over. I hovedrommet var det strikkekafe, hvor folk satt og drakk kaffe og strikket og pratet. Det var en scene som ble brukt til litt forskjellig i løpet av dagen, og rundt omkring var det egne områder for workshops, stands og små kroker hvor strikkere kunne strikke i fred. Selv var jeg der alene, men det var null problem å sette seg ned på et tilfeldig bord og komme i prat med dem som satt der. Når alle er strikkere, er det alltid noe å prate om.

_DSC1886 _DSC1887

Det var også en egen markedsplass hvor man kunne kjøpe garn, oppskrifter og tilbehør. Selv pleier jeg ikke kjøpe garn med mindre jeg vet hva jeg skal bruke det til, så det ble ikke noen impulskjøp på meg. Men det var mye fint å se på, og masse inspirasjon å hente til framtidige strikkeprosjekter.

_DSC1890

Jeg syns det er veldig oppløftende å se at det blir et stadig større utvalg av norskprodusert garn og økologiske garntyper tilgjengelig. Garn har lenge vært av den langreiste og ikke-miljøvennlige sorten, men nå begynner det å bli flere valgmuligheter også for den bevisste strikker. Den ganske nye butikken Grünerløkka garn har for eksempel et godt utvalg av økologisk og miljøvennlig garn, og det var flere selgere på festivalen som solgte helnorsk ull. Det er bra! Når man først vil lage et fint plagg som skal vare og brukes lenge, er det fint å vite at man kan stå inne for råmaterialet som går inn i plagget, og at man kan bidra til mer bærekraftige produksjonskjeder fra start til slutt. Og Norge har masse bra kvalitet å by på når det gjelder ull, så her håper jeg absolutt at enda flere produsenter kommer på banen!

_DSC1891 _DSC1895

Alt i alt syns jeg strikkefestivalen var helt fabelaktig, og jeg håper virkelig det kommer til å bli arrangert flere ganger (det må det jo nesten, når det var så stor oppslutning!). Jeg var imidlertid dårlig til å utnytte alt festivalen hadde å by på, for det var masse spennende på programmet i form av kurs og workshops som jeg var for treig til å melde meg på. Så til neste gang må jeg absolutt få med meg noe av det også.

Selv strikker jeg akkurat nå på en genser med oppskrift fra Pickles. Kort boblegenser heter den, og den ser i hvert fall veldig fin ut på bildet. Bobleteknikk er sikkert kjent for mange strikkere, men det er første gang jeg prøver det ut. Syns det er en veldig morsom måte å strikke på, og det er gøy å lære noe nytt en gang i blant!

Garntypene er ren ull og angora, som er veldig mykt og deilig. Angora er laget av kaninull, og mye av angoraen på markedet er laget på en forferdelig måte hvor kaninen får revet av seg pelsen for at man skal få så lange fibere som mulig. Pickles sin angora skal være fra en produsent som ikke gjør det på denne måten, men kun klipper av pelsen slik at kaninene har en langt bedre dyrevelferd. Det er viktig å alltid spørre i butikken hvordan garnet er laget dersom man er usikker. Forbrukermakt kan endre på hele verdikjeder.

_DSC1857

Bare-kos-helg

ÅH, så deilig det har vært med helg!

Det beste som fins er å tilbringe tid med gode venner. Spesielt når man har hatt mange dager med mye arbeid, seine kvelder og lite hygge. Og ekstra spesielt når det er folk man ikke har sett på lenge. Denne helgen var full av kos og fine gjensyn <3

Lørdag var spillkveld med strikking, god drikke, langveisfarende gjester og Dixit, et spill jeg aldri går lei av. Det er full av kjempefine bilder man skal assosiere til. Hvert kort er et lite kunstverk i seg selv. Og så er det veldig artig å se hvordan de andre man spiller med tenker og assosierer på en helt annen måte enn en selv. :)

Kine Renate var på sjeldent besøk med kjæresten sin. Vi ser hverandre altfor sjeldent etter at hun flyttet hjem til Kristiansand, men da blir i hvert fall hver gang ekstra spesiell. Tenk, til neste år skal hun gifte seg! Det virker som det bare var nettopp at vi studerte sammen i Trondheim og frustrerte oss sammen over hvor håpløse guttene vi møtte var. Haha. Tiden går litt for fort, altså.

_DSC1814 _DSC1815 _DSC1819 _DSC1824

I går var det strikkekveld i heimen. Den første denne høsten! På høy overtid, men bedre seint enn aldri. Må sørge for at det blir et par kvelder til før jul, så jeg får laget noen julegaver i år også :)

Det var uansett superhyggelig. Det er så lett å undervurdere hvor fint det er å samles rundt et bord og drikke te og skravle mens man strikker, men det er jo faktisk noe av det fineste man kan gjøre. Samtidig er det kjempenyttig! Istedenfor å shoppe eller se på tv eller kaste bort tid og penger på ett eller annet, lager man heller plagg helt selv, som man blir stolt av og glad i. Og samtidig får man tilbragt tid med gode venner og hatt gode samtaler, noe det blir altfor lite av i den travle hverdagen.  Det er rett og slett bare mange skikkelige positive sider ved å gjøre håndarbeid sammen!

_DSC1841 _DSC1844 _DSC1847

Martin bidro med å prøvesmake gresskarpaien :)

_DSC1851 _DSC1853

Andrea strikket sin første sokketupp! Hurra!

_DSC1854

I går var det forresten en helt _fantastisk_ fin solnedgang! Var det flere som fikk den med seg? Tenk så heldig vi er som får oppleve så flotte naturøyeblikk.

_DSC1833

Nå har jeg endelig skrevet et statsbudsjettinnspill som har tatt altfor mange dager å bli ferdig med, så nå kan jeg sove med god samvittighet! Deilig å krysse av gjøremål fra listen og kunne konsentrere seg om nye ting.